Sjaman.com – Forumarkiv

En gang i tiden fikk jeg et navn
gitt fra meg selv til meg selv.
Navnet var Urdi, datter av Urd,
den eldste av nornene
som sitter ved røttene til livets tre
og spinner livets skjebner.

Hun kjenner fortiden og henter visdom
fra mytelandets mangfoldige historie.
Ved hjelp av runene fikk jeg beskjed
fra ur, uroksen, den veldige kraft
om å hente tilbake det som var mitt,
hente kunnskap og styrke.


Gjennom overganger inn i mørket,
og gjenfødelsens stadier,
forråtnelse og død, inn i nytt liv
ofte forkledd som  nederlag og tap
skal jeg hente min kraft tilbake.

Lang tid har gått, jeg ble en dypdykker i mitt indre,
jeg fant mange skatter, mange dører åpnet seg,
Via shamanen kom tromma med reiser og kraftdyr,
han gav meg tilbake det som var mitt.

Høyt sang jeg urstemmen, sjelens sang.

Men skjebnegudinnen lot meg ikke hvile,
her var mere å hente,  englekontakt og historiske steder,
menn som hadde større sår enn meg.
Reisen var tøff, jeg falt og falt og falt,
tross mine funn var det noe som manglet
selve kraften syntes å vike.

Skjebnehjulet vendte om, en ny runde var igang
Jeg brente min tromme, i visshet om arven
jeg ville starte med blanke ark.
jeg skulle male sjelens bilder
og Nødvendigheten satte meg i skole.

Her lå visst hunden begravet
jeg støtte på knokler og råttent skinn
en lammelse tok meg, jeg tumlet omkring
grunnen åpnet seg og jeg falt påny.

Uten kraft kunne jeg ikke skape.

I lang tid stod jeg fanget mellom verdener.
jeg har opplevd det før, i en annen tid,
det er siste biten å hente tilbake
jeg fant hullet bak hullet, grunnen til alt.

Jeg ser trådene samles og sirkelen sluttes
jeg ser virkeligheten komme til meg.
Jeg var et offer for mitt eget offer.
Nu kan jeg se at jeg er en overlever
Urd får vise om jeg blir en god.

Hei Urdi 

Sterkt!  Det her er et vakker dikt, og en sterk fortelling om ditt liv. Det er godt å lese om hvordan du har funnet kjernen i det hele selv om det var det tyngste. Din vei mot å bli sjaman, er dette.

Urdi var et velklingende navn! Men jeg aner mye smerte i det navnet også

Mvh Stridshjelp

Ja, dette var sterkt å lese.
Og veldig bra skrevet...mer er det ikke å si, enn...

Nå kommer tårene her..takk dere

for dette berører..ja, veldig mye..som jeg ennu står i.

Det er sterkt å få tilbakemelding på dette, for det blir så direkte på meg selv.

Det er på tide jeg anerkjenner min egen kraft. jeg mener, VIRKELIG!

Stridshjelp, det var fine ord Om jeg blir sjaman, det vet jeg ikke, men takk for tanken.

For en utrolig sterk og rørende saga om din utvikling, Perle!

Denne stakk langt inn i sjelerota 

Takk for at du deler 

en sjaman slik jeg ser det, for ditt dikt bærer store visjoner
Kunstens vei er smertefull, vaklende i psykens og urpsykens linegang. Du ser ut til å være i ferd med å finne balansen.
Lykke til, linedanser, ordakrobat, kamerat

ja, det er sant..

livet er jammen rett og slett en serie med innvielser, fra man presses inn i kroppen til man skvises ut..


ikke alle vet dette (kanskje inkludert meg selv, inntil no..)

så vi bør markedsføre det litt: "livet - nytes best som en serie innvielser"

("nytes" - mange innvielser dreier seg vel lite om å nyte, heller lide, men...markedsføring e markedsføring...det må no førr svarten vær plass førr litt knustnerisk freshheit... )

hahaha, torstein! no blei æ lysvåken, æ som skulle køye tidlig i kveld.

men æ må jo si, æ syns det får være måte på markedsføring!

ja, det e vel ikkje alle sjelen som ønske inkarnasjon (visstnok  )

spesielt har eg hørt det om tantrikera som har fått uplanlagte barn - med en gang de kommer ut så ser dem strengt på foreldran, spesielt faren (      )

Som jeg ble innviet skal jeg innvie, om så - bare fordi jeg kan 


Takk Perlevenn  Takk!



