To bekjente til meg kom forbi her mandag kveld.
Da vi drakk kaffe fortalte den ene at hun nettopp hatt besøk av en nær venn. En tibetansk buddistmunk som lever som flyktning i India.
Forbausende! Dette var noe jeg ikke hadde hørt før.
Så fortalte hun dette:
Han våkner hver dag og er takknemlig at han er født til menneske.
Når han får spørsmålet:
- "Hvad er det å være buddist?"
svarer han:
- "Det er å hver dag forsøke å ikke skade noe levende."
-"Men! Mer da! Det er vel noe mer?"
-"Ja, en kan jo prøve å gjøre noe godt også."
Gunilla
