Hva gjør en til sjaman?

GjenopprettetMedlem

"Silva":

Jeg vil vite hva som er riktig å kalle meg om den tiden kommer. Å jeg vil også vite hvordan jeg vil komme til å arbeide. Jeg tenker.., det er ikke sikkert det er min oppgave å holde trommesirkler. En sjaman har mange muligheter til å nå frem med sine erfaringer. Kanskje jeg vil holde kunstkurs, i sjamanistisk tråd? Jeg ønsker ikke at folk skal kjenne meg på min tittel, men at de skal kjenne meg på min personlighet og utstråling.

Jeg tenker at jeg vil tiltrekke meg de som trenger mine erfaringer, uten at jeg må presisere min tittel! Da går det intuitivt og ikke på ord!

Høres sannsynlig ut for meg. Blir klarere med tiden. Kanskje det heller ikke trengs noen tittel for å forklare hva man holder på med.

Angående dette med hierarki. Når man ser definisjoner som dette: http://no.wikipedia.org/wiki/Hierarki sammen med tanken på
at det som blir omtalt som hierarki i vårt samfunn, er utelukkende materialistisk, er det ikke så rart at holistisk tenkende mennesker
ikke vil ha noe med hierarki i å gjøre.
Men så er det nå hierarki i naturen. Det er survival of the fittest. Det er ikke hvem som helst i ulveflokken som blir alfaulv.
Det er den sterkeste.
Overalt er det noen som er sterkere og svakere.
Så hva er menneskets styrke? Mennesker kan lett bli lurt sånn sett. Og det er kanskje fordi det mye mørke, og derfor mye
illusjoner. Mange lever i en maktillusjon, hvor den som kan strutte best med ego og penger blir gitt lederrollen.

Med tanke på dette begrepet "survival of the fittest", og hva jeg ser som menneskets styrke, er det kanskje noen åndelige opplyste som havner på toppen av "næringskjeden". Det sies at noen mennesker kan bli skutt uten å dø. Det sies også at noen mennesker ikke kan bli ofre
for ganding.

GjenopprettetMedlem

Here is how Freud defines ego:

Ego är en del av jaget enligt Sigmund Freuds teorier. Freud hävdade att egot var vår medvetna del samt en del undermedvetna försvarsmekanismer som bland annat definierar vår personlighet.

I dont agree much with Freuds theories but his definition of ego as being our personality I agree upon.

It is hard to leave your personality but easy to leave egoism behind.

Peace and love.

Ps. Shamanism is not about strength its about enlightenment.

GjenopprettetMedlem

Hva tror jeg vil gjøre meg til sjaman? Den bevissthet som på et forunderlig vis holder fast tankens kraft om å fortsette i retning av økt bevissthet. Den kraft som sa meg at jeg var ubevisst og korrigerer meg når jeg trenger hjelp til å definere min integritet, min intensjon slik at jeg kan handle intuitivt uten ego-innblanding.

Når denne prosessen startet, hvor jeg er nå og når jeg blir sjaman er for meg et såpass stort spørsmål at jeg lar det ligge inntil jeg intuitivt vet. I mellomtiden gir jeg meg hen til tankens kraft, fortsetter denne bevissthetsprosessen og i denne sammenheng vil jeg forsøke å utføre sjamanistiske handlinger også i det vi kaller praksis som for eksempel å øve meg på verbal årelating. Noen ganger føles denne prosessen tung som avmakt, andre ganger lett som ekstase og det er slik jeg oppfatter det en spiralformet lærekurve mot helhet.

Slik kom mine ord ut akkurat nå om dette, jeg legger dem til i tråden for da kan jeg se på dem senere og finne ut om de fortsatt synger takknemlig fra min bevissthet om det å være på veg mot betingelses løs kjærlighet.

