Sjaman.com – Forumarkiv

From "Opening to Our Primordial Nature" by Khenchen Palden Sherab and
Khenpo Tsewang Dongyal:

The mind produces all our experiences and perceptions.  When we tame
the mind so that it rests calmly and clearly, then all our experiences are open and relaxed. 

When the mind is peaceful, then simultaneously the speech and body become peaceful.  But if the mind is uncontrolled, then our words and actions are also out of control.

Until we tame the mind, experiences of joy do not last more than a
short time, no matter how many external supports we use. 

It is only by taming the mind that we can truly understand ourselves and others
and find ultimate peace and joy.

AG

godsaker! 

enkelt og nydelig. 

(å gjennom føre i praksis derimot, er ikke sååå enkelt... men verd forsøket... )

Ikke såå enkelt nei. Jeg ble inspirert Noen setninger om zen-buddhisme der det handler om å trene seg opp til å ikke stoppe ved tankene, men la alt passere, flyte forbi, og observere.

Om Zen og refleksjonen av månen i vannflaten.

I Zentradisjonen benyttes ofte dette bildet; vannflaten symboliserer sinnet og månen symboliserer virkeligheten (også sannhet, helhet, sirkel, opplysning). Når sinnet er urolig, blir også bildet av virkeligheten rotete. Gennom å utøve oppmerksom ikketenkning kan vannspeilet stilnes slik at verden avtegnes som den er, ufarget av betrakterens tanker, idéer, historie etc. Faktisk kan man omskrive sin egen historie gjennom oppmerksom ikketenkning.

Ikketenkning; fyttirakkern det lyder ikke bra. Ørten år i skolekverna, og så skal jeg slutte å tenke?!!

Våre mentale funksjoner for å drøfte/behandle fortid og fremtid er jo høyst nyttige verktøy. Og det å kunne analysere og forstå fenomen og mekanismer rundt oss er heller ikke å forakte. Det er imidlertid verd å merke seg at våre mentale "avspillinger" eller " iscenesettelser, når vi er i verdagssinnet, ikke er virkelighet, de er illusjoner. Selv om vi er intellektuellt svært dyktige til å forså, analysere og beskrive vår verden, så kan disse mentale funksjonene løpe løpsk og arbeide i sløyfer hvor samme konklusjon gjentas nærmest i det uendelige. Min erfaring er at når jeg er i disse tankemønstrene, så er jeg fanget i den dualistiske verden og i mitt eget ego. Jeg er kastet ut av Paradis. Først når sinnet blir stille kjenner jeg enhet og helhet.

Er det noen som kjenner seg igjen? Ok, det er mulig jeg kompliserer/intellektualiserer bildet her. Om så, hopp opp til begynnelsen av strengen og les Ailos innlegg!

Gormii

Ahhhh - dette er en lise for sinnet. Kjenner meg igjen - veldig. 

løøv!

"Gormii":


Ikketenkning; fyttirakkern det lyder ikke bra. Ørten år i skolekverna, og så skal jeg slutte å tenke?!!

Gormii

Uttrykket "lykkelig uvitende" blir vel for mange det nærmeste man kommer ikketenkning...

...It`s to get in balance....

Jeg må vekk herfra   

Det gjelder visst å være til stede - i seg selv - å ta ansvar, ja. Ansvar gir glede og engasjement. Takk for gode påminnelser på sjamansonen
Hilsen en som oppformerer makro- og mikrolivet i jorda. Belønningen er mange vakre blomster og i år har det vært flere arter av sommerfugler enn jeg tidligere har drømt om, Admiralen, dagpåfugløye, sørgekåpe, tistelsommerfugl, sitronsommerfugl og et meeeget stort antall neslesommerfugler - over 20 stykker i luften samtidig. Jeg er begynt å mate dem. Det gir kjempestor glede - jeg må le. Jeg gleder meg allerede til neste vår, selv om en bør ta en dag om gangen. Akkurat nå stiger en knall orange fullmåne opp i horisonten. Tror det er på tide å meditere 

"Gormii":

Om Zen og refleksjonen av månen i vannflaten.

I Zentradisjonen benyttes ofte dette bildet; vannflaten symboliserer sinnet og månen symboliserer virkeligheten (også sannhet, helhet, sirkel, opplysning). Når sinnet er urolig, blir også bildet av virkeligheten rotete. Gennom å utøve oppmerksom ikketenkning kan vannspeilet stilnes slik at verden avtegnes som den er, ufarget av betrakterens tanker, idéer, historie etc. Faktisk kan man omskrive sin egen historie gjennom oppmerksom ikketenkning.

Ikketenkning; fyttirakkern det lyder ikke bra. Ørten år i skolekverna, og så skal jeg slutte å tenke?!!

Våre mentale funksjoner for å drøfte/behandle fortid og fremtid er jo høyst nyttige verktøy. Og det å kunne analysere og forstå fenomen og mekanismer rundt oss er heller ikke å forakte. Det er imidlertid verd å merke seg at våre mentale "avspillinger" eller " iscenesettelser, når vi er i verdagssinnet, ikke er virkelighet, de er illusjoner. Selv om vi er intellektuellt svært dyktige til å forså, analysere og beskrive vår verden, så kan disse mentale funksjonene løpe løpsk og arbeide i sløyfer hvor samme konklusjon gjentas nærmest i det uendelige. Min erfaring er at når jeg er i disse tankemønstrene, så er jeg fanget i den dualistiske verden og i mitt eget ego. Jeg er kastet ut av Paradis. Først når sinnet blir stille kjenner jeg enhet og helhet.

Er det noen som kjenner seg igjen? Ok, det er mulig jeg kompliserer/intellektualiserer bildet her. Om så, hopp opp til begynnelsen av strengen og les Ailos innlegg!

Gormii

JA!    Skape selv