Jeg vet at jeg hang
i det vindfalne tre
ni hele netter,
med odd såret,
til Odin gitt,
sjøl gitt til meg sjøl,
i det treet
som ingen vet
av hvilke røtter det rant.
Brød fikk jeg ikke,
de brakte ikke horn;
speidet ned fra treet,
tok så opp runer,
tok dem med skrik,
og fra treet falt jeg.
Da jeg ble frodig
og fikk kunnskap,
vokste og trivdes vel;
av ord søkte ord
meg ord på ny,
av verk søkte verk
meg verk på ny.
Fra Håvamål