CENOBANDENO og god natt... Terkj... haloooo! Slukk denne cigaren en stund - takk!  Du er snill

bare en liten Opplysning... Jeg har begått barmhjertighetsdrap og skutt min gamle Opel med pistol!

"torstein":


ja, det e vel ikkje alle sjelen som ønske inkarnasjon (visstnok  :innocent2:)

spesielt har eg hørt det om tantrikera som har fått uplanlagte barn - med en gang de kommer ut så ser dem strengt på foreldran, spesielt faren (  :eusa_liar:  :eusa_liar:  :eusa_liar: :razz: :razz: :badgrin: :biggrin:)

det e vel det som kalles arne treholt-prinsippet: lekkasje av informasjon..

lekkasje fra det fysiske inn i det åndelige, og med motsvar tilbake etter ei stund. et nytt liv e skapt.

et vidunderlig prinsipp. (når det føles godt i tillegg e det jo garantert å virk..)

(nuvel, mykje skitprat. og eg som spara på innleggan mine...herrejesus.. :eusa_liar: )

ja du torstein, du e bra horny, nei corny!

Syns æ ser de søte små, sende strenge blikk tel foreldran...

tja. ung, stolt og homo.

no ska eg gje meg over til the other side, rest and sleep.

buenas noches, amigos 

I lang tid stod jeg fanget mellom verdener.
jeg har opplevd det før, i en annen tid,
det er siste biten å hente tilbake
jeg fant hullet bak hullet, grunnen til alt.

Dette er et meget sterkt innlegg!!

Du får meg til å se med nye øyne på min egen tekst. hmm. det er sterke ord, men en sann opplevelse.

jeg ser hvor viktig det er å skrive sine erfaringer. ny innsikt, klargjøring. mer å skrive om.

takk liljee.

"Perle":


jeg ser hvor viktig det er å skrive sine erfaringer. ny innsikt, klargjøring. mer å skrive om.

Ja, skriv i vei 

Perle du er en sjaman   

Æ skriv jo bare...blir nesten litt forlegen...altså det e noka som e viktig for mæ å si her no.

Æ e klar over at flere her på sonen praktisere sjamanistisk/som sjaman og/eller healer eller kunstner.
Æ gjør ingen av delan.
Det som æ gjør med denne skrivinga, e å hente tilbake livet mitt. Finne egenverdien igjen.
Æ har vært nær ved å sløse det bort. Nu skal det snus, å æ har en del arbeid å gjøre.
Bl.a. ved å ta endel faktora mer på alvor, som kontakten med den åndelige verden.
Og det å bruke mine ressursa, mine krefter, å ta min plass.
Det e på høy tid. Æ samle bitan, æ løfte mæ fræm. Det e stort nok i sæ sjøl, men det e også det hele.

Det e viktig for mæ å få sagt dette, æ må bevare ei jordnær innstilling tel det her.

Æ e selvfølgelig veldig glad for all den fine responsen,( tusen takk! ) Men ha forståelse for at æ ikkje har ønske om å være sjaman (eller noka som helst) ; æ vil delta her, dele med dokker, å hele mæ sjøl. Det e mitt fokus.

Du er ei Perle når det kommer til dikt, kjære Perle.....

Nyyydelig, å en fryd å lese!

"sister drum":

Æ skriv jo bare...blir nesten litt forlegen...altså det e noka som e viktig for mæ å si her no.

Æ e klar over at flere her på sonen praktisere sjamanistisk/som sjaman og/eller healer eller kunstner.
Æ gjør ingen av delan.
Det som æ gjør med denne skrivinga, e å hente tilbake livet mitt. Finne egenverdien igjen.
Æ har vært nær ved å sløse det bort. Nu skal det snus, å æ har en del arbeid å gjøre.
Bl.a. ved å ta endel faktora mer på alvor, som kontakten med den åndelige verden.
Og det å bruke mine ressursa, mine krefter, å ta min plass.
Det e på høy tid. Æ samle bitan, æ løfte mæ fræm. Det e stort nok i sæ sjøl, men det e også det hele.

Det e viktig for mæ å få sagt dette, æ må bevare ei jordnær innstilling tel det her.

Æ e selvfølgelig veldig glad for all den fine responsen,( tusen takk! ) Men ha forståelse for at æ ikkje har ønske om å være sjaman (eller noka som helst) ; æ vil delta her, dele med dokker, å hele mæ sjøl. Det e mitt fokus.

