Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Jeg har altid tenkt at de forskjellige religionene er ulike kulturers måte å beskrive det åndelige og vår tillhørighet med det guddommelige.
Jeg begynte å lure på hvilken er forskjellen mellom religion og sjamanisme
Sjamanisme er også en måte å beskrive og forholde seg til det åndelige og det guddommelige.

Én forskjell er at sjamanismen har savnet skriftspråk.
Kun det som er skrevet ned kan spres til massene.
Og..
Når en skriver noe ned så kan det bli en forstenet sannhet. Sannheten kan bli kalt den eneste sanne sannheten.
Den kan brukes av makthavare og andre for å trykke ner mennesker og for å skape fiendskap mellom folk.

Dermed ikke sagt at religioner er forstenet, jeg er helt sikker at innenfor alle religioner eksisterer mye liv og ekte kontakt med det guddommelige.

Det er heller ikke sagt at det ikke eksisterer maktkampe innen sjamanismen.
Vi er alle mennesker med forskjellige "defekter" som  frykt, behov av å kontrollere, ønske om makt. Og dette dukker opp overalt hvor det er mennesker.

Dog..
Som jeg opplever sjamanisme så er den en del av meg, en del som er i kontakt med naturen det åndelige og det guddommelige, og av den grunn ikke avhengig av hvad andre mener, eller av hvad noen annen har sagt er rett og riktig.

gunilla
GjenopprettetMedlem
Takk, akkurat dette trengte eg å lese i dag :respect: :respect:
GjenopprettetMedlem
fint å godt sagt Gunilla.

Sjamanen er ikkje en påtatt skikkelse eller maske
han finnes i vårt innerste indre
når vi trur vi har skrellet av alle lag
står sjamanen fortsatt kvar.
:wub:

Eg såg eingong sjamanen i mitt innerste indre
han var så gammal at tia stogga
då eg sto ansikt til ansikt
med den sjåande
og alt vetande
som med åndas visdom
lokka


Nok kan en kjøpe seg en sjaman maske
ta den på og leke med tanken
men fort er det gjort å kalle på
han som danser i sjelen
Han som tar tak og ikke slipper en
før en hvirvler bortover
i nye baner

Mannen uten maske
som ler fra veggen


Han som er der
når alt annet ikke er

den stjernefødte &
gjennomsiktige
rune risser
gitt liv av kraftens
blod
som strømmer fra hans
årer inn i våre årer
og sprer helbredelse
gjennom latter
og tårer

:biggrin:
GjenopprettetMedlem
Tele!
:respect: :respect: :wub:
(savner ord)
AdsBot [Google]
"gunilla":

Én forskjell er at sjamanismen har savnet skriftspråk.
Kun det som er skrevet ned kan spres til massene.
Og..
Når en skriver noe ned så kan det bli en forstenet sannhet. Sannheten kan bli kalt den eneste sanne sannheten.
Den kan brukes av makthavare og andre for å trykke ner mennesker og for å skape fiendskap mellom folk.


Veldig interessant dette Gunilla  :respect:
Det som en gang sannsynligvis bare startet som en myte (f.eks Jesus ligninger), blir slått i bordet som konkrete
opplevelser i dag. Og dermed fratatt sin inspirasjon for mennesket å søke sin egen ånd.
Kanskje har de rett, de som mener at sjamanismen ikke skal spres til alle?
GjenopprettetMedlem
veldig fint sagt

Har aldri hørt mange ord sagt om slikt i min slekt..men så var det også noe som ikke skulle snakkes om..så for meg er det unaturlig med ord som sjamanisme etc..har aldri hørt ett ord som synsk , healing heller..men har hørt ordet gaining selvfølgelig...ting ble kalt det som ble gjort..som å stille blod, sende noe tilbake etc

Da jeg så på nært hold hva den ekstreme kristendommen som oppstod nordpå gjorde med mennesker, og etter mange år med studier innen de fleste tros retninger, og historisk utvikling av de..synes jeg ikke noe særlig om noe som forklarer ett menneske en idee virkelighet, som forhindrer deres egen evne til erfaring..og som i en enorm grad påvirker deres liv på alle nivåer, da alt blir inndelt i absolutt godt og absolutt ondt..
Men anser ikke en idee eller en mentalitet for å være alt ett menneske er..

Å vokse opp med å bli fortalt man ender i helvetet, kaller på djevelen når man plystrer, hvis man lager klikke lyder hugget man ved til djevelen...var ikke måte på alt som handlet om djevelen..det er jo en forstyrret virkelighet..som handler om begrensing og frykt..der det meste er synd..
Men det lærte meg mye om mennesket..læreevne til å tilegne oss tro og viten..uansett hva den er.
Er det tapt tid, tid man bruker på å forme livet sitt etter slike konsepter?...jeg undres virkelig..om det er det eller ikke..kanskje det ikke spiller noen rolle?...
Hvis du lever hele ditt liv begrenset og i frykt for helvete, bedømming i svart og hvit der det aldri fantes en slik virkelighet..vil dere anse det som ett tapt tid på noe vis..?
GjenopprettetMedlem
Dere skriver så fint alle sammen  :wub:

Fagerhjul