I samme øyeblikk som han tar sitt
første skritt, kjenner lysets kriger
veien.
Hver sten og hver sving hilser ham
velkommen. Han kjenner seg selv
igjen i hvert fjell og hver elv, han ser
litt av sin egen sjel i markenes planter
og dyr og fugler.
Og slik, med Guds og Hans tegns hjelp,
lar han seg styre av sin personlige legende
i retning av de oppgaver som livet har holdt
av til ham.
Noen netter har han ikke noe sted å sove,
andre netter ligger han søvnløs. ”Dette
hører med,” tenker krigeren. ”Det var jeg
selv som bestemte meg for å følge denne veien.”
I den setningen ligger all hans makt: Han velger
selv den veien han går, og har ingenting å klage over.
Sitert fra: Håndbok for lysets krigere, av Paulo Coelho