Jeg henter (under tvil) fram denne tråden igjen. Jeg siterer meg selv her, for dette, dette skulle jeg ikke ha sagt, ikke ha gjort! Jeg angret meg med det samme den gangen...husker det godt. Det er et stjerneeksempel på selvsabotering, på frykt for min egen kraft. Jeg kvalte flammen! Og kamuflerer det med sunn fornuft.
Og neida, "æ ønske ikkje å være nokka som helst"! Tullprat!

Når æ læs dette no... ....æ græmmes!

Diktet "mitt liv som innvielse" markerte noe som var viktig for meg, det var en inspirasjon. Men når jeg får anerkjennelse, så tramper jeg det istykker. Jeg har drømt om det også; jeg ødelegger mitt eget kunstverk,- et års tid før jeg skulle begynne på min kunstutdanning.

Er dette min gordiske knute? jeg føler det. Et selvdestruktivt raseri jeg ikke aner hvor kommer ifra. Og dette igjen kveles i sorg, depresjon og maktesløshet. Jeg straffer meg selv for at jeg straffer meg selv. Jeg sitter i en felle, min egen.

Jeg vet ikke om det er bra å legge ut dette. Om det er selvdestruktivt  eller kreativt? Som jeg skrev i diktet:
jeg vil male sjelens bilder. Ja, da begynner jeg her, og maler ut min frustrasjon. Dette er en forlengelse av min bønn om hjelp. Jeg ønsker jo ikke å være usynlig, på tross av at jeg har brukt kreftene i livet mitt på nettopp det. Det svir å skrive dette, åpenbare dette. Dette er virkelig.

Er dette 'hard core facts'?
Det er iallefall en åpen erkjennelse av hva jeg har gjort i denne tråden. Jeg nøster opp.

Vet du... Det du skrev der var flott!

Det ledet tankene til de rader skrevet av Marianne Williamson.
De ordene gir meg mye; De provoserer meg til å virkelig tenke...
Det er utfordrende ord å leve opp til, og kan vel ikke gjentas for ofte;

Vår største frykt

Vår største frykt er ikke det at vi er utilstrekkelige.

Vår største frykt er at vi er kraftfulle hinsides alle grenser.

Det er lyset i oss, ikke mørket, som skremmer oss mest.

Vi spør oss: Hvordan er det mulig at jeg kan være strålende,

praktfull, talentfull, fabelaktig? Egentlig; Hva er det du ikke kan være?

Du er et barn av Gud. At du leker ”liten” tjener ikke verden.

Det finnes ikke noe opplysende i det å vike slik at andre mennesker

føler seg usikker sammen med deg. Vi er født til å skinne. Slik barn gjør det.

Vi ble født for å stadfeste Guds glans som er i oss.

Den finnes i alle! Og idet vi lar våre lys skinne,

tillater vi ubevist andre mennesker å gjøre det samme.

Idet vi frigjøres fra vår egen frykt,

vil vår tilstedeværelse automatisk frigjøre andre!

- Marianne Williamson

Varm klem til deg, Lazy! 

Det är mye man tykker man ikke burde ha sagt eller gjort... men det er livets vei.
Du ser nu att du kvalte flammen. Hade du ikke skrevet hade du ikke sett... ikke sant?

Jag känner igen mig i en hel del... men jag har nok ikke så mye ord just nu idag...

Et selvdestruktivt raseri jeg ikke aner hvor kommer ifra. Og dette igjen kveles i sorg, depresjon og maktesløshet. Jeg straffer meg selv for at jeg straffer meg selv. Jeg sitter i en felle, min egen

Jag har selv burit en stor raseri... jag var icke kun dum mot meg selv - jag vaer også dum med mannen min. Det kan jag si og se nu, med perspektiv i hånd. Mitt raseri kom fra barndommens overgrep og jag hade trott jag kunne bearbeide med kun hjernen... men i kroppen finns raseriet lagret. Man må arbeide det ut.
For meg har maleri og dans vaert, ikke kun en kunstform, det har også vaert en metode at arbeide vreden ut. Jag har malt i hele mitt liv, men det er ikke mye malinger på min vegg... de er kastet i ilden, for de vaer ikke noe at se på - det vaer et jobb som også blev avsluttet.

Jag bärer ikke vreden lenger... Roen har byggt bo i meg.
Men da og da kommer en angst tillbake og då danser jeg... i ensamhet... og gråter mine tårer.


Jeg nøster opp

Presis sånn! Nysta du - det är healing!
Keep up the good work!               Klem!  :wub:

Jeg er litt treig,men er glad jeg leste  Mitt liv som innvielse.

Nydelig arbeide.

Thank yu.