Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Det har jeg ofte tenkt på, og kom på det igjen her en dag da jeg hørte at

noen sier at verden er et hologram.

En gang var det også en som sa til meg noe sånt som at, vi er bundet til verden, men vi kan allikevel ikke holde fast ved den.

Binding er også noe som er intressant for meg for tiden.



Alt jeg opplever og oppfatter har en gjenklang i meg selv. Verden rundt meg kan være som en film eller en scene med mange aktører. Alle har en egen historie som er usynlig utenfra. Kanskje som en historie innkapslet i en form. Jeg spiller mitt eget drama her i samspill med omgivelsene.

Det er mange verdener i denne verdenen med øyne som ser ut på verden. Her er det kreative muligheter.

Vi kan være skapere. Men vi kan også spille en rolle som marionettdukke uten å verken kjenne manuset eller den som trekker i trådene.

Noen vet at de spiller en rolle, mens andre er som Bolt, hunden i den nye tegnefilmen som tror at rollen han spiller er alt han er.



Så hva er virkelighet og hva gjør jeg her/hvor? Virkelighetsbildet ser ut som min bevissthet. Virkeligheten er en refleksjon av min bevissthet.



Dette er jeg sikker på har en sammenheng med det å kunne lage regn og gå på vannet, men det ikke bare dette, for jeg kan det ikke. Hvor er de som kan lage regn og gå på vannet?</t>

Hei Kristin

intresangt

ja si det hvor er de, slik jeg ser det om vi skulle kunne gå på vannet og lage regn

må man først være seg bevist at man kan, ønske det, å gå for å gjennomføre det

å en dag så skjer det, ingen dom utfordring foresten, oppheve tyngdekraften å gå på vannet

jeg har streifet innom tanken før, så jeg holder på den, så for vi se tid sted og rom i magiens verden :