Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har hatt mange rare opplevelser når det gjelder åndeverdenen. Og til sammen så har alle opplevelsene ledet meg til den veien jeg går nå i dag, og her skal jeg prøve å fortelle om de viktigeste opplevelsene jeg har hatt.


Den aller første opplevelsen, var det første leddet i en samlet "innvielse" i tre deler. Jeg satt en morgen sammen med mine foreldre og spiste frokost i campingvogna dems, hvor jeg plutselig får en sterk følelse av at min fars far (min bestefar) står bak meg, ser på meg med ett smil, og gir meg ett godkjennende klapp på ryggen. Klappet på ryggen kjente jeg faktisk fysisk. Og jeg snudde meg kjemperaskt for å se om noen faktisk klappet meg på skulderen, men jeg satt jo med ryggen til veggen så alt jeg presterte å gjøre var å få min mor til å spørre om alt var i orden.

Det andre leddet i "innvielsen" jeg opplevde var i drømme. Jeg drømte om min mors avdøde far. (også min bestefar) Og i drømmen så oppførte han seg som en hund eller rev, gikk på alle fire, og fortalte meg om forskjellige planter, og spesielt om den hellige bruken av tobakk.
Drømmen skiller seg ut fra vanlige drømmer ved at bestefaren min aldri snakket med meg om planter eller tobakk, og ALDRI om tro/tvil/religion eller sånne ting. Også det faktum at han fikk mer kontakt med meg enn det han noen gang klarte da han var i live.

Det tredje leddet i den samme "innvielsen" var også i drømme, selv om drømmen var mer virkelig enn når jeg våknet.
Jeg ligger på en slags alterstein som er varm og pulserende. Det står eller flyter noen slags figurer rundt meg i en halvsirkel, og en står litt nærmere enn de andre. Denne figuren som står nærmere åpner opp magen min ved å peke med fingeren, så plasserer han 4 steiner inn i meg. Så lukker han igjen såret ved å stryke med fingeren, hvorpå jeg våkner veldig brått, og kjenner fysisk at jeg er 'tyngre' i magen.


Etter den første opplevelsen, så fikk jeg også en helt tydelig følelse av 'godt gjort' og 'fortsett sånn' sammen med klappet på skulderen. Etter den andre, så fikk jeg en del nye tanker om hvordan planter kan brukes til mange forskjellige ting. Og etter den tredje, så fikk jeg på en måte en ny 'tyngde' bak det jeg gjør, om det er i den offentlig godkjente virkelighet eller den uoffisielle.


Sånn, det var da min historie. Jeg har hatt andre opplevelser også, men disse tre er for meg de viktigeste store opplevelsene.
Synspunkter? Spørsmål? Bare å skrive det. Svarer så godt jeg kan.  

Hei aarya.

Det du har opplevd er nok innvielser, tror jeg. Har ikke så mye greie på slik.
Den første opplevelsen du hadde minner meg mye om en opplevelse jeg hadde da jeg var veldig ung. Jeg gikk vel i åttende eller niende klasse den gangen. En lørdagskveld på høsten hadde jeg lagt meg tidlig, for jeg var veldig trøtt. Jeg ligget litt i senga mi og leser. Jeg er i andre etasje, og rommet mitt er rett over kjøkkenet i første. Der sitter mor, far og mine to brødre og spiller Monopol. Jeg kan høre at de snakker og ler. Så legger jeg boka mi fra meg, slukker lyset og legger meg med nesa inn mot veggen for å sove. Jeg har ikke før snudd meg, før jeg hører en stemme i øret mitt. Det er så klart og tydelig, og virkelig!! Jeg kjenner til og med varmen fra pusten når stemmen kommer i øret.. Den sa "DU".

Jeg ble kjemperedd, og etter å ha ligget og gjemt meg under dyna i noe som virket som tre evigheter, lurte jeg fram ei hånd og skrudde på lyset. Jeg sov med lyset på om natta i flere måneder etter det.

Jeg har også mange ganger lurt på hvem det var, og hvorfor!

Inger Lise.

Hehe, den opplevelsen din minner meg om en drøm jeg hadde for lenge lenge siden. 10-11 år siden var det vel.
Jeg var en del av ett arkeologisk team som gravde ut et steinalderhus. Inne i huset fant vi noen glødende blå krystaller med rare tegn på. Når jeg da skulle komme meg ut av huset/hulen ved å krabbe oppover en ganske bratt bakke, og gjennom en liten åpning i taket, så åpnet det seg helt plutselig en skjult dør like ved meg. Ut kom ett skjelett med lysende blå øyne, akkurat som krystallene vi fant inne i huset, det tok tak i beinet mitt og stirret meg rett inn i øynene og sa, "Jeg ser deg".
Jeg bråvåknet, men fantes ikke redd i det hele tatt. Vanligvis så hadde jeg kalt det et mareritt, men det var det da ikke.
Kanskje det var en slags "innvielse" også? Hmmm...

Kanskje det er ett Østlandsfenomen :razz: Greit at vi har noen felles trekk vi som bor rundt Mjøsa, da syns vi bedre i terrenget