Sjaman.com – Forumarkiv

på www.video.google.com  kan en finne mye interessant.

noen anbefalinger:

musikk: "john coltrane", det er to konsertopptak på omlag 7 minutter stk. som "explorer of consciousness" finnes knapt hans make i musikkens verden...
for meg er det full renovering å komme inn i coltranes nådeverden. inger over, ingen ved siden. 

            "nusrat fateh ali khan" - 2 filmsnutter for de som liker denne ekstatiske sufimusikken. fantastisk..

          "john mclaughlin" - flere ting å velge i.  for alle gitarentusiaster bør jammen med bireli lagrene oppleves.  den er heftig! (låten er miles davis` gml "all blues")

          søker du på "wassolou" finner du populærmusikk fra mali, det bruker å være krutt. de synger til halsen åpner seg, mer eller mindre...(de ropesynger til du føler deg som en løve...anbefales før slitsomme rettsaker eller andre utmattende konflikter)

om sjamanisme kan jeg stort sett bare finne en kort filmsnutt der sandre ingermann reklamerer for en bok, og et lengre intervju med hank wesselman, en forfatter som praktiserer og underviser i disse tingene.

det finnes også et intervju med den gamle akademikeren huston smith. han har nok hatt slag eller noe for han snakker litt utydelig, men han gløder som en lampe og er virkelig en eksepsjonelt vakker gammel mann.

aah!  internett.....

musikk: "john coltrane", det er to konsertopptak på omlag 7 minutter stk. som "explorer of consciousness" finnes knapt hans make i musikkens verden...
for meg er det full renovering å komme inn i coltranes nådeverden. inger over, ingen ved siden. 

Hmmm.... Ikke engang Jaga Jazzist....?

jaga jazzist er nok flinke, men sammenlignet med coltrane (og dolphy ++) er det som de pirker i overflaten. som å sammenligne en larve med en sommerfugl.  (for meg - heldigvis finnes det ikke en "eu-standard" for smak...)

det er to opptak med den godeste john coltrane blant disse filmsnuttene.  et fra -63, husker ikke navnet, en klassisk jazzwalts med en fengende bluesmelodi. soloen til coltrane (på sopransax) er en av disse flygeturene som snur deg opp ned...
fantastisk.  og hele tiden står han som et fjell.

det andre opptaket er fra -65, et konsertopptak av balladen "naima".  et litt mer rolig og introvert stykke musikk, men coltranes improvisasjon speiler at to år er godt....får assosiasjoner til "trancemediumship".....ubeskrivelig intensitet....etterpå spiller han melodien igjen, helt tom i blikket......og går rett av scenen, mens bandet slutter av.

coltranes musikk har sterke elementer av fødsel, utrolig forløsende effekter. den rommer alt, i en setting av "jazzband 1960-årene", dvs piano, sax osv

coltrane reiser, han tar oss med til de merkeligste verdener....som regel bringer han oss trygt hjem, andre ganger er jeg ikke helt sikker. ..

har vært opptatt av coltrane (og det mysteriet hans musikk berører) lenge. hva er "cluet", hva er oppskriften...selvfølgelig er det andre som berører de samme strengene....
musikk en ikke kan være likegyldig til.

kjenner at jeg ikke er ferdig med coltrane, og tror kanskje jeg aldri blir det. det er helt greit.  blir ikke ferdig med luft og vann heller....på ei stund (forhåpentligvis)

nuvel.  takk for at du "satte meg i gang" .  bare å trykke på "repeat" 

Wow… Her er det entusiasme…….

Håper jeg ikke skuffer deg med å innrømme at det var først jeg hørte Jaga Jazzist jeg ble åpen for jazz…
Vokste opp med favoritter som Moodyblues, Jimi Henriks, King Crimson, Chicago, Genesis m.m. og nå mer trance som Faithless, Underworld, Vangelis ..
Har gjenoppdaget Vangelis album Oceanic… Helt ubeskrivelig, selv på høyeste volum er den like avstressende og opplevelsesrik , full av spennende kontraster…den får verden til å stoppe opp…………………………………… 

Sjelevenn

jepp, jeg skriver under...

hendrix har jeg alltid likt, føler at han går litt i samme gaten som coltrane når han er på sitt beste. intensiteten...

åååh, coltrane er som en eldre bror, en slags sjelens mentor, han "vet hvordan det føles"...

men: den gode musikken er den som får hjertet til å åpne seg, være seg sputnik, elvis eller coltrane...

det er bra og nødvendig at både smaken og baken er delt.

vet ikke hva det er med john coltrane...prøver å huske hans åndelige navn, "ogunde" eller noe...

det er ihvertfall klart at en fort får følelsen av at han er fylt av ånden når han spiller....kanaliserer krefter av no` slag, det strømmer...."denne gutten mener alvor", slik føles det...

coltrane, coltrane...

han var en konge

hør på de stille, lyriske stykkene hans, som "alabama" (som bygger under en av de dramatiske scenene i "malcolm X", filmen).  for en feeling, for en sans for forløsning..

mye av musikken hans har også en slags "nedbrytende" kraft, som om de stykker ting opp, tidvis slitsomt og krevende å lytte til..... men nesten alltid fylles rommet som oppstår med de vakreste ting....

han er et mysterium.

noen sier at hendrix, jim morrison ++ var "sjamaner".  for meg passer ikke den betegnelsen på noen av disse, de gikk fløyten i eget kaos... (men geniale kunstnere, bevares)
når det gjelder coltrane føles det som vi er betraktelig nærmere....likevel, betegnelser er begrensende. en genial og inspirert musiker, sterkt opptatt av mystikk og filosofi...

best å la musikken tale for seg selv..