Det var flott å ha verdenstrommen her i Sveits. Vi hadde en offentlig seremoni ute og en powerdance – sirkel i praksisrommet mitt.
Alle som var med var stort imponert av energien som kom ut av trommen: en balanserende og helbrendende energi som tok deltakere med mellom verdenene. Energien forandret oss og vårt forhold til oss selv, til Moder Jord og til medmenneskene. Forholdet ble helbredet.
Vi som var med.
Og de andre?
En journalist var med ved den offentlige seremonien. Hun skrev en beretning i avisen. Hun var vitne om at seremonien ikke bare var tull eller en drøm. Og hun bekreftet seremonien i avisen.
Noe lignende skjedde i sirkelen. Når det var en som danset var hele sirkelen vitne om at kreativiteten hadde funnet en vei ut av individuet og inn i realiteten.
Og: Når jeg skal gjøre et rituale med en klient har jeg betingelser. For eksempel må klienten ha med seg minst en vitne. Minst en som vet deretter at ritualet fant sted, at noe har skjedd.
Jeg er overbevist om at vi må skape en forbindelse mellom (ritualets eller seremoniens) virkelighet og realiteten. Med virkeligheten mener jeg den verden som oppstår etter virkningen regler. Og de reglene kan være immaterielle. Realiteten (latinsk ”res” = ting) er den verden som kan måles, veies, telles.
Vi trenger begge verdener til livet. Virkeligheten og realiteten.
Vi trenger vitner om begge verdener. Ikke bare om realiteten.
Gåååja
(kildevann)