Ikkje læs bandeno, klepp ut og lim inn!

veit ikkje om det va heilt i tråd med det du spurte om Sangens mann, men følte det va forsøket verdt

GjenopprettetMedlem

Synes det var et veldig bra forsøk jeg Ceno

"cenobit":

Hva tror jeg vil gjøre meg til sjaman? Den bevissthet som på et forunderlig vis holder fast tankens kraft om å fortsette i retning av økt bevissthet. Den kraft som sa meg at jeg var ubevisst og korrigerer meg når jeg trenger hjelp til å definere min integritet, min intensjon slik at jeg kan handle intuitivt uten ego-innblanding.

Synes dette var veldig fint å lese. Her synes jeg at det å strebe etter en ego-fri bevissthet er et tydelig mål. Det er hit jeg også vil! Og det verste/beste av alt er at vi kommer til å komme dit en dag.

For min del synes jeg det er ganske stor forskjell på ego og egoisme. Egoisme har å gjøre med at man sørger hele tiden for at alt det beste kommer til sin fordel, gjerne på andres bekostning. Egoet har en større funksjon virker det som. Egoet har mye mørke i seg. Det kan være smålig, misunnelig, maktsykt og begjærlig. Dette er de tingene jeg vil bort fra. Egoisme kan kanskje være en funksjon av egoet.

GjenopprettetMedlem

Takk du fine Sangens Mann

Synes dette var veldig fint å lese. Her synes jeg at det å strebe etter en ego-fri bevissthet er et tydelig mål. Det er hit jeg også vil! Og det verste/beste av alt er at vi kommer til å komme dit en dag

Jeg tenker at; En dag, - som for eksempel i dag var jeg der i et tidløst øyeblikk - der den etterstrebede optimale balanse oppstod opplevde jeg det perfekte og var sjaman.

Ikke noe å henge en tittel på, bare en takknemlig følelse som bekrefter at jeg fortsatt er på vei.

Ego, egoisme, egosentrisk, - hmm... På cellenivå er det et vel være eller ikke være i den sfære vi kaller det fysiske plan, uten denne egosentrisitet opphører cellens evolusjon osv... bare noen flyktige tanker om dette...

GjenopprettetMedlem

"Sangens Mann":

Synes det var et veldig bra forsøk jeg Ceno
Synes dette var veldig fint å lese. Her synes jeg at det å strebe etter en ego-fri bevissthet er et tydelig mål. Det er hit jeg også vil! Og det verste/beste av alt er at vi kommer til å komme dit en dag.

Er det ikke slik at vi lærer gjennom egoet?
Ved å "bare være mennesker" der vi får sår som ettervert heales,
sår som forvandles til den livsvisdom som gjør at vi kan hjelpe andre?

Ved ego-fri bevissthet ville man vel bare sitte og kneppe hendene mens verden raste avgårde
-og det oppfatter jeg faktisk som egoistisk..

GjenopprettetMedlem

"Biernna":

Er det ikke slik at vi lærer gjennom egoet?
Ved å "bare være mennesker" der vi får sår som ettervert heales,
sår som forvandles til den livsvisdom som gjør at vi kan hjelpe andre?

Ved ego-fri bevissthet ville man vel bare sitte og kneppe hendene mens verden raste avgårde
-og det oppfatter jeg faktisk som egoistisk..

Takk for at du kom på banen min gode venn. Som vanlig er ditt innlegg med på å berike

Jeg mener at når man har kommet til den helt ego frie bevisstheten så er man ikke lenger i denne kroppen. Man er kommet et skritt lenger. Er helt med på tanken om at egoet hjelper deg videre slik du skriver. Det er faktisk en lærer så lenge en er bevisst om det. Men når man har befridd seg fra det, har man klatret et skritt til oppover mot den opprinnelige tilstanden. Slik jeg forstår evolusjonen og læringsprosessen vil det tilsi mere ansvar. Jeg tror at en del oppstigne mestre fremdeles er tilstede her, men i en annen form. En form som vi ikke kan se med våre fysiske øyne. Det vil ikke si at de har noe mindre å gjøre, men de jobber på et helt annet plan. Som jeg skrev i en annen tråd her:

