Er utroskap tilgivelig?

GjenopprettetMedlem

Hvis jeg ser på utroskap som et avtalebrudd i et parforhold så finner jeg det etter flere langvarige ekteskap idiotisk å inngå nytt troskapsløfte "til døden skiller oss". Hvis en ikke kan tilgi seg selv eller sin samlivspartner det faktum at man ikke kan forutse veien frem til døden.

Et liv/samliv er vel mer komplekst enn det rent seksuelle?

Er det ikke mer et spørsmål om åpenhet i forhold til å følge sin trang til å utforske egen seksualitet og også være åpen og tollerant for at ens samlivspartner vil gjøre det samme?

Hvis jeg virkelig elsker deg ville jeg unne deg din evne til å utforske/leve ut din seksualitet - Hvorfor skulle jeg ikke elske meg selv like høyt... Trenger vi å slutte og elske hverandre fordi vi ikke lenger er "blinde" for hverandres utvikling?

Anonymous

Som Trumman sier, så finnes det egentlig intet rett eller galt, fins ingenting å tilgi.
Spørsmålet er bare, er menneskene kommet så langt at de kan praktisere det?

GjenopprettetMedlem

Stiller meg selv spørsmålene:

Hvorfor skal jeg være utro?

og

Hvorfor skal jeg IKKE være utro?

Finner flest gode svar på hvorfor jeg IKKE skal være utro enn.......

Ka mè dokkar?

Er jeg inne på noe her eller?

Anonymous

Spørsmålet er bare, er menneskene kommet så langt at de kan praktisere det?

Nu känner jag inte alla "menneskene" men noen av oss kan, men inte alla.. än. De är väl framdeles i trainingcamp hoppas jag!

Ser man till, och lär sig av, naturen tror jag man nog kommer fram till denna visdom tids nog.

Att känna att man måste tillgi, är ju att erkänna sig själv så SVAG att man tillåter sig bli skadad emotionellt av ngn annans handligar. Saknar man förståelse och djupare insikt i tillvaron och de mönster som folk lever efter, och skapar, är det lätt man "tar åt sig/takes the pain" men ser man mer med Örne-ögon, än med muse-ögon så klarnar det.

Tids nog kanske.

Carry on!!

Mvh,
Thomas

ps: För att vara otrogen/utro måste man ju vara tillhängare av monogami-klubben, och tro på att det är den enda rätta läran, sant? Polyamoröse tror ju på ngt annat. Där är ord som utro inget de befattar sig med ens.. de är fria i sin sexualitet. På gott och ont.

Så då måste ju frågan (i ämnets titel) bara röra dom som är med i den monogami-klubben och inte alla andra.

GjenopprettetMedlem

Ånei,det fins mange såkalla "frie"forhold,(og polyamorøse par),der det smell mellom veggene vis det blir begått utroskap av annan karakter enn nødvendigvis den seksuelle.
Til og med par i frie forhold vil ofte ha ein viss kontroll på kvarandre,pussig nok.Kontroll og jamnvekt.
Om det handler mest om eigelyst,egoklamring og redsel for å miste tryggheten,veit eg ikkje,men trur det...
Tenk på alle forholda der kona "godtek" at gubben har ein dame på si i årevis,men vis henner eigen posisjon i heimen etterkvart blir trua,starter dramaet for fullt.

Sjølv har eg ein gong i tiden vorte ufrivillig seriemonogam m/tendensar til polyamorøsi,men rekna meg likevel sterkt til monogamiklubben.
Ikkje lett å finne roen og motivasjonen alltid,som seriemonogam,heller..

Anonymous

Altså... det har svulmet ur den här tråden... virkeligt...
og jeg har ikke grepet om hva vi skriver om nu

Jeg må sammenfatte litt...

Utroskap... Då må noen föle seg sviktede. Det kan man föle seg utifra noe som man kommet overens om, eller sin egen syn på et forhold. Hvis mennesker ikke tenker at man ske leve i seksuell monogami, da kan utroskap skje på en annen måte ... utifra de man kommit överens om... Utroskap er at bryte noen slags emosjonell avtal.
Ja... og hver og en gjör som den vill, bare man er ärlig med hverandre... for er man ikke det, så sårer man den andre.

Men ... at vi skulle vaere mer utviklete, hvis vi er fri i seksualiteten og har flere partners? Er de noe tegn på utvikling det? Eller har jeg dere forstått feil?

Anonymous

Jeg tror også at denne tråden kanskje trekker inn mange forskjellige forhold, og mener som Lie at utroskap er hvis en handler på en annen måte enn det begge er blitt enig om. Hvis det er et forhold hvor begge parter er enige om å ha flere seksualpartnere så er det jo ikke utroskap, men hvis det er enighet om å ikke ha flere parntnere og den ene har det likevel, da er det utroskap. Utroskap kan skje i et hvilket som helst slags felleskap. Det skjer når en person for egen vinnings skyld, bryter de regler som de som deltar i felleskap er enige om, eller som kanskje på en eller annen måte skjuler en oppførsel som vedkommende vet ikke blir godtatt av den eller de andre.

GjenopprettetMedlem

Mitt poeng var at "utroskap" ikkje alltid er tilgiveleg uansett så fritt et par lever. Det er alltid begrensningar.
Begrensningar i dei mest ukonforme relasjonar.
Før egoet? skrik og raser.
Derfor trur eg heller ikkje på dei som drøymer om å segregere seg frå resten av verden og leve lukkeleg all si tid på eige vis i skogen el. kvar det skulle vere.
Det er alltid begrensningar.

Forskning på utro hannmus har visstnok påvist mangel på hormonet vasopressin.
Dei roar seg og blir "snille" når dei får rett dosering av det.
Vis dette gjeld oss også,bør det i allfall vere lettare å tilgi.

Anonymous

Ja, jeg forstod nok va du mente Final Tribe...
Det er nok vad herrene skriver, som jeg ikke forstår riktig.

CENOBIT skrev: "Et liv/samliv er vel mer komplekst enn det rent seksuelle?"
og det er jeg helt enig med, men siden ;
"Er det ikke mer et spørsmål om åpenhet i forhold til å følge sin trang til å utforske egen seksualitet og også være åpen og tollerant for at ens samlivspartner vil gjøre det samme? ... Hvis jeg virkelig elsker deg ville jeg unne deg din evne til å utforske/leve ut din seksualitet - Hvorfor skulle jeg ikke elske meg selv like høyt...?"

Det forstår jeg ikke helt og det kan nok bero på mangel i språkforståelsen.
Hva mener du?

Og den her:
"Trenger vi å slutte og elske hverandre fordi vi ikke lenger er "blinde" for hverandres utvikling?"
Hva mener du?

Och Trumman: Vad menar du? (utan språkförbistringar)
"Att känna att man måste tillgi, är ju att erkänna sig själv så SVAG att man tillåter sig bli skadad emotionellt av ngn annans handligar"
Men... är det något fel med att en människa känner sig svag och reagerar på handlingar som man uppfattar som kränkande, om det är så h*n känner? Jag menar... i mina öron låter det lite som att tuffa till sig, liksom... fast det kanske inte alls var så du tänkte?

Det är inte så lätt det här, tycker jag. Jag har aldrig blivit sviken av någon (vad jag vet och den som inte vet lider ingen skada

) och jag vet inte heller hur jag skulle reagera. Jag tror att jag skulle "förlåta"/"tilgi" eller vad man ska kalla det accepterandet som sker... men det beror kanske lite på omständigheterna. Jag tror däremot inte min man skulle förlåta mig... I vårt förhållande är det liksom självskrivet att det är VI, men vi har ändock inga "stränga tyglar/töyler med kontroll" och lever våra egna liv, med våra egna intressen och en hel del separata vänner. Mycket tillit.

Jag tillhör monogamklubben, för jag har aldrig haft nån årsak till noe annat.

Anonymous

"Final Tribe":

Forskning på utro hannmus har visstnok påvist mangel på hormonet vasopressin.
Dei roar seg og blir "snille" når dei får rett dosering av det.
Vis dette gjeld oss også,bør det i allfall vere lettare å tilgi.

Oxytocin er en substans som ligner på vasopressin og som hos fungerer både som hormon og neurotransmitter hos mennesker. Oxytocin utsondres ved seksuell aktivitet hos begge kjønn og det undersøkes i hvilken grad den spiller en rolle for bindinger som oppstår mellom seksualpartnere såvel som andre mellommenneskelige bånd (bonding, attachment). Jeg har lest i et populærvitenskapelig blad at noen menn tilsynelatende mangler oxytocin, har ikke referansen nå, men oxytocin har mange funksjoner, og konklusjoner bør ikke trekkes forhastet ved innviklete nevrofysiologiske kretsløp.

Fra Wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/Oxytocin

Oxytocin (Greek: "quick birth") is a mammalian hormone that also acts as a neurotransmitter in the brain. In women, it is released mainly after distension of the cervix and vagina during labor, and after stimulation of the nipples, facilitating birth and breastfeeding, respectively. Oxytocin is released during orgasm in both sexes. In the brain, oxytocin is involved in social recognition and bonding, and might be involved in the formation of trust between people.

GjenopprettetMedlem

Spennande Masha!
(Tenk,kanskje ein gong i framtida ,når eg får meg ein partnar,hopefully

,men har lyst å sjå "Frustrerte Fruer" på DVD istaden for å ha rå sex ein grå ettermiddag,så lurer eg kanskje litt oxytocin-ekstrakt opp i Toro-suppa før eg med eit skrått blikk serverer den....)
Eller kanskje det blir ein schläger hos Rema: bonding -soup. Comittment-soup.Different flavours,if you get bored.

Men altså,temaet er veldig interessant.
No får eg lyst å tilgje meg sjølv også!

Beklager,eg er heilt tullete i dag...

GjenopprettetMedlem

"Final Tribe":

... så lurer eg kanskje litt oxytocin-ekstrakt opp i toro-suppa før eg med eit skrått blikk serverer den....

Kva, hev du ikkje noko anna å by på enn posesuppe??

All Toro-suppe er livsfårleg frå før — inneheld såkalla "smaksforsterkar" = natriumglutamat = E621 (MSG). Eg vert sjuk av det, og held meg til Helios sine suppeposar, dei inneheld ikkje avfallsprodukt frå kjemisk industri (seier dei — og vonar eg).

GjenopprettetMedlem

Takk for åtvaringa,Passupp!

Gild er den so hæv trauste vener!
Nei,eg et ein del posesuppe.
Den e ganske sterk på smaken,legg seg over baken,og lovar meg at det er lenge til eg får smake staken!

(det er retteleg varmt på kontoret,eg innarbeider nokre timar eg har nytta ekstra,men no lyt eg ut før eg verte spinande galen)

Orsak ,Masha. Du er inne på noko.Som alltid.

GjenopprettetMedlem

Attende til saki:

NRK TV1 no i kveld (måndagen den 4. juni 2007) (om nokre minut):
Kl. 19.30 Puls (ttv)

Er det mulig å fortsette samlivet etter at en av partene har vært utro? - Ja, mener psykolog Sissel Gran, som har råd for hvordan man kan komme videre uten at sidespranget ligger som en klam og kvelende hånd over forholdet.

Vert òg send i morgon kl. 10.10.

GjenopprettetMedlem

denne setningen her:

Derfor trur eg heller ikkje på dei som drøymer om å segregere seg frå resten av verden og leve lukkeleg all si tid på eige vis i skogen el. kvar det skulle vere.
Det er alltid begrensningar.

den provoserer meg umåtelig! hvorfor det tro? hvorfor er denne setningen så provoserende, for meg, at det kvepper til i hele kroppen min, når jeg leser den? Jo. La meg forklare. Det er fordi jeg tror. Jeg tror på de som vil leve i skogen. Jeg tror på drømmer. At drømmer gir kraft. At drømmer noen ganger er viktigere og mer virkelige enn den illusjonen som vi kaller for virkeligheten. Jeg tror på skogen. Jeg tror på utroskap. På den utroskapen som er troskap til verden slik den er, til naturen og til ideene. Og jeg tror på det uekte barnet i mors mage, som bryter fram til verden, gjennom et fordømt kjønnsorgan, og krever sin plass blant de påtatt monogame og konformistforherligende, naturfornektende menneskene. Jeg tror på det hellige i et slikt hendelsesforløp. jeg tror på kjærligheten og på de som lever. Jeg tror på drømmer. Jeg tror på de som vil segregere seg fra resten av verden. Jeg ikke bare tror på dem, men jeg lever livet mitt for disse menneskene. Og jeg er en av dem. Om ingen noensinne hadde brutt ut. Om intet var annerledes, da la jeg meg rett i graven. Da var det meningsløst. Men jeg tror på det som er annerledes. På det som er uakseptabelt. jeg tror på å bryte ut. På å bryte mønsteret. Jeg tror på trassen, egenheten og kamplysten i menneskene. jeg tror på å gjøre ting på sin egen måte. Jeg tror at det ikke fins begrensinger. Aldri noensinne. dette var en digresjon, men en viktig sådan. Ihvertfall tror jeg det.

GjenopprettetMedlem

Håper det er sitatet og ikkje meg du vil kryste?

Er umåte ukonform igrunn,men trur likevel ikkje på det å adskille seg frå det konforme og ta med seg særhetane sine bort i skuggen ein stad.
Ver så snill å integrer det i konformitetens tøymjukna sentrifuge!
Kvifor må alle fine folk smyge seg vekk til ein plass utanfor sentrum?
Prøv å føcke konformitetane litt kvar dag!
Drøym midt blant oss!
Spre draumane!

Til og med mønsterbrytarar vert slitne,vis dei berre vankar med sine eigne,og ikkje har nokon sine mønster å bryte...

Vil ellers seie at Sissel Gran har skrive fleire strålande bøker om samlivsproblem.
Likevel provoserer ho meg umåteleg ,der ho sit og med blankt hår og nysminka fjes på TV og fortel kor bra alt skal bli,om ein berre lapper saman det utilgjevelege,det jævlige og det nærmast okkult såre.
Og skaper det ikkje ein viss samfunnsfare og ein vaklevoren konformitetsmoral,det å lappe saman alt slags møllverk av nokre forhold,berre fordi ein KAN?
Kva vis alle svik kvarandre,slikkar såra og puttar kitt i sprekkene,gong på gong?
Kva med dei andre involverte?
Skammeleg er det,berre å bruke tid på reparasjon og komplettering av heile servicer pga. "verdiane" si skuld,medan den kanskje mest vakre,men akk så inkomplette og stempellause muggen blir hivd i søpla.

GjenopprettetMedlem

Vil ellers seie at Sissel Gran har skrive fleire strålande bøker om samlivsproblem.
Likevel provoserer ho meg umåteleg ,der ho sit og med blankt hår og nysminka fjes på TV og fortel kor bra alt skal bli,om ein berre lapper saman det utilgjevelege,det jævlige og det nærmast okkult såre. Og skaper det ikkje ein viss samfunnsfare og ein vaklevoren konformitetsmoral,det å lappe saman alt slags møllverk av nokre forhold,berre fordi ein KAN?

jo nettopp! Æsj! Det er fordi det viktigste er fasaden. Det som skal lappes slik at alt ser konformt ut på overflaten. Fysj! Blæh! Urk! Og i sporene etter slik sammenlapping, ligger tusener av barnelik. Det er avskyelig!

...men om man likefullt ønsker å lappe, i kjærlighet til hverandre. Og man kan tålerere produktene av utroskapen. Kan invitere ex- elskerinnen på te, og ta henne med til sengs når det trengs, uten å være så forbasket skinnhelligende, så ønsker jeg man lykke til med det. Og da vil jeg mene at det er et ærlig og godt prosjekt. Men da må man ikke klage over barnebidragene, eller slenge dritt om fortidens romanser, men ta det med. Alt som var, og er, og som blir. Og akseptere det, og den, og hun og alt i hop! Da skal jeg respektere prosjektet. Jeg tror at man har fått livet, for at vi skal ta vare på hverandre. Elske hverandre og akseptere hverandre. Ikke for at vi skal fordømme, isolere og skjære fra. Men for at man skal kose, klemme, akseptere og abstrahere. For der går en rød tråd gjennom europas historie. Dette er en magisk tråd, og følger man den, så når man fram til det guddommelige. Den tråden går gjennom nonkonformismen. Gjennom kjetteri, protest og kulturen som lå på siden av samfunnet. Gjennom horeriet og sadismen. gjennom anarkismen. Det er en tydelig tråd. Den går lengre tilbake enn man aner. Følger man den, så forstår man mye. For meg er dette en hellig vei, og jeg går her i skyggene hver dag, og oppdager nye ting ettersom jeg fortsetter. Men dette er ikke på hovedveien, der alle ferdes. Det er en sti som går på kryss og tvers, og hvor man setter refleksjonen og det intellektuelle. Undersøkelsen. Det spørrende. Høyere enn det å komme fort fram. Man har et mantra som sier: jeg tjener ingen. Med det mener man at man tjener kun sin egen vurderingsevne. Alt annet som fins av normer, regler, fordommer og fordømmelser, setter man til side. Man setter det til side fordi man lever i menneskets og menneskekjærlighetens tjeneste. Ikke i maktens og samfunnets tjeneste. Istedenfor å tilbe strukturene for deres egen del, så lever man med vissheten at vi er her under en himmel som vi ikke har valgt selv, men som er den samme for alle oss som lever her. I en verden som er vanskelig, men hvor alt vi har er den medfølelsen og forståelsen som vi kan gi hverandre mens vi er her. På denne uforståelige kloden.

GjenopprettetMedlem

Tjah? Va den på innpust eller utpust?

På TV sit ei kvinne ven ved navnet Sissel Gran,
eg kjenne føtne dovnar og finn litt marsipan,
ho smiler og ho glitrar i kvinneskumrings vår,
seier rakt at eg må gløyme og slutte vere sår.

Men fyrst skal heile kukaka vendast om og om,
ikkje visste eg om alle detaljar som då fram kom,
hadde eigentleg framme plaster til djupt betente sår,
men når eg no veit det eg veit,heller knip att mine lår.

Og vert den som går.

So no for tida lever eg roleg med min eigen,indre mann,
i han eg ein ganske så statiske motpol faktisk fann,
som ying og yang me snurrar rundt,og måler krefter støtt,
nokre gonger elskarar,andre gonger ser me begge rødt.

Men eigentleg er det mest søtt.

Er spent på om du finn opphavet til den raude tråden,brukernavn.
Det er masse tråd her,masse,men veven er så stor...

GjenopprettetMedlem

Utruleg fin debatt dette,og til å med i ein fortreffeleg diktar-hatt.
Eg tykkjer det er rart at vi menneskje er opptekne av denne ((ordnung)) i samlivet,når kaos-krefter herjar med augne-bryna våre,uansett kor mykje me glattar dei ut igjen,og prøver å sjå litt mindre trolske ut.
Kjærleiken er ein fuggel,og den må flyga. (eg har naska dette mottoet frå einkvann) (Love is a bird,she needs to fly)
Takk for spennande lesning adle dykk fine sterke folk.

GjenopprettetMedlem

"Lie":

CENOBIT skrev: "Et liv/samliv er vel mer komplekst enn det rent seksuelle?"
og det er jeg helt enig med, men siden ;
"Er det ikke mer et spørsmål om åpenhet i forhold til å følge sin trang til å utforske egen seksualitet og også være åpen og tollerant for at ens samlivspartner vil gjøre det samme? ... Hvis jeg virkelig elsker deg ville jeg unne deg din evne til å utforske/leve ut din seksualitet - Hvorfor skulle jeg ikke elske meg selv like høyt...?"

Det forstår jeg ikke helt og det kan nok bero på mangel i språkforståelsen.
Hva mener du?

Og den her:
"Trenger vi å slutte og elske hverandre fordi vi ikke lenger er "blinde" for hverandres utvikling?"
Hva mener du?

Jag tillhör monogamklubben, för jag har aldrig haft nån årsak till noe annat.

Skal forsøke å forklare...

Jeg skulle så gjerne ønske jeg tilhørte "monogamklubben", var upåvirkelig av de som ikke er medlemmer der og "multi"media, i tillegg ville det vært kjekt å være sammen med en likesinnet - I samfunnets snevre A4 "virkelighet" ville det passet meg utmerket!

Ser man på skillsmisse statistikkene så forteller de i hverfall meg at menneskene er alt annet enn monogame - vi kan kanskje ha en forestillig om at en del mennesker er det men... Så var det de grå tallene da...

Jeg er overbevist om at hvis det finnes mennesker som virkelig er monogame så er de ytterst få og jeg har all respekt for dem.

Jeg er forsåvidt også ganske sikker på at jeg fortsatt ville vært gift med min første kone hvis det var slik at hun, jeg og
alle i samfunnet var mer åpen og tolerant rundt temaet seksualitet.

Men slik er det ikke - spør du meg så er det fortsatt "føkkings" tabubelakt og fordomsfullt, i tillegg fremstilles det å være utro som noe "spennende".
Ja det er mulig det at det er "spennende", men før eller senere møter man også denne livsløgnen og spør du meg så er det egentlig da den virkelige spenningen oppstår.

Det er da man oppdager om man har "baller" nok til å innrømme ovenfor seg selv og andre blandt annet hvilken seksuell legning/holdning men egentlig har.

Jeg har mange meninger om dette temaet - for det er jo slik at et parforhold kan endre seg av forskjellige grunner, ta sykdom for eksempel og filosofer litt rundt hvilke konsekvenser psykisk og fysiske handikapp kan gjøre med et samliv. Ta økonomi som neste eksempel osv.

Bunnlinjen min er at seksuelt utroskap skjeldent eller aldri bare dreier seg om et spennende møte og "et heftig knull"...

Håper det var oppklarende

Mvh

cenostårhanigjen

Ka i svarte ska æ gjøre med det?

Digresjon;

I 2003 reiste jeg en uke sammen med forfatteren Pete Billac http://swan-pub.com/pete.htm

Han fortalte meg at en av hans bestselgere; How not to be lonely bare ble kjøpt av kvinner. Dette kunne han ikke begripe, han hadde jo skrevet den selv og visste at den i høyeste grad ville være nyttig også for menn.

Han så på om det var mulig og skrive en ny utgave av boken slik at også menn ville lese den, men fant ut at han ikke kunne endre noe av innholdet i boken.

Sent en kveld fikk han plutselig en innskytelse og dagen etter ga han ut boken som appelerte like godt til menn,
den heter; How not to be lonely - tonight

Cenopåbedretanker...

Jada vennen - så, så - legg deg bare ned igjen! Kommer tid kommer råd - tålmodighet er en dyd