Sjaman.com – Forumarkiv

Enhet og Gud

Men hva er Gud?

Gud i religiøs forstand har jeg ikke mye til overs for. En Gud som gjennom historien har fått
masse makt utøvd gjennom geistlige som fullstendig mistolket (og fortsatt gjør) hva Gud egentlig er.
En Gud som straffer deg for dine synder og gir tilgivelse hvis det passer inn i skriftene som har blitt manipulert og mistolket gjennom historien

Du kan kalle det Gud, enhet, kraften eller hva du vil, jeg velger å kalle det enhet og tror at det er den tilstand som vi opplever i små glimt i vår hverdag når tankene og følelsene ikke er koblet inn og vi befinner oss i ett ”tomrom”.

I det ”tomrommet” upåvirket av tanker, følelser, samfunnet, normer og regler kommer vi i kontakt med oss selv, selvet, og oppnår enhet. Så etter min mening så er enhet og Gud det samme og noe vi alle har i oss.
Det er alltid der og vil alltid være der i oss, i naturen, i alt, og alt er koblet sammen i en enhet.

Opplevelsen av enhet er den mest kostbare gaven Livet kan tilby oss.
Enhet  inntreffer når vi er i full aksept og ikke må forandre på noe som helst, samtidig
Er det en del av vår natur og en livskvalitet som vi mennesker alltid lengter etter.

Hvorfor tror vi det vi lengter etter er så langt unna, som i himmelen eller andre eksotiske steder,
når det nettopp er på jorden i vårt eget liv, i vårt eget indre enheten finnes.
Du kjenner det i hjertet, ja hele kroppen påvirkes og du merker det i flere dager etterpå,
selv om enheten kun var ett lite glimt.

Vi kan ikke skape det med tanken, det er noe vi åpner oss for, og det er noe som strømmer usynelig mellom deg og meg,
mellom mennesket og naturen, kropp og sinn/sjel.

De gangene vi i våre hektiske, praktiske, regelstyrte liv, greier ”å skru av bryter`n” og koble ut,
da vil vi være i enhet, da er vi i selve livet og da ser vi også at Gud,
det er i oss selv og en del av alt - enhet.

Veldig bra skrevet, Wolf
Jeg er enig med deg .

Jeg tenker også at den føleslen av enhet vil jeg også ha i min hverdag
uten å måtte " skru av bryteren" , hvis du skjønner hva jeg mener.

jeg vil finne den i meg , og leve med den - hver dag.
DET er en utfording...men så har jeg aldri vært så flink til å sette meg enkle mål heller....  

  ( krystall - vann )

Det är lätt för oss i väst att haka upp oss på Gud och hela ökenreligionsbiten eftersom vi blivit så pass bombarderade av det under vår uppväxt. Men viktigt är att minnas att det är en väldigt UNG religion, och att många långa tusen år före den fanns andra starka rleigioner, andliga vägar som kanske bär på mycket fler sanningar än just den ökenreligion som kallas kristendom.

(Gud i religiøs forstand har jeg ikke mye til overs for)
sånn jeg ønsker å se det er gud en kraft som forbinnes hjerte til hjerte,kjærlighet til alt-enheten.
du fikk sagt det veldig bra Wolf  :respect: til deg for dine ord.  :wub:

Min gud er ingen dommer og derfor finnes det ingen rett eller gal måte å tro på gud på: Man gjør sitt beste innenfor den rammen av kultur man har lært å tro på kraften på. Ofte blir min gudstro preget av kristen og vitenskapelig rasjonell tankegang kun fordi jeg har vokst opp her, men jeg kan fri meg fra kristen og vitenskapelig forfortolkning av kraften om jeg bevisstgjør meg disse røttene. Deretter kan jeg tolke inn andre forståelser av kraften om jeg åpner for å lese og erfare andre kulturers syn på hva Gud/Guder er.

