Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Jeg vet ikke hvem jeg er lengre. Har det noe å si hvem jeg er?
Jeg har kommet til at det har ikke noe å si.

(det handler jo ikke om meg lengre..)

Jeg vet ikke hva jeg har lyst til lengre. Har det noen betydning?
Det har ingen betydning.

Hva er egentlig viktig mere? Hvilke verdier har noen verdi .... det vet jeg nesten heller ikke lengre.
Det er som om alt forsvinner mellom fingrene på meg. Nesten alt, da.


Det har heller ingen betydning.

Det er lite igjen av det som har vært, det jeg har ønsket å få til.
Og det er like bra, for det opplevdes som tapsprosjekter, det meste av det.
Så det er igrunnen greit å gi slipp på dette også.
Det har ingen betydning.

Jeg kjenner jeg vil smile, le...!

Så herlig, det er første gang jeg kan gjøre det,
smile av mine nederlag ... :icon_lol:

De har jo ingen betydning.

Det var i den gamle verden,som i et tidligere liv.
Målt i dualiteten 'jeg og dem'
lykkes eller mislykkes
osv

Men jeg tapte ikke noe som helst;
jeg vant meg selv, en kjerne,
gav slipp på det gamle trossystemet

Eller er i ferd med å gjøre det

Og det betyr ingenting lengre ...

Det er så herlig å si det. Å SE det.
Gi slipp på det gamle meg
mitt gamle liv

Det har vært mye tomhet
nedtrykthet
osv

Nå kan jeg smile og se
at alt er som det skal være

jeg har gjort en stor jobb
med å slippe det meste

Og nå står jeg uten veiskilt
og det er alt jeg trenger
dvs

jeg trenger ingenting
eller nesten da... såklart

Jeg erkjenner
jeg har mistet det meste
jeg trodde betydde noe i livet mitt
(og nå snakker jeg ikke om materielle ting)

Det tok meg helt ned
til bunnen
(det er en annen historie..)

men jeg flyter opp, nærmest
av meg selv

så jeg skjønner
at alt dette som var,

Det betyr ingen ting
GjenopprettetMedlem
Jeg blir vemodig av å lese dette. Jeg kjenner på noe av det samme for tida. Men du klarer å finne glede i dette, det er godt gjort.
Et gammelt ordak sier : Når gud lukker en dør, åpner han en annen.
Kanskje er det NÅ det skjer?

Ikke for å være overtroisk, men dette var ditt innlegg nr 777 - et lykketall, et guddommelig tall.

Mvh Stridshjelp
GjenopprettetMedlem
Så bra du har sleppt taket,Bluestorm :wub:
Å bli fri kan ta lang tid,for dei fleste..

Eg lurer på;endrer denne erkjennelsen også måten du betrakter dine medmennesker på??
Fks. dei du har kjent lenge?
GjenopprettetMedlem
Dette er skrevet i et øyeblikks klarhet. Og jeg la det inn her bl.a. for å hjelpe meg selv å finne igjen denne klarheten.

Ja, Stridshjelp, det er mye vemod i denne prosessen, men gleden ligger like under.
Jeg ser det som en frukt av en prosess som starta for ca tre år siden.
Mitt håp er som du sier, at når en dør lukkes, så åpnes en annen. Kanskje døra er på gløtt nå, men jeg ser ingenting på andre siden ennå.
For meg er dette en veldig langsom sak, hvor jeg gradvis merker at ting har sluppet.

Final Tribe, jeg merker det mest på måten jeg fungerer i forhold til andre. Det blir bedre, jeg er mer avslappet, åpen og givende.
Dette har gått i rykk og napp, og vil nok fortsette med det. Jeg er en inngrodd nevrotiker, må vite.  ;D

Spennende med litt tallmagi i det hele, det var som jeg nesten ikke ville skrive mer, men bare bli stående på innlegg nr. 777.  :w00t:
Takk for den, Stridshjelp!

Klem til dere. :wub:
GjenopprettetMedlem
Kjære venn

Takk for at du deler.
Du er sterk og modig, som skriver dette.

Jeg VET at når en dør lukkes, er det en annen som åpnes
Og at den nye muligheten er mye mye bedre.

Jeg tror at universet jobber for at vi skal ha det bra

Ting skjer

Hva gjør vi med mulighetene?

Vi må SE de
  ikke henge oss opp i  begrensningene....

Du har rett med at du trenger ingenting , annet enn deg selv

Alt skjer til det beste, om noe ikke fungerte...vel
da var det ikke det beste for deg, vennen.

Stooor klem til deg  :wub:
GjenopprettetMedlem
Åi!

Denne her kjente æ greip tak lang inne ved hjerterota

Du e pinade tøff  :respect:

Klem  :wub:

ceno
GjenopprettetMedlem
Kjente meg så godt igjen i dette, og i følelsen av vemod. Jeg må innrømme jeg småprotesterer litt iblant. "jammen, dette har jo alltid vært viktig før, la meg kjempe litt på den gamle hjemmebanen igjen, hva? for å føle at jeg vet hva jeg holder på med.." Svaret er ikke gitt meg, men jeg vet jeg må slippe for å bli fri. Tenk å ha tillit til noe man ikke aner hva er og det er fryktelig spennene og ikke så rent lite skummelt. Og under ligger gleden  :wub:
GjenopprettetMedlem
Alt skjer til det beste, om noe ikke fungerte...vel
da var det ikke det beste for deg, vennen.


Skriver under på den....  Ja, du er tøff, Bluestorm!
Og under ligger gleden! 
Da er du på god vei!  :wub:
GjenopprettetMedlem
"Malaika":



Alt skjer til det beste, om noe ikke fungerte...vel
da var det ikke det beste for deg, vennen.



Det er denne forståelsen som frigjør så uendelig mye. Den siger inn.

Og gleden den er framme, ofte som et hvitt skimrende lys som vokser frem i bevisstheten.
Nesten umerkelig og ubegripelig. Hæh?

Det krevdes heller intet mot for å legge ut dette.
Det var en befrielse å skrive det, og en understøttelse å dele det.

Sommersky, du beskriver det veldig bra. Jeg kjempet lenge, men innså til slutt at det var meningsløst.
Hvis jeg ville leve. Og det ville jeg jo. Så gjenstod bare et valg. LET IT GO.

Takk for fin respons.  :wub: :wub: :wub: :biggrin:
GjenopprettetMedlem
Det var godt å lese dette  :respect:

klem fra den litt stille tullsjura