Sjaman.com – Forumarkiv

Ja.... du forblir en skinnende PERLE! 

  "I blandt er det nødvendig å se ut av vinduet" sa Ionesco, en av det absurde teaters opphavsmenn. Dovenskap er i sjelelige prosesser en dyd. Av nødvendighet. Hvem har bestemt dødssyndene?
takk for at du har minnet meg på at simpelthen bare ved å se ut i himmelen, på trekronene utenfor mine vinduer kan jeg få lov til å være god nok bare ved å se. 

"tiril":

  "I blandt er det nødvendig å se ut av vinduet" sa Ionesco, en av det absurde teaters opphavsmenn. Dovenskap er i sjelelige prosesser en dyd. Av nødvendighet. Hvem har bestemt dødssyndene?
takk for at du har minnet meg på at simpelthen bare ved å se ut i himmelen, på trekronene utenfor mine vinduer kan jeg få lov til å være god nok bare ved å se. 

Dette var oppløftende informasjon! 
Du beskriver det så vakkert...god nok ved å se på trekronene..

Jeg vet ikke hvem som har bestemt dødssyndene, men jeg har lest dem et sted. Og jeg bet meg merke i dovenskapen, da.

Aventura, takker så mye, du sjelevenn!

Dette treffer meg, rett i hjertet! For det forklarer også min dovenskap.  Du har satt så flotte ord på det i dette diktet! Og tiril bekrefter dette så fint i sitt svar.

Takk skal du ha, Sisterperlelazy.

( Plutselig forstår jeg navnet Lazy   )

Mvh Stridsvern

Deilig, deilig Lazy.. det aller beste er å sitte å titte ut av vinduet, se det store himmelrommet forandre seg, bli mørkere og mørkere, Venus som dukker opp, sprakende, forsvinner i det fjerne, og plutselig høre at fuglene synger rundt omkring, over alt... og det var visst morgen..

Ingenting er så godt som god latskap  men akkurat nå er jeg i jobbemodus, har mange ting å gjøre ferdig, for jeg skal visst reise bort i morgen 

Godt å se at vi er helt på bølgelengde før du kommer på besøk til selveste syndens bule. Min bolig.
Innimellom blir jeg lettere rystet over tingenes tilstand her i heimen, og får angstfylte tanker om at min leilighet kanskje snart kommer på førstesidene i dagsavisene med overskrifter som Her bor det virkelig folk. Men innimellom er jeg også stolt over meg selv som virkelig klarer å gi faen i normer og bare velge å være lat. Det er faktisk også et hardt og krevende arbeid å velge og ikke minst våge å være lat!

  Hehe... Her bor det ikke bare folk, men også hybelkaniner... Pleier å fange dem... før de får bein....

Det er virkelig en lettelse og glede å finne disse svarene til meg her.
For dette var jo lagt inn som en ironi over min livssituasjon, og jeg var litt usikker på å gjøre det.

Skulle bare ønske jeg hadde et slikt vindu som du snakker om, Liljee. Det hadde vært perfekt.

NN - jeg skal prøve å la være å begynne å rydde, bare jeg finner soveplassen min.
Takk for bevingede ord i latskapens favør. Vi eksperter får ta den ut der vi kan gjøre det.

Kjære Stridshjelp, så morsomt at du nå skjønte navnet mitt!

Kan jeg få se en som snart er gjennomsiktig.

ailo

hehe 

til helgen ses vi, og da kan illusjonen avsløres..

 

"Lazy":

[i][color=navy]Det irriterende og skjemmende sandkorn
er blitt til en skinnende, ja - perle! 

Lacy, jeg er meget fåmælt for tiden men denne fikk meg til å reagere.
Pussig, men jeg har også syslet mye med denne tanken i det siste.