Gud er mangfoldig (Buddha, Allah, Demeter, Jesus, Alux, Krishna, Ganesha, Den hellige ånd, Fjærkledd slange, himmel jord og underverden etc.)
men kraften er en: livskraften, fødsel, vekst, forråtnelse og død.

Gud er forståelse.
Der ingen andre forstår, der forstår gud.
Der ingen andre ser, der ser gud.

Gud er der for meg når jeg trenger gud, men ikke i utrengsmål. For slik er det at guds kraft kjennes sterkest når man trenger den mest.

Gud er tilgivelse

Gud er ubetinget kjærlighet
for alle som er født er en del av skaperverket og har sin misjon på godt og ondt:

Gud er både kaos og kosmos. Gjennom kaos lærer vi, vasker vekk slam og gjennom kosmos får vi ro og vokser. Noen ganger er vi imidlertid løvetenner som sprenger hull i asfalten. Jamfør diktet til Final Tribe om kaktusen 
http://sjaman.com/index.php?option=com_smf&Itemid=109&topic=5797.0

De mytologiske bildene av kraften er mangfoldige. Noen av dem gir meg noe og dem tar jeg til meg. De andre får andre enn meg anvende.

Gud maner til økumeni, ikke krig mellom verdensfortolkninger. Det å holde sin fortolkning som den eneste rette sannhet viser til en forhøyelse av seg selv til det å være Gud. Gud er større enn mennesket, og intet menneske kan kjenne gud så godt at det kan påstå at sin myte om Gud, sin religion er det eneste rette.

Gud er ØKUMENI (prinsippet om at ulike trosretinger, religioner, livssyn kan leve side om side og hånd i hånd uten å krige seg imellom).

Naturen er Gud i all sin mangfoldige kraft og midt oppi den kraften er jeg en del. Et frø i vinden 

Gud:

Gud er livet..
Gud er det vi alle deler og alle har til felles, livet.
Det å være i livet er gudommelig!
Å være bevist er gudommelig..
Å forene seg er gud..
Å utfolde seg er gudommelig..
Å sørge er gudommelig..

Alt er gud!

"jimango":

Alt er gud!

Derfor kaller jeg kraften ALTET 

Sett inn sitat
Sitat fra: jimango på I dag kl. 21:06:54
Alt er gud!

Derfor kaller jeg kraften ALTET 

Noe å fordøye !!
Bin Laden er "gud"
Bush er "gud"
Hitler var "gud"
Hungersnød er "gud"
Små barn som dør i trafikken er "gud"
Nær din kjære forlater deg er "gud"
All verdens lidelse er "gud"
All verdens glede er "gud"

Hilsen en brikke i det store underholdende spillet 

Play ball !!!!

Varme tanker

sånn jeg ser det har vi våres egen frie vilje. for meg er gud i altet vår lærdom hvem energi vi søker er opp til oss selv lenge leve kjærligheten for alle,de som gjør grusomme ting mot andre trenger mer kjærlighet,vanskelig å forstå,seg på vanskelig å tilgi,men til sist er det en selv som må tilgi seg selv,til de som sender kjærlighet til moder jord fortsett det gode arbeidet,hun trenger vår kjærlighet.sender masse kjærlighet til altet la det bli fred på jorden     

Gud er noe ingen vet hva er, religionene prøver desperat å forklare hva gud er........, det nærmeste man kommer gud er vel i seg selv?
Alle vet HVOR gud er men jeg føler at religionene villeder folk med sine fortolkninger......., gud er i himmelen f.eks.

Tenker....... Gud er jo egentlig et bra "navn" da....., eller? Alle forstår litt hva man snakker om........., for "Gud" er jo så masse......., enhet, kjærlighet, høyere Intelligens......., Gud er liksom en felles betydning......

Prøver å si Gud noen ganger........, merker meg at jeg får en bismak i munnen,,,,,, tenker på kirken......, kristendommen......, ikke helt bra........

