Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg er ydmyk
for jeg har mye å lære
Jeg gleder meg
til erfaringene
jeg vil møte på veien
men jeg skremmes
vil jeg tørre
åpne dørene,
vil jeg tørre
å gi meg hen?
for entrer jeg sirkelen
kommer jeg i det hele tatt tilbake igjen?

jeg kalles til noe
jeg vet ikke hva
i månelyset skinner alt så vakkert
jeg vil bidra
gi noe igjen
være tilstede

men...
jeg kommuniserer
i det langsomme
formidlingen skjer sakte
skillpadde
uten publikum

slik er skriftens egenskap
tegningenes bilder
på blokken
usett av andre enn meg

en dag får jeg dele

til arbeidet min venn...
jeg får gå å skrive litt
og være tålmodig med meg selv

Å være ydmyk, er å være vis
Det er forståelsen og respekten for alt som er...

Du er godt på vei, på din vei, i deg selv, mot deg selv og målet, ditt mål

Med mange gode ønsker i en vakker, vakker verden der parallellt med vår

Tina

Syntes du har kommet langt jeg....
Behøver du komme tilbake dit du var?

Tror det er viktig å vise ydmykhet... er en flott egenskap for å kunne komme seg videre på sin vei.

Flott 

"Vore jag bara ödmjuk, vore jag perfekt!" -okänd

...

...

Fantastisk

Veien blir til mens man går.....

Velkommen tilbake. Et flott dikt.

Plantene

[

Flott dikt !

Velkommen tilbake 

Fint dikt 

YDMYK flott skrevet klem bast. 

Til Niktè
Det var et nydelig dikt, 
    rommet så mye: å lære, å tørre og
    å være litt redd for at det nye som skjer
    være ydmyk i det hele.

Det blir så lett å rase avgårde når det er så mye nytt.
så jeg fant ro og tolmodighet i skilpadden
som du har beskrevet så godt.

Nuntia

flott dikt.. traff meg også.. en som sa at sannheten ligger i hjertet... hva skal til for å åpne hjertet?? kjærlighet?? og hvorfor er det så vanskelig?? mange hindringer på veien

Dette "diktet" trekkes frem igjen og igjen her inne  Det varmer meg som jo har skrevet det engang ifjor. Tenke seg til at jeg kunne skrive noe som gir folk mening. 

Jeg er ydmyk for at mye av det andre jeg skriver her inne er tørrere enn dette diktet og at det fremkommer noen mer eller mindre eksentriske meninger jeg har inne imellom. Jeg er en samfunnsengasjert person med et utenfra blikk: Meningene mine baserer seg på observasjon og ettertanke omkring såkalte eksisterende "sannheter" og "institusjoner" i vårt samfunn. Kanskje, lurer jeg på, blir noen provosert? Er det derfor innleggene ikke besvares? For jeg får veldig få tilbakemeldinger. Eller er meningene så "selvsagte" at de ikke provoserer til ettertanke? En del av dem er ment til ettertanke. Jeg er ikke av dem som velger den letteste veien, den veien hvor en velger meninger som er mest mulig i samsvar med tidsånden og aksepterte sannheter. Samtidig er jeg nokså stille og får ikke luftet meningene mine så mange steder. Flere av innleggene mine og meningene mine baserer seg på studier av filosofi, religion, krysskulturelle studier mm. hvor jeg har anvendt innsikter fra studiene til å fortolke hverdagslige og menneskelige opplevelser. Jeg tenker alt for mye!
Det kan kanskje også være slik at det blir litt mye på engang når jeg presenterer tema og ting jeg har tenkt på gjennom år.. alt på engang.. ikke vet jeg.

Jeg legger ut meningene likevel for noen leser dem og etterhvert har jeg vel fått sagt mitt 

Jeg funderer bare litt på dette.

Dette diktet i motsetning til mitt "samfunnsengasjement" har vist rørt mange, slik at folk trekker det frem og kommenterer det. Det er svært hyggelig. Jeg takker for det 

"Vore jag bara ydmyk, vore jag perfekt!"
-Okänd

tromman du er deg selv,derfor er du perfekt 

Ja ja jag vet att JAG är perfekt, men det var bara ett kul sitat det där

myk er jeg, men er jeg yd?
er jeg myk nok til å være ydmyk?