Sjaman.com – Forumarkiv

Når vi fødes, er vi små. Fysisk og psykisk.

Når vi er voksne, er vi modne. Fysisk og psykisk.

Når vi er gamle, er vi kloke av skade og har masse visdom.

Sjelene derimot, den har alltid vært stor, alltid moden og alltid vis.


Ydmyk klem Geir Michael 

dette med alderen har jeg lurt på en tid.men mest i forhold til sjelen.gammel sjel i ung kropp.inkarnasjoner. da bærer du på gammel visdom,kunnskap å ikke nødvendig behvist.men det kan gi, eller skape lit forvirring. sjelen vår kan prøve å si oss eller vise oss,mulig det er derfor vi kommer bedre ut av ting, ved å la magen tenke,i steden for hjærnen? mulig det blir feil og ta dette her.men siden du var inne på dette Geir,    mvh lotus

Har du noen gang sett inn i øynene på et spedbarn? De er kloke, uendelig kloke. Det er i alle fall tilfellet med min 1/2 år gamle kusine, som jeg forutså fødselen til. Hun er spesiell, virkelig. I øynene hennes skinner den klareste renhet, kun overskygget av en gjennomtrengende frykt og fortvilelse. Det er som de sier "-hvor har jeg kommet nå?! Hvorfor er jeg her, på dette fæle stedet??!!!"

De fleste har mistet kontakten med visdommen de hadde som barn. Mange har hatt kontakt med sine hjelpere, bortforklart som "fantasivenner". Selv kommuniserte jeg med et av kraftdyrene mine. Ekstasekraften, som barna hengir seg til i leken og fantasien, blir fortrengt av rasjonaliteten, fornuften og apatien. Barna burde være våre forbilder, ikke omvendt.

"Ofela":

Har du noen gang sett inn i øynene på et spedbarn? De er kloke, uendelig kloke.

Mitt barnbarn är 2½ månad... I 1½ månad har jag nu, sett in i 2 mycket visa ögon.
Växlar mellan forskande blick, i likt en gammal kvinna... och spontan glädje, så som det anstår ett barn.
Mitt barnbarn ser rakt igenom.

Det är en ynnest (favör) att få umgås med små barn!