Slik jeg føler det så er kjærlighet dekkende for Gud, ikke klissete kjærlighet.........., elsker du deg selv, da elsker du alt og alle......, ikke?
Hei......., da er jeg kommet fram til enhet også......, elsker du deg selv, da elsker du alt og alle og hvis ALLE gjør det da er vi en enhet......., da blir ALT "GUD"

Unskyld min filosofering......... Håper jeg er med å bidra likevell 

Sitat Dag-Ove

Prøver å si Gud noen ganger........, merker meg at jeg får en bismak i munnen,,,,,, tenker på kirken......, kristendommen......, ikke helt bra........

Var nylig i barndåp i kirken,
og jeg ble litt lei meg for jeg følte at Gud ikke bodde der mer.
Det var kaldt og tomt.
Jeg hørte lovsang, og ord om å opphøye Gud, og det ble kaldt.
Jeg så på de som var der.
Overpyntet for å vise seg frem.
Sittende i rekker for å utføre plikt
Gamle mennesker som desperat prøvde å få en billett til himmelen
Små barn som skulle utsettes for propaganda på søndagsskole.

Det ble kaldt inne i meg, og jeg ble trist...og lengtet ut til skogen

Varme tanker

Takk Wolf for et flott innlegg....og takk til dere andre også!

Gud!....Hva betyr gud for meg?

Jeg har prøvd kristendommen, men ble ikke der lenge. Jeg var så uenig i alt,
jeg kunne ikke fordra denne *hellige* stemningen i den menigheten jeg gikk
i den gangen. De skremte meg faktisk, med denne *overgittheten*
Jeg følte meg aldri som en av dem, fordi jeg ikke aksepterte deres
straffende gud.

Min gud var ikke slik. Han så ikke forskjell på noen,
eller gjorde forskjell på noen. For han var alle ett.
og alle fortjente kjærlighet på lik linje. DET var min gud.

Jeg tok lenge avstand fra gud og hele greine. Først
da jeg fant sjamanveien, og forsto at det var min tro,
det som kjentes riktig ut i hjertet, og KJENNS riktig ut.
Da fant jeg MIN gud igjen. Og jeg fortsatte og kalle ham det.

Min gud....Altet eller lysets kilde.

Tror ikke det har noe å si hva man kaller det.
Det viktigste er at det kjenns riktig ut
der inne i hjertet!

Gud er alt, samme pokker hva alt er så er det gud. ink dette,            og dette              og dette.

når det er sagt så er det to hovedkategorier man finner gud i og det er form og det formløse. eller ting, og rom.
men alt i alt så er gud bare et ord og man kan forkaste hele ideen om gud uten å miste sin "gudomlighet".

Holder på å lese en bok om Jupiter skrevet av astrologen Stephen Arroyo for tiden. Stikkord for Jupiter: læring, inspirasjon, spiritualitet, moral, "større enn livet", guddommelig søken, reiser (indre og ytre), vårt høyeste potensial.

Noen søker dette inni seg selv, og andre utenfor seg selv. Det kan handle om et behov for å tro på noe som er større enn seg selv, og opphøye det, enten det er en gud eller et idol. Han skriver blant annet om at selv om vi er sekulariserte, har ikke dette behovet blitt borte, noe vi ser eksempler på når det kommer for eksempel til dyrkingen av Elvis og andre ikoner. Jupiters negative uttrykk kan også være et oppblåst ego, eller et sterkt behov for å bli lagt merke til bare for oppmerksomhetens skyld uten at man nødvendigvis har noe å komme med.

Han hevder at den kan komme til negativt uttrykk hvis våre Jupiter-egenskaper ikke blir nok oppmuntret i barndommen for eksempel. Jupiter er framtidsorientert og søker etter å ekspandere utover det som har vært, og dens plassering i fødselshoroskopet kan vise til vårt høyeste potensial og vår intensjon med livet. Den kan vise oss i hvilke livsområder vi utvikler oss best. Man kan kalle det "Gud i mennesket" kanskje, for Jupiter var i mytologien den høyeste. Den er også den største planeten i solsystemet.

