Sjaman.com – Forumarkiv

Dette er overskriften i et blad jeg har lest. Det skrives at mange mennesker blir stemplet som psykisk syke, når de egentlig er er klarsynte, når de har evnen til å oppfatte andre vesener enn de som er fysiske. Det kan være avdøde(ånder) engler, åndelige guider,alver eller vesener fra andre planeter.
De fleste passienter blir spurt om de hører stemmer, gjør de det så er de automatisk psykisk syke, selv om "passienten" egentlig har kontakt med sine åndelige guider som snakker til oss fra fra det indre planet.
Sitat: Når vi snakker til Gud kalles det bønn, Men når Gud snakker til oss er vi schizofrene"
Det er jo bekymringsfullt hvis det er sant, at det ligger mange friske klarsynte, sjamaner og andre med spesielle evner neddopet.... kanskje i mange år. Kanskje psykologene burde fått en ny lærebok, hvor disse tingene ble grundig gjennomgått, sånn at de kunne se forskjellen på friske og syke.
Er det noen som har synspunkter/erfaringer om dette temaet?
Kristine

Du har nok noe rett i det du skriver. Mange som ser og hører ting kan lett bli stemplet for å være syke av andre. Men helsevesenet i dag gjør nok mer grundige undersøkelser av folk før de kan stille en diagnose... Da blir nok ikke bare det at en ser/hører ting avgjørende.
Å være feks schizofren er ikke bare å høre stemmer, det er andre ting som også skjer med mennesker som er feks schizofrene, som gjør at de virkelig er syke.

Jeg fortalte en gang over en kristen nettside at jeg hører ting, og ble med en gang anbefalt å bli undersøkt med tanke på at jeg kunne være schizofren. Det er kanskje lett for mennesker som ikke kjenner en, å dømme et annet menneske ut fra de opplevelser en har. Men ofte så skjer det store forandringer i personligheten til et menneske som blir psykisk syk. Dette oppdager ofte mennesker som står en nær.
Jeg tror ikke det er fare for at friske mennesker (som har åndelige opplevelser) blir feil diagnostiserte. Det er nok flere kriterier som stilles til grunn før en blir stemplet som syk eller ikke.

Noen som har sett filmen "Et vakkert sinn" med Russel Crowe? Den gir et genialt bilde på schizofreni, sett fra den sykes side.

nei den har jeg ikke sett... det må jeg gjøre... hva heter den på engelsk?

Hm, "A beautiful mind" kanskje?! Men vent - jeg skal finne det ut!

Ja: A beautiful mind. Her er en anmeldese på filmen. Det er en av de beste jeg har sett, du blir liksom dratt så langt inn i handlingen at du stusser vlenge på hva som var reelt og hva som var forårsaket av sykdommen. Men den må sees! http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=9932566

Hjertelig takk!  Skal sjekke den ut. 

Hej kristine 

Kan vi ikke være ligeglade med hvad andre kalder os klarsyn eller syge? Så længe vi selv ved hvad hvad vi oplever og accepterer tingene som de er, men der er også mange der bliver bange for det de har oplevet og søger læge og derved bliver "syge" For i følge lægebøgerne må man ikke hører stemmer.  Så vær varsom hvad og hvem du fortæller dine oplevelser til.
Eller vær dig selv og vær ligeglad med hvad du fortæller og til hvem du fortæller det.

Hilsen Shamanen 

det som er, at man må nok kunne skille mellom det å være syk eller ikke. Er man syk (feks schitsofren) kan man ikke skille mellom hva som er og ikke er... For en syk vil det som han/hun opplever føles som virkelig, men er ikke det... man må kunne skille mellom hva som er en åndelig opplevelse eller ikke...
Syke mennesker vil ikke kunne ha et realistisk syn på hva som er virkelig eller ikke. Derfor er det viktig at de som virkelig er syke får hjelp og behandlig for å kunne bli friske...MEN det finnes jo forskjellige grader av sykdommen og opplevelsen av sykdommen varierer fra person til person.

Jeg synes det blir litt feil å si at man bør være forsiktig men hvem man sier ting til i frykt for å bli stemplet som syk... De som blir syke og som har opplevelser som kan oppfattes som åndelige, bør får den hjelp og behandling for å kunne får en "verdig" hverdag...

Hej Ulva 

Du skriver: "De som blir syke og som har opplevelser som kan oppfattes som åndelige, bør får den hjelp og behandling for å kunne får en "verdig" hverdag..."

Det kan jeg kun sige ja til. Er man syg, skal man have den hjælp der er tiltrængt. Ingen tvivl om det. Men jeg taler om raske mennesker.

