Sjaman.com – Forumarkiv

spesiell link -

er dette "gud" eller "galskap" eller begge deler?

i slutten av det vel 10 minutters klippet er en kvinne filmet mens hun kommer i transe,
og - hevdes det - svelger ild fra et brennende trestykke.
 
 

Æ så på den film snutten i går. Den fikk meg til å gråte. Vet ikke helt koffår. Trur det har noe med undertrykking av kvinner å gjøre, det at æ gråt, altså.
Æ tror det e det samme om de hadde ropt jesus, mikkel, eller anna. Det som virker forløsende, e vel kansje at de får danse, tromme og skrike så mye de vil, uten at noen hysjer på dem, eller stopper seansen. Det gjør jo at man kommer i transe feks.
Dette e nu min mening om filmen. Det rørte iallfall noe i meg.
Så, takk.

Man kan alltids speile seg,
kommer smerten så vet man at det er "noe" der å jobbe med,
"gullkorn" det -for den selvutviklingsbevisste.

Må se dette jeg også,
kjenne etter,
blir det gråt...
eller latter... 
mon tro..

Denne filmen traff meg på flere måter.

Jeg syns det var fasinerende å se disse kvinnene, høre deres sang, tromming og dans.

Men jeg blir litt satt ut...kanskje til og med litt skremt, når denne transen setter inn.
Mulig jeg ser på det som å miste kontrollen, kroppen blir ugjenmkjennelig, det samme
med stemmen og faktene som følger med.

Kan hende jeg syns det er skremmende fordi jeg selv aldri har opplevd transe...
så vidt jeg vet.

Jeg tror nok det kommer av redsel for å miste kontroll over seg selv! 

Ble fasinert av trommene! Syns det var en herlig eggende rytme de fikk fram med bare hendene...
Skjønner godt de kom i trance...
Silva... Du fikk meg til å fundere over det å miste kontrollen... Kontrollen over hva?
For å gjøre ting som ikke anses å være "normalt"? Og hva er normalt i slike sammenheng?
Jeg hadde en følelse om at disse kvinnene tok vare på hverandre, ville hverandre vel, og stolte på hverandre...
Jeg hadde nok ikke vært så redd for å "miste" kontrollen i denne settingen. Sterkt å se!

Jeg vet ikke helt sjøl hva jeg mener! 

Men det virker litt skremmende  å miste kontrollen over kroppen.
Jeg må tygge litt på denne! 

Jeg ble en gang jeg var i Syria invitert med på en sufi-seanse. Som de fleste vet er sufiene et kallenavn på ulike mystikk-tradisjoner innenfor Islam. De utgjør også en avgjørende forskjell i forhold til kristendommen: de holder døra oppe til andre dimensjoner, de går i transe, virkemidlene er forskjellge mens målet er å slippe ut av ego-fella, smelte sammen med skaperen. Mange er blitt henrettet fordi de i transe har sagt at "Jeg er Gud".

Tilbake til Syria: 150-200 menn i et slags fabrikklokale ute i ørkenen, forbudt sermoni, det var sang og trommespill i kanskje en og en halv time før det skjedde noe: det ble båret inn knust glass fra lyspærer på store brett slik at de tilstedeværende kunne spise litt glass som en slags nattverd. Da dette var gjort ble det båret in en del sverd. Jeg hadde på forhånd fått tillatelse til å fotografere( dette var før-digital tid). Plutselig kom en mann i bar overkropp hoppende inn i den innerste ringen (jeg satt ved siden av sermoni-lederen), tok et sverd og begynte å stikke det inn i magen. Det var ganske underlig/skremmende å se sverdet komme ut gjennom ryggen. Mange menn stakk sverd gjennom kroppen, noen gjennom begge kinnene, en sidelengs gjennom en ganske stor mage....

Jeg benyttet anledningen til å ta bilder, folk stilte seg villig opp og poserte. Etterpå fikk jeg stille spørsmål til sermonilederen. Jeg husker han ba meg skrive om dem som siviliserte, ikke villmenn.

To uker etter, hjemme i Norge. Jeg hentet bilder på fotobutikken. Begge filmene helt svarte...

Året etter, ny tur til Syria, denne gangen med digitalt videokamera ( det var visst i år 2000). Samme dag vi skulle på sermoni ble dette kameraet stjålet. Jeg la ned dokumentasjons-prosjektet der og da, og tolket det slik at det ikke var meningen å vise det fram...

J

Takk for at du deler mester Jacobsen!  En utrolig historie. 

Silva: Skjønner hva du mener, fikk noen av de samme følelsene. Voldsomme greier.

Det kan virke som de mystiske, direkteerfaring-aspektene i religionene alltid er nært
beslektet med sjamanismen...(eg. er sjamanisme, bare med et annet navn)

Sjamanismen er som en konstant faktor, en mangehodet vei til overskridelse innebygd i
mennesket som et naturlig potensiale.

Vi er ikke dyr, vi er ikke gud, men gjennom sinnsoverskridelsen er det ikke lenger noen forskjell
Så blir mennesket både dyr og gud, dyreguden, gudedyret, alt og ingenting

"torstein":

  Det kan virke som de mystiske, direkteerfaring-aspektene i religionene alltid er nært
beslektet med sjamanismen...(eg. er sjamanisme, bare med et annet navn)

Denne oppfatningen forsterkes hos meg etterhvert som min innsikt øker...