Dette er jo noe som har vært undertrykt, og som også ofte er det vi er mest redde for. Det er jo ofte vanlig og opphøye sine beste sider i andre. Dette er også noe som vi blir mer bevisste på nå når vi får økt holistisk bevissthet.

Noe annet jeg leser, er at Jupiters positive uttrykk i et menneske, kan være bevisstheten og tillitten til at man blir støttet av universet/noe større som man er en del av. Andre stikkord: barnet og åndelig humor. Jupiter må balanseres med god jording for at den skal kunne fungere bra på jorden, samtidig som vi må søke Jupiter i oss selv HER PÅ jorden. Vi trenger begge deler.
Ja, for hvem er det som søker og hvem er det snakker og Gud? Jo, det får bare blitt en selv det. Det jeg finner i bøker eller i andres uttalelser, kan bare tolkes av meg selv og min bevissthet i øyeblikket uansett. Så alt jeg finner, ser, hører og tolker er bare meg og ingen andre.  :razz: :icon_rolleyes:  Hva skjedde? Hvorfor skjønte vi ikke denne åpenbare enkle sannheten?

Fødselstotem Ulv i et indiansk horoskop Whitecougars side er i samme tidsrommet som Fiskene, opprinnelig et Jupitertegn  :biggrin:  Bra Wolf!  :respect: I worship you  Og det var JEG som skjønte hvor klokt det er   :eusa_dance:

Jeg har det vanskeligt å snakke om Gud... jeg er "skadet" fra barndommen...
men jeg kan snakke om KRAFTEN og kraften i ALT:et ...
Det er kanskje en guddomlighet... heter det sånn på norsk? Divine...

Jeg tillater meg å trekke frem igjen dette perspektivet på hva gud er i en globalisert postmoderne verden der en i Jah Wobbles tekst kan se på religion og det religiøse med et ironisk blikk:

http://sjaman.com/index.php?option=com_smf&Itemid=109&topic=5706.0

Alt med gud, guder, symboler og filosofier er ikke så seriøst egentlig. Det er gøy!

"Dag-Ove":

Gud er noe ingen vet hva er, religionene prøver desperat å forklare hva gud er........, det nærmeste man kommer gud er vel i seg selv?
Alle vet HVOR gud er men jeg føler at religionene villeder folk med sine fortolkninger......., gud er i himmelen f.eks.

Tenker....... Gud er jo egentlig et bra "navn" da....., eller? Alle forstår litt hva man snakker om........., for "Gud" er jo så masse......., enhet, kjærlighet, høyere Intelligens......., Gud er liksom en felles betydning......

Prøver å si Gud noen ganger........, merker meg at jeg får en bismak i munnen,,,,,, tenker på kirken......, kristendommen......, ikke helt bra........

Slik jeg føler det så er kjærlighet dekkende for Gud, ikke klissete kjærlighet.........., elsker du deg selv, da elsker du alt og alle......, ikke?
Hei......., da er jeg kommet fram til enhet også......, elsker du deg selv, da elsker du alt og alle og hvis ALLE gjør det da er vi en enhet......., da blir ALT "GUD"

Unskyld min filosofering......... Håper jeg er med å bidra likevell 

Ja, du er med å bidra Dag-Ove. Du er en del av Altet i denne tråden    Jeg er enig med deg i at det er viktig å være glad i seg selv. Man skal leve med seg selv. Mantra hentet fra Anne Grete Preuss: Jeg er god nok! Og for Gud?(hva? hvem? hvor?) Gud synes sikkert jeg er god nok også 

En annen ting er at ordet Gud/Guder kan brukes som et samlebegrep eller et "fagord" om du vil om mangfoldet symboler som uttrykker Det Ene.

Hva betyr ordet "Gud" opprinnelig egentlig. Liker ord som Kilden og Altet fordi det gjør det tydelig hva man snakker om. Men Gud vet jeg ikke den opprinnelige betydningen av samtidig som det er verdiladet og gir assosiasjoner som f.eks at det lett kan assosieres med noe som står over en selv.