det føles tomt, akkurat som de er der foran deg, men jeg greier ikke å strekke meg langt nok til det
Mange muligheter, men ingen utveier
Ingen pågangsmot, ingen der som forstår
man er et navn , et bilde, og en følelse.
de er ikke fult tilstrekkelig det som skjer, og blir sagt...
slik som ulven, ser man og våker man...Men man flagrer ikke like godt som sommerfuglen...
Det er bare ord , ingen handling. Man har tapt kraften til noen..
Man må hente den tilbake igjen...
Men hvordan..??