FAREN OG DATTEREN GA HVERANDRE EN STOR KLEM på flyplassen.
Begge viste at dette kunne være deres siste møte - han var gammel
og hadde ikke så lenge igjen, hun bodde langt unna og kunne ikke
komme så ofte på besøk. Til slutt måtte hun gå til utgangen.
"Jeg er glad i deg. Jeg ønsker deg nok!" sa faren til datteren.
"Og jeg er glad ideg, pappa. Jeg ønsker deg nok."
En passasjer som sto i nærheten, kunne ikke la værer å spørre hva
de mente, når de ønsket hverandre "nok".
"Det er en hilsen som har gåt fra generasjon til generasjon i vår
famillie" svarte mannen.
" Det betyr:
Jeg ønsker deg nok sol til at livet ditt blir lyst.
Jeg ønsker deg nok regn til at du setter pris på solen.
Jeg ønsker deg nok lykke til at du bevare livslysten.
Jeg ønsker deg nok sorg til at selv de små gledene blir store.
Jeg ønsker deg nok fortjeneste til at du får råd til alt du trenger.
Jeg ønsker deg nok tap til at du er takknemlig for det du har.
Jeg ønsker deg nok velkomster til at du holder ut den siste
avskjeden."
Mye visdom her 