I følge fortellingen som er gjengitt i Edda, oppsto det en giftig, gjæraktig damp i Ginnungagap(tomrommet, kaosavgrunnen, der alt faller tilbake ved enden av syklusen, "gudenens tussmørke", og som alt igjen oppstår fra etter en tidløs periode av regenerering.), etter at is hadde strømmet fra det nordlige Nivlheim og blandet seg med varmen fra Muspelheim i sør. Fra denne dampen kom et duskregn, som igjen frøs til rim. Rimet smeltet og begynte å dryppe, og fra disse dryppene våknet livet i form av en gigantisk hermafrodittisk skikkelse ved navn Ymir. Kjempen sov, og i søvnen svettet den. Den ene foten avlet med den andre en sønn, og under den venstre armen ble en mann og kvinne skapt.
Rimet fortsatte å smelte og dryppe, og frem kom kua Audhumla. Fra hjuret hennes fløt fire bekker med melk, som Ymir tok næring av.Men for sin egen nærings skyld, slikket kua i isblokkene, som var salte. Om kvelden første dagen hun slikket, kom håret til en mann frem fra isen. Den andre dagen kom hodet hans, og den tredje dagen kom hele mannen frem, og hans navn var Bur.Så fikk Bur en sønn(moren er ikke kjent) som fikk navnet Bore. og han giftet seg med en av jotundøtrene som var skapt av Ymirs kropp. Hun fødte de tre gudene Odin Vile og Ve, og disse drepte den sovende Ymir, og skar kroppen hans i stykker.
Av Ymes kjøtt
ble jorden skapt,
og sjøen skaptes av blodet
berg av beina
trær av håret
og himmelen er gjort av skallen
og av hans bryn
gjorde blide guder
Midtgard for menneskesønner,
og av hans hjerne
ble de hardlynte
skyer alle skapte.
Etymologisk(det som ordet betyr) kommer(kanskje) Ginnungagap fra det oldnorske ordet "Ginna", tilsvarende vårt dialektord "gane", som betyr å hildre, trolle, fremkalle synkvervinger.
Siv