Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Sensis [Crawler]
Jeg er Milarepa, viden kjent
Det direkte avkom av hukommelsen og visdom
En gammel mann er jeg dog, ensom og naken
Fra mine lepper springer en liten sang
For naturen som jeg betrakter
gjør meg nytten som litteratur
Jernstaven i min hånd
rettleder meg over det foranderlige livs hav
Og når jeg viser mirakler og ferdigheter
er jeg ikke avhengig av verdslige guder.
Av Milarepa, Tibets store poet, yogi og sjaman
Se også romanen om Milarepa på Amazon:
The Shaman of Tibet
AG
GjenopprettetMedlem
Jeg likte det diktet!
Spesielt disse ordene, gikk rett hjem hos meg:
Fra mine lepper springer en liten sang
For naturen som jeg betrakter
gjør meg nytten som litteratur.
Men denne setningen, som jeg har lest utallige ganger,
skjønner jeg ikke helt:
Jernstaven i min hånd
rettleder meg over det foranderlige livs hav.
Noen som kan forklare?
Anonymous
Jag gillar hans sista ord:
O RECHUNG, DEAREST TO MY HEART. ABANDON CONCEPTS, REALIZE ALL-ENCOMPASSING EMPTINESS, AND DISSOLVE ALL DUALITY ! THIS IS MY VERY LAST WILL.