Sandkornet som havnet inni muslingen for lenge siden og som nå er blitt en perle.
Bare det at for mitt vedkommende vil ikke muslingen åpne seg slik at jeg kan slippe ut 

Kjempe flott dikt Lacy 

Lilyane, kjære venn. Jeg blir helt rørt av dine ord. Klart du kommer ut! Alt har sin tid.
Jeg vet det er tungt, og kan kjennes håpløst, men ikke mist motet. Du ER en perle, en vakker sjel!
Gi det tid, det er mitt mantra.

Nå fikk jeg en idé, vi skal tromme for deg i helga. Ohh yeah!!

Lacy du hjertets skinnende perle!

Takk for oppmuntrende og vakre ord som ikke bare er tomme ord,
men som kommer fra ekte medmenneskelighet.

Jeg skulle ønske at jeg også kunne dra på samling,
så hvis dere vil tromme litt for meg tar jeg imot med glede og takk 

I mange sammenhenger her inne kommer dillemaet om samfunnsnormer i møte med mennesker som velger en livsstil motstrøms samfunnsnormen og de tanker dette vekker hos den som går litt "annerledes" frem. Hvorfor er latskap sett på som en dødssynd? I f.eks. hinduisme er latskap, slik du sier Lazy, en dyd. Den tredje livsfasen er skogsbeboerfasen hvor man etter å ha fullført samfunns og familiefasen skal trekke seg tilbake til det stille rommet for å meditere. Dette gjør man for å kunne videreutvikle seg til det fjerde stadie: brahmin eller prestekasten. Buddha løsrev dette fra det urettferdige kastesystemet. Alle kunne bli skogsbeboere eller asketer og dyrker meditasjonen for slik å nærme seg opplysning om de hadde kallet.

I vår kultur har Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen tatt opp (fra et TV-program han var med i) Den forte tiden versus Den stille eller langsomme tiden. Den forte tiden ser jeg som den som samsvarer med hinduenes fase to: Arbeid og familie. I denne fasen lever de fleste nordmenn. Denne fasen sees som den eneste rette (her) og alle som ikke følger den er .. ja, late! I denne fasen, i den forte tiden, ringer telefonen i et kjør, eposter avbryter arbeidsroen, ting summer og går i et forrykende tempo.

Den stille, langsomme tiden (man hos oss kan ha i alle livsfaser forøvrig), er et krav i skogsbeboerfasen, der har telefonen sluttet å ringe, og timene er uendelig foran deg. I denne tiden kan man lese en bok uten å forstyrres etc. Thomas Hylland Eriksen mente denne tiden var livsnødvendig for forskeren når han skulle skrive sin avhandling. (Lesesaler på universiteter tilbyr fremdeles det stille rom, med stille tid) I den langsomme tiden er det at det kan fostres nye ideer, for man har tid til ettertanke, det kan skapes for telefonen er stille, det kan filosoferes og skrives ned samfunnsnyttige tekster eller andre tekster som kanskje kan vise seg å være av verdi, det kan mediteres slik at healingkraft sendes ut i rommet... you name it. Denne tiden blir det mindre og mindre rom for i effektivitetens ånd. Skillpaddene drepes sakte!

Den langsomme tiden er livsnødvendig for et samfunns fremgang. Norge burde ha råd til å fremme denne formen for tid, for noen, for alle de forte menneskene skulle ikke ha så mye kunst å se på, filmer å gå på, teknologi å nyte, om ikke noen hadde stille timer å utvikle seg i. For hinduene og buddhistene blir altså skogsbeboeren en som har tid å meditere over livet og slik kan bidra med innsikt til andre når prestefasen kommer... og det er kun noen få som har kall til å kunne overleve en slik skogsbeboerfase. Slik alle lazy mennesker vet er det tøffe selvransakende prosesser en skal gjennom i den stille tiden, eller også konsentrert skaperkraft som også er slitsomt for den som går igjennom det.

Bare være Lazy du Lazy. Det er mer samfunnsnyttig enn man skulle tro om man lyttet til kritikerne, men siden det tilhører den langsomme tiden så vil man ikke se nytteverdien før om en laaaaaaaaaaaaaaaaaang stund.

