På vei til Alternativmessa i Drammen, kjenner jeg på et unikt raseri. Ikke det at jeg ikke kan bli sint, men det får være måte på.

Saken var en intern diskusjon i familien - hvor jeg oppfattet at penger kommer i fokus - pris på stand kontra inntekter osv. I raseri slenger jeg ut følgende:
hvis penger kommer i fokus for meg, så slutter jeg å delta på alternativmesser, stopp - vi reiser hjem. Jeg har en gudegave og skal formidle det til de som ønsker "å komme til meg", uten å ha penger i tankene, hverken inntekt eller utgift! sjåføren blir stille, bare ser på meg og venter tålmodig på fortsettelsen - jeg har knapt trekt pusten, før tristheten har overtatt for sinnet. Tårene siler ned og ordene drukner - hvorfor skal det være slik? hvorfor skal jeg være nødt til å tenke økonomi? Når flommen har stilnet, kommer latteren - først øredøvende - så hikstende. Og vi fortsatte helt fram til Drammen. Satte opp standen og var såre fornøyd med tingenes tilstand lørdag. I løpet av søndagen dukket sårheten opp igjen - og tårene - jeg trengte engelens hjelp trodde jeg, og brukte penger både på engler og håndlesing. Etterpå kom det kunder til meg - de handlet og ble healet. Nå ser jeg penger som energiflyt - og jeg er minst en lærdom rikere.
Takk til alle jeg møtte på Alternativmessa i Drammen. Dere er alle Gude-gaver, og kan ikke prises med pengesummer.
Takk! moskus