Hilsen Shamanen 

Vad som är sygt och ikke är helt upp till debatt. Om en person är diagnoserad som totalt schizofren men bruker de röster h*n hör till gott/helande/bot - att behandla, leda rätt etc - ska man då behandla honom/henne? Är det sygt? Det är en mycket modern och västerländs synvinkel som diskuteras här...

Vad menas med en "rask menneske" shamanen?

Nyfiken,
Thomas

hmmmm j tenker også på de som har det i seg å se, men som selv ikke forstår hva som skjer. Er nok mange der utev som også selv ser på seg som syk. Altså egen feiloppfatning, ikke andres. Selv har j noen ganger lurt på om det har turna helt for a mor.....  Men for meg var det åndlige så fjernt at j ikke klarte å koble. Nå i ettertid ser j heldigvis ting klarere. Ok så hva mener j. Jo jeg håper at vi kan få en større åpenhet rundt den 'alternative'/andre verdnen. Noe som vi er godt i gang med syns nå j. Men mye gjenstår.

Klem
liv

Hej trumman 

For mig er et "rask menneske" et menneske der ikke har en diagnose der hedder "syg" 

Hilsen Shamanen 

Hmmm... Tenkte jeg skulle vekke denne tråden til live igjen jeg.
Først skal jeg skrive litt om meg selv, så skal jeg skrive litt om veien min til der jeg er i dag. Og kanskje litt om hvor jeg er i dag.

Jeg er en 24 år gammel fyr, som har drevet med sjamanisme/magi/okkultisme i noe over 10 år. Ganske intenst de siste 5 årene.
Erfaringen jeg har gjort, er at om du ikke er som alle andre i nærmiljøet du bor i, så blir du stemplet som 'merkelig'.
Takket være mobbing og sånne ting, begynte snøballen å rulle, slik at jeg ble viklet inn i vårt "kjære" psykiatriske system, hvor jeg da heller ikke passet så veldig godt inn.
Heldigvis så har jeg valgt mine foreldre vel, så dem har alltid latt meg drive på med mitt, selv om dem ikke alltid skjønte hva den lille poden demses drev med. (Feks. den tiden da jeg hadde lagd et alter på en stabel steinheller som stod ganske godt gjemt bak huset. Der hadde jeg forskjellige urter og slik i en alder av 13.)
Jeg har ikke vært plaget med å høre stemmer eller lyder, bortsett fra ett par samtaler jeg har hatt med noen høyere makter, hvorpå jeg fikk beskjed om å korrigere en feil i en oversettelse fra arameisk. (Ikke at stemmene var plagsomme altså.)
Jeg har ofte fått små 'syn' om hvor ting som har blitt borte gjemmer seg, og de 'synene' har alltid stemt.
Har også evnen til å føle 'energiflyt' om jeg vil. Det vil da si, at jeg kan føle om "småfolk" er i nærheten, da de aller fleste av denne gruppen har med seg en litt 'stresset', nesten koffein-aktig følelse, samtidig som at ting kommer nærmere bakken. (De av dere som kjenner til småfolket tror jeg kanskje vet hva jeg snakker om. Hvis jeg da ikke èr gal.  )

For rundt tre år siden, så fikk jeg plass på en psykiatrisk institusjon på østlandet, for at 'legene' skulle prøve å finne ut hva det var for noe med meg, siden jeg hadde problemer med å konsentrere meg, og trodde på det jeg gjorde, og hadde litt avvik i fra normene på noen tester.
I kjelleren på denne institusjonen så er det en gang, som var en ganske travel rute hvor småfolket piler frem og tilbake. (Det føltes ihvertfall sånn.) Og siden jeg alltid har vært åpen om ting, så fortalte jeg om dette til personalet. (Da i en humoristisk tone, siden det ikke var noe veldig alvorlig med dette i det hele tatt. Småfolket er som regel morsomme små energier når dem er i godt humør.) Enden på rimet, var da at personalet begynte så smått å mistenke at jeg var schizofren. Denne institusjonen henviste meg videre til et ganske godt kjent sykehus Hamar. (Sanderud.)
Hvor jeg da var i tre måneder på utredning. Konklusjonen derfra var at jeg hadde en schizoid personlighetsforstyrrelse. (Eller schizofren light om du vil. Da en person med schizoid pf. ikke har vært psykotisk. Men på alle andre måter er helt lik en schizofren person. Psykotisk vil da si at du hallusinerer, hører, ser ting som ikke eksisterer. Paranoia følger ofte med psykose.)
Noe annet som kjennetegner en person med schizoid pf. er at vedkommende ikke har noe særlig til sosiale evner, og bryr seg lite om medmennesker.