Tåkedis, jeg takker deg for å berike meg med denne visdom.
Har lest boka av Hylland Eriksen, han er inne på viktige ting. (selv om jeg syns han selv virker svært preget av den hurtige tida. )
Jeg liker måten du setter sammen kunnskap på, og særlig modellen med skogsbeboeren. Kjenner meg igjen i den.

Dette er næring for mitt sinn og sjel. Aldri mer skal jeg skamme meg over min dovenskap! Det er noe med å eie seg selv, sitt liv, og ære den funksjonen en kan ha. For jeg er helt enig i det du skriver. Det er forøvrig ikke latskap, men stillhet og kontemplasjon, som forhåpentligvis leder til noe kreativt og skapende, og til større innsikt.

Takk for at du skapte mer klarhet i dette. Tåkedisen letter, også hos meg. 

Ut av den langsomme tiden stiger en vis kvinne. Den vise kvinnen, referer igjen gjerne til boken "Sangen om Eva", er mysterienes vokter, Arketypen Vesta, Vestas hellige ild,måneprestinne, og Den hellige gral. "Arketypen Vesta leder til sann visdom når Vestakvinnen innser at hun er menneskelig og blir modig nok til å vise følelser og dele sin ensomhet, sorg, lykke og til og med dårlige humør med andre. Når Vestakvinnen klarer dette blir hun både mer tillitsfull og tillitsvekkende, fordi hun viser verden sitt sanne ansikt." Og etter Vestakvinnen følger månegudinnen og til slutt Den hellige gral. "Menneskene kan bare bli fri gjennom virkeliggjørelsen av den feminine makt som mottar og gir, igjen og igjen"...

"Sangen om Eva" er ei flott bok, den var en av mine favoritter på -90-tallet. Mye fin lærdom i den. Jomfruarketypen er nok nærmere min personlighet enn viskvinnen Vesta, ildens beskytter. Men jeg begynner å lære det å dele mine følelser og ensomhet...det er en lang, men nødvendig vei for meg å gå. Kan ikke bare gjemme meg i "skogen" til evig tid, heller.

Aller helst vil jeg være som ulvekvinnen, La Loba. Det fortelles om henne i boka "Kvinner som løper med ulver."
Ulvekvinnen leter etter ben, og når hun har funnet nok, setter hun dem sammen, og så synger hun over dem til det vokser kjøtt på knoklene, og kroppen løper avgårde med nytt liv. Jeg driver å samler mine tapte biter, og vil forhåpentlig med tiden "synge" nytt liv i dem, og skape en helhet igjen. Det er en tidkrevende jobb, og det hender jeg glemmer hele greia.
Hvorfor ikke bare leve? Ja, det er jo det "sangen" handler om, da.

Nå ble jeg kanskje litt kryptisk, men dette er sjelestoff, for meg.  (sjelebrygg)

Hva med å begynne å fortelle? Historien om La Loba f.eks. Har lest den, det er kraft i den!

Dette var fantastisk bra, Lazy.     

Og etter det flotte innlegget til Tåkedis, ser jeg enda en polaritet i mitt liv 

Sangen handler om å leve. Da er det en sang for deg tenker jeg. Kjenner meg igjen i ditt hvorfor ikke bare leve.
Hvem er La Loba for deg? Bytt rolle med La Loba og forsøk å fortelle historien i jeg person. Bytt rolle tilbake og fortell historien om La Loba i andreperson. Se hva som skjer. Ane Brun synger en sang som heter "Such a common bird". Både jeger og den som blir jaktet på. Både ulv og flokk. Ulvekvinne!

Tiril, dette var spennende! Jeg ser interessante muligheter her. Om jeg klarer å følge det opp er en annen sak, men du har gitt meg inspirasjon til en måte å fortelle på. Hmmm, spennende! Takk for det, drømmeveileder.