Sjaman.com – Forumarkiv

Er det ikke rart gjennom alle disse åndeligeprosesser hvordan man ser tilbake på forrige nivå...
Man ser ting i nytt perspektiv, ender opp med nye større utfordringer...

Når man snur seg tilbake og ser bakover skjønner man ikke helt hvorfor man i det hele tatt anså
det man da var oppi, som ett problem.....

det er vondt til tider, ting går så skrekkelig fort nå...
Klarer såvidt holde tritt, klarer ikke følge opp alt som de andre vil nei, så det så

Men håper på det er en bra ting! og er veeeldig takknemlig for hva de "sjamanistiske dører" har åpnet for meg
til tross for jeg lurer på hvem jeg er til tider...For den jeg en gang var er ikke lenger med meg...

All kjærlighet, kraft og visdom til dere alle  nye tider ER kommet...Lykke til kjære familie 

Det hørtes kjent ut ja

Det er godt og litt vemodig noen ganger å se tilbake på sitt liv og hvordan man var og reagerte i tidligere prosesser. Men man gjør så godt man kan ut ifra de forutsetningene man har til enhver tid.

Jeg ville ikke vært tilbake i mine 20 år, uten å ha med meg den kunnskapen og erfaringen jeg har nå. Så godt det ville vært om jeg hadde snakket mere med de med mere erfaring og lyttet dengang. Men det var også mine steg til å bli den jeg er i dag.

Så jeg må si takk til fortiden og alt den har lært meg, ydmyk over prosessen og gleder meg over veien videre.

Helt enig med deg, som jeg tidligere har sagt...
var det en stor avgjørelse å ta skrittet i denne retningen, men
etterhvert som ene døren etter den andre åpnet seg...
Ting som før var ett problem var ikke lenger ett snev av problem...
Tanker som før fikk meg til å vri meg inn i drømmeland ble slått av
som en lysbryter...

Jeg følte/visste at dette var veien "hjem"...
Så merket jeg at dette var/er det jeg alltid har lengtet/lett etter...
Det jeg senset manglet før, er nå funnet!!

Den freden jeg fikk med meg selv ved å ta det indre
bevissthetsspranget mot åndelig oppvåkning er virkelig det beste som
kunne skje meg  Man lærer seg selv og kjenne seg selv på det
dypeste og ikke minst det å kunne hjelpe andre som trenger det
er jo så stort å kunne gjøre...

Den enorme kjærligheten man får for seg selv og alt som er av
levende vesener er jo så stort å kjenne på..
Slik skulle jeg ønske alle unnet seg!!

Takknemligheten for alt!..t.o.m at man kan se tilbake på vonde minner å se på
dem som "gode" nettopp pga de har utviklet oss til dem man er idag, ikke minst
kanskje koblet oss opp mot veier vi valgte å gå som gjør at vi er den/der vi nå er

Helt fantastisk hva vi tiltrekker oss nettopp pga vi er på riktig vei....
Den sterke intuisjonen som leder oss (som stadig utvikler seg) i riktig retning...
Løsrivelsen fra tankene, den nye bevissthetstilstanden som lar oss oppleve hvem
vi virkelig er: så uendelig mye større enn jeg overhodet hadde trodd