
Da Gulfkrigen stod på sitt værste, sa min far til meg om min mor :
"Det er ikke noe rart at det blir krig i verden vet du, når du ser på moren din!"
(hun var en bestemt dame
måtte ha ting på sin måte...).Nå sitter jeg her og lurer på :
"Det er ikke noe rart det blir krig i verden vet du, når man ser på hva som skjer i denne lille landsbyen."

Hvis noen "der ute" føler for å sitte å vurdere, dømme, kritisere & konkludere med at jeg -
på bakgrunn av hva jeg har skrevet her - enten er psykisk ustabil, avhengig av sonen eller muligens
av enteogener (f.eks....
... og tatt helt "ut av det blå"), så sier dette mer om denne "noen" enn det gjør om meg. Det sier noe om mye faktisk. God tid bl.a...

Men.. jeg er jo litt rar - og enkel.
For jeg stooorkoooser meg her i denne landsbyen. Ler mye & lærer mye & rister på hodet av & til
av "barnehagementaliteten" som råder i enkelte tråder (og der skrev jeg på rim også!!) & jeg koser
meg de timene jeg sitter her. Provosert enkelte ganger & mer enn provosert andre, men det er godt.
Det er sånn det skal være!
I min enkelthet trodde jeg - at alle landbyboerne her var bevisste på hvertfall en felles ting her i verden :
at alt er energi. Positiv energi og negativ energi. Begge to intet mer og intet mindre enn akkurat det det er.
Den enkle sannhet at livet er en boomerang og at det akkurat her - blant alle de åndelige oppegående
menneskene som sender lys & kjærlighet i bøtter & spann overalt
her burde det råde fred & fordragelighetog ikke uro & krig & ikke vekke tillive behovet for å forsvare egne ord & meninger. Det burde ikke være
nødvendig å komme til det punkt hvis vi alle kunne vise respekt for hverandres egenverd & ståsted.
Da kunne vi kanskje ha friske - ærlige diskusjoner & samtaler og lære noe - av & om hverandre.
Så vi kommer videre.
Men, som sagt - jeg er litt enkel.


Healinghilsen fra Hexedoktor'n