Etter ett år hvor jeg prøvde som best jeg kunne å leve i samfunnet med denne diagnosen, ble jeg henvist til en neuropsykolog, hvor da vedkommende etter tre dager bortbeviste min tidligere diagnose, og satte diagnosen Tourette Syndrom med ADHD komorbid lidelse. (Dvs. Tourette med ADHD problematikk som sterkt fremtredende.)
Denne diagnosen mener alle som er rundt meg passer på en prikk.
Den forrige diagnosen, var absolutt alle som kjenner meg, totalt uenige i.

Hadde ikke jeg vært såpass klar i hodet som jeg er, så hadde jeg dukket under og forsvunnet i fortvilelsens avgrunn. (Eller psykiatriens avgrunn, om du vil.)
Jeg er sterkt imot medisiner, og har avslått både antipsykotika og beroligende flere ganger.
Om du eller noen du kjenner har vært/er innom psykiatrien, og ikke har fått kastet medisiner etter deg/dere, så har dere vært heldige. (Eller uheldige, alt ettersom ditt synspunkt.)

Poenget mitt, er dette.

Psykiatrien er ung, og den prøver å gjøre sitt beste, men blir ofte feiltolket av dem som sitter med makten, og reseptblokkene.
Jeg har endelig fått riktig "diagnose", men kan ikke si at jeg lever ett verdig liv i dag. For hvordan er det egentlig mulig å leve med det ene beinet utenfor den 'virkelige' verden, og ett bein innenfor?
Det er en av tingene jeg lurer fælt på. (Liten avsporing, men det er slik hjernen min fungerer.)


Vær forsiktige med hva dere forteller til folk innenfor psykiatrien, om dere ikke er klare til å forklare de samme folkene om saker og ting du/dere tror på.


Håper min historie kan være til hjelp for å forstå at psykiatrien, som alt annet når det kommer til helse og helbred, kan misbrukes.
(Med det, mener jeg også sjamanismen. ALT kan misbrukes.)
(Er heller ikke sikker på om det er riktig å legge ut alt dette her, men om noen føler det upassende, så gir jeg tillatelse til at admin/moderator kan slette innlegget mitt.)
(Og dette er desidert mitt største innlegg, noensinne, noesteds. Så, SKÅL!!    )

Hei aarya.

Takk for at du deler. Og samtidig setter du søkelyset på noe som er ett problem innen norsk helsevesen i dag: der fokuseres kun på psyke, de har null peiling på åndelighet og åndelige opplevelser.

Ønsker deg alt godt for fremtiden!

Hilsen Inger Lise.

Ps. Kjenner en som hjelper mennesker med Tourette, bruker healing med veldig gode resultater, hvis du er interessert.

Hei aarya
Jeg har lest innlegget ditt med stor interesse. Takk for at du deler din historie med oss.
Jeg er glad for at du endelig fikk den rette diagnosen som du forteller er Tourette syndrom. Jeg vet at det er mange som får feil diagnose, fordi helsevesenet har altfor lite kunnskap om Tourette syndrom.
Jeg er fullstendig enig i det du sier at man skal være veldig forsiktig, med hva man sier til folk innenfor psykiatrien. De har enda en lang vei å gå. Jeg skal ikke skjære alle over en kam, men de går stort sett etter læreboka. 

Stå på videre aarya

Hei!

Innen helsevesnet og psykiatrien er det mange mennesker som gjør en super jobb, og også mange "kontrollfreaks" og bedrevitere som ødelegger livet til de mennesker de er betalt for å hjelpe.
Jeg har en venninne som ble tvangsinnlagt. Hun hadde alvorlige fysiske problemer, men hennes evner skremte hovedansvarlig på avdelingen. Derfor, på tross av medisinske fakta rundt hennes fysiske tilstand, ble hun etter etpar dager til utredning for de fysiske problemene sendt i hui og hast på psykiatrisk, uten at hennes medisinske journal fulgte henne. (noe som faktisk var veldig helsefarlig for henne) Overlegen hevdet at hennes plager var psykiske!!! fordi hun har en viss kapasitet til å heale seg selv, og gal fordi hun har svært spesielle evner, og også kan se hva andre folk tenker. Dvs. han ble skremt. Så der satt hun på psykiatrisk akuttinntak, uten medisinsk oppfølging (som jo var grunnen til at hun var på sykehus!!), en kjempefin dame som er veldig følsom for energier, sammen med en gjeng tildels svært mentalt syke mennesker. Tidvis er det heftig for henne å gå i butikken, så følsom kan hun være for andres energier. Så det var ikke en lett situasjon!! Familien hennes skaffet advokathjelp med en gang, og hun var ute etteri under en uke, men likevel. At det går an!!! og - dessverre - ja, det går an.
Man bør velge sine ord med omhu når man snakker med helsevesnet. Mange gir inntrykk av å være forståelsesfulle, for å få høre at man forteller. Men etter å ha nikket og smilt skriver de andre ting i journalen....
Man bør velge sine leger med omhu... men det går jo ikke alltid an å velge, da.