"Sangens Mann":

I jungelen i Amazonas bor det sjamaner som er veldig vanskelig å få øye på. De er nemlig usynlige. De jobber ikke som healere lenger, men på helt andre nivåer og med et større ansvar. For meg synes det riktig å sette disse i en klasse over meg selv i veien til opplysningen. De har kvittet seg med sin fysiske kropp og tatt skrittet videre. De jobber for det rene lyset og for en bedre verden. De har sikkert renset seg for å oppnå denne posisjonen og for å oppnå perfeksjon. Det er en stadig prosess. Jeg mener at man må strebe mot å nå det perfekte, mot fullkommenheten. Det er gjennom denne prosessen vi kan være til den beste nytten for alt levende.

jeg tror ikke vi skal bekymre oss for at det blir lite å gjøre. Vi er tjenere av Skaperen og vi er her for en bestemt årsak. Hva denne årsaken er har jeg ikke helt oversikt over, men jeg skimter den mer og mer.

GjenopprettetMedlem

When I was a buddhist I left my ego and become nothing.

After this experience within buddhism I have retrieved my ego back and have the capacity to express my personality, knowledge,experiences and wisdom.

I dont believe a shaman need to do what I did, to give up one´s own ego in order to find enlightment.

Peace and love.

GjenopprettetMedlem

"Biernna":

Er det ikke slik at vi lærer gjennom egoet?
Ved å "bare være mennesker" der vi får sår som ettervert heales,
sår som forvandles til den livsvisdom som gjør at vi kan hjelpe andre?

Ved ego-fri bevissthet ville man vel bare sitte og kneppe hendene mens verden raste avgårde
-og det oppfatter jeg faktisk som egoistisk..

Slik jeg oppfatter ego-fri bevissthet, er det en tilstand hvor man ikke lenger behøver å reflektere over seg selv og sitt og kan leve i konstant
tjeneste for det kollektive. For å nå så langt, må man først bevisstgjøre egoet, få kunnskap, helbrede sårene for så å ta styring og transcendere det.

GjenopprettetMedlem

(Takker Broder Syngemann for fin tådvelkomst)

Hmmmmmmmmm.............
Føler på det motstridende i mitt indre.

På den ene siden, å være kommet så langt/høyt i sin utvikling som det gis eksempler på,
på den andre siden dette med å "bare være menneske".

De små smakebitene jeg har fått av å være ett med alt og evigheten,
de er mer en bare forlokkende pga den medfølgende indre ro...
Men jeg elsker livets opp og nedturer, det å leve som et menneske og å være i en konstant oppdagelsesreise..

Det er jaggu ikke lett å være alene inni hodet sitt!

Tror jeg velger begge deler jeg!!!

GjenopprettetMedlem

Jeg er så hjertens enig i at denne oppdagelsesreisen er verdt å leve for. Det er det som er så spennende. Det dukker hele tiden opp nye ting og muligheter til å være til tjeneste for den store plan. Men jeg tror også veldig på å være i bevegelse. For meg har det kommet masse nytt i det siste og jeg prøver å integrere det og ønske det velkommen. Jeg tror på å overskride det man forventer og finne nye jaktmarker. Tror også det kommer til å være nye ting å sette fingrene i hele tiden. Det er noe av det som gjør det hele så flott. Man kan aldri bli helt utlært, ihvertfall ikke på laaaaaaaaaaaang tid. Vi snakker kanskje millenier

GjenopprettetMedlem

Hei Sangens Mann

Tusen takk for dine konkrete og lettforståelige ord. Bra tråd.

Siv

GjenopprettetMedlem

Jeg mener en Sjaman, er födt Sjaman.
Mange Sjamaner , vet ikke engang hva ordet Sjaman betyr.

Healing er healing, på alle måter.
Vi mennesker har en trang til å måtte sette ting i bås, kalle det ved forskjellige navn osv...

Jeg tror ... en Sjaman , ikke er redd for å reise til dödsriket for å kjempe.
En Sjaman er ikke redd for å se inn i mörket.
En Sjaman er ikke redd for å kalle seg Sjaman.

GjenopprettetMedlem

sjaman....(en medfödd) längtan....att hjälpa....samt har visdomen....att veta om, när och hur man verkligen hjälper...och gör det...

GjenopprettetMedlem

Vakkert innlegg..
Ordet sjaman...klarer ikke helt se hva det betyr..en belønning?..en status en tittel?...for hvem?..når egoet opphører..hva er det som trenger ett ord og en beskrivelse av noe begrenset...hvis man er i en tilstand av å være ubegrenset...
Denne snåsamannen som er i media mye nå...kaller han seg noe annet en snåsamannen..?

Utvikling en linær vei..fra a til b...Når begynte vi å oppleve naturen som linære veier...en blomst vokser å utfolder seg i alle retninger..kanskje ett liv gjør det samme..

Hvis du er av natur og jeg er av natur, da trenger du ikke meg for å erfare naturen selv..men kanskje så lenge man tror at man trenger det..så erfarer man ikke at man er naturen..men separerer seg selv fra den..

Vakkert å se noe gi slipp for å utfolde seg..selv om jeg ikke vet hvorfor..

GjenopprettetMedlem

<t>En sjaman er en som har grep om den store kraften og;

Kan arbeide i transe og beherske forskjellige transetekikker.

Kunne reise i de ulike «verdenene» og se godt i mørke.

Har vært gjennom en indre renselsesprosess og hevet sittenerginivå.

Har en religiøs praksis, for sine ånder og guder

I sammen med sine åndehjelpere utfører ulike healingteknikker.

Kan kommunisere med sjeler og kjenner sjelens språk.

Har funnet sine kraftsanger og bønner.

Har funnet sine redskaper, og kan lage redskaper, og ha funnet/lagd/fått sitt alter.

Bidrar til helheten, fellesskapet med sitt arbeid, eksempelvis med å lette tunge energier i et område.</t>

GjenopprettetMedlem

<t>når det er kjærlighet nok

våkner visdommen

kjærlighet og visdom gir kraft

det løfter en sjaman til tjeneste</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Jeg er ingen sjaman men sjamanen i meg kommer og går..

En dag, kanskje han vil bli værende..

Tittel eller ei.</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Er enig i mye av dette, men jeg vil rope et varsku til denne type debatt. Ved å si hvem som er sjaman eller ikke sjaman er det lett å putte denne type åndelig arbeid i bås. Det kan fort bli slik at "jeg er sjaman, men det er ikke du". Jeg har sett dette fenomenet fra f.eks. wicca-miljøet hvor det faktisk ble viktigere å være innviet enn hvor vidt man eide noe kunnskap. Wicca-miljøet er idag gjennomsyret av "bederevitere" som forsurer miljøet for de som søker.

Selv er jeg skikkelig fersk innenfor sjamanismen og følgelig ser jeg heller ikke på meg selv som annet enn en liten læregutt blant mennesker jeg har meget stor respekt for. Jeg tror at den åndelige visdom man tilegner seg gjennom årenes løp gjør en til sjaman. Når på denne veioen man skal ha rett til å kalle seg sjaman eller ei kan ikke måles. Det vil være farlig å sette en standard for når man kan kalle seg sjaman. Det blir for en overklasse ut av slikt.

Det viktigste for meg er å få prøve meg også finne min vei mot Saivo, og om åndene vil, lære meg ett og to ting på veien. Når jeg velger å kalle meg sjaman er det bare meg som vil vite, men kjenner jeg meg rett vil jeg aldri ta på meg noe tittel. jeg vil bare være Jørn. En enkel person som har funnet noe som er større enn meg selv.

Jørn</t>