Da sa Almitra, snakk til oss om kjærlighet...
Og han løftet hodet og så på menneskene, og det falt en stillhet
over dem. Og med høy stemme sa han:
Når kjærligheten gjør tegn til deg, så følg ham, Selv om hans veier
er vanskelige og bratte.
Og når vingene hans folder seg over deg, så trykk deg inntil ham,
selv om sverdet han skjuler mellom fjærene, kan såre deg, og når han
snakker til deg, så tro på ham.. Selv om hans stemme kan knuse dine
drømmer slik nordvinden legger haven øde...
For selv når kjærlighete kroner deg, vil han også korsfeste deg. Selv når
han lar deg vokse, gjør han deg også mindre. Selv når han stiger opp til
dine høyder og kjærtegner dine spinkleste grener som skjelver i solen..
Skal han også klatre ned til dine røtter og ruske i dem der de klynger seg
til jorden...Som kornaks samler han seg selv...
Han tresker deg for å få deg naken..
Han sikter deg for å frigjøre deg fra ditt skall.
Han maler deg hvit.
Han elter deg myk;
Og så er du beredt for hans hellige ild, så du kan bli til hellig brød
under guds hellige fest...
Alt dette skal kjærligheten gjøre med deg, så du lærer å kjenne
ditt hjertes hemmeligheter og gjennom den lærdommen bli en del av livets hjerte..
Men hvis du i din frykt bare søker kjærlighetens fred og kjærlighetens gleder,
Da er det bedre du skjuler din nakenhet og går ut av kjærlighetens dør, ut i
den verden hvor årstidene ikke skifter, og hvor du skal le, men ikke all din
latter, og hvor du skal gråte, men ikke alle dine tårer...
Kjærligheten gir ikke annet enn seg selv og tar ingenting annet enn seg selv...
Kjærligheten eier ikke og kan heller ikke eies; For kjærligheten er nok i seg selv!
Når du elsker, skal du ikke si "gud er i mitt hjerte", men heller "jeg er i guds hjerte".
Og tro ikke at du kan bestemme kjærlighetens veier, for hvis kjærligheten finner
deg verdig. bestemmer den din vei..
Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å fullføre seg selv.
Men hvis du elsker og føler trang til å ha ønsker, så la dette være dine ønsker:
Å svinne bort å bli som en rennende bekk som synger sin melodi om natten..
Å kjenne smerten ved for mye ømhet.
Å bli såret av din egen forståelse av kjærligheten.
Og å blø villig og med glede.
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte og takke for en ny
dag med kjærlighet;
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens ekstase;
Å vende hjem om kvelden med takknemlighet;
Og så sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene
Nyter Kahlil Gibran sine ord, og vil derfor deler med disse med dere
Love blessings BJ