Nærhet - noen tanker av egne erfaringer og følelser rundt nærhet - kjenner mye på det nå i disse dager:
Noe jeg har jobbet mye med å komme nærmere meg selv og andre mennesker i over 10 år....endel flotte måter å bearbeide sår,blokkeringer og traumer fra barndommen og tenårene. Blant annet massasje. Dybdemassasje. Gå i dybden på probleme. Løse opp sårene og blokkeringene. En kommer ganske nær seg selv ved kroppsberøring. Følelsene settes i sving. Sårene dukker opp i sterkere grad. Tungt å leve seg inn i smerte. Empatien utvikler seg jo mer en kjenner smerte og at den kommer opp på overflaten. Og at vi er bevisste på dem. Og at vi kan kjenne sterkt på den og tillate den å komme opp og at vi kan frigjøre den. Å kjenne sin egen smerte er et must om en skal kjenne på andres smerte og sår.
Et sår som er tungt å lege fra fortidens klør eller nett. Det er ikke lett. Det er til tider helt jævlig for å si det rett ut. En blir ydmykhet og fryktmønstre kommer opp. Frykten for å miste seg selv. Frykten for at en bare er i den tilstanden resten av livet. Men for å løse opp dette så må en tørre å våge - å gå igjennom smerte og sår fra fortiden om en skal virkelig tørre å kjenne seg selv. Sin egen nærhet overfor seg selv og sitt indre. Og ikke minst vær nær en partner eller andre mennesker. Å være redd for nærhet så vil det føre med seg endel ensomhet. Redd for å vise hvem man er for andre. Lager en slags mur rundt seg selv eller spisse kanter i sin egen trekant overfor andre. Hjertet trenger nærhet - din kropp trenger nærhet - du trenger nærhet for å komme deg videre.
Barn som fødes får oppleve nærhet av sin mor. Det er sterke bånd. Men mange opplever å miste sin mor eller ikke kjenne morsfølelsen. Det er tungt å miste den type kontakt eller ikke kjenne den type nærhet. Hvordan finne tilbake til dette?Tørre å åpne for sin egen sårbarhet overfor andre. Det kan føles ydmykende. Og veldig tungt. Veldig tøft. For tøft.
Å være redd for menneskekontakt - hudkontakt - det gjør at savnet av dette blir større og større. En vulkan som venter et utbrudd.....av følelser og et kaos. Savnet av en partner vil også bli større. Og en kan få problemer med å tenke klart og savnet kan bli så stort at en kan kontrollere for mye og skape trøbbel for kontakt med andre. Det kan skape frykt hos andre. Det er viktig å ta tak i sin sårbarhet og dette med frykten for nærhet. Å bli tatt på er noe av det vakreste som finnes. Men vi eier ingen sin kropper eller energier og kraft. Å være i et forhold krever mye av begge om en skal gå i dybden. Mye sårbarhet som kommer opp. Men det ligger så mye godhet,ømhet og kjærlighet bak dette at det er verdt å kjempe for å finne den naturlige nærhetsbalansen.
Å være nærme en/ei en elsker. Mye healing. Mye varme. 2 blir ett. Ett med helheten. Å dele hverandres sårbarheter,gleder,skuffelser og livets goder. Intimitet - kontakt med seksualkraften. Tørre og våge å være åpen. Tørre og våge å være nær ei en er glad i. Tørre og våge å snakke om personlige problemer.
Noen andre med tanker rundt nærhet o.l. ?