Mitt liv er som en billedvev
der Gud alene vever.
Han velger alle farger selv
som mønsteret fremhever -
men når han vever sorgens tråder
stanser pilgrimssangen.
Han ser det hele ovenfra -
jeg glemmer jeg ser vrangen.
En dag er veven ferdig blitt
og skyttelen står stille.
Da vil han legge teppet ut
og si oss hva han ville.
Da skal jeg se at mørke tråder
også trengs iblant -
så gull og sølv og alle farger
bedre bakgrunn fant.
(ukjent)
Den som vever hadde forlengst spunnet ferdig veven.
Hadde skapt svaret lenge før jeg visste hva jeg trengte å spørre om..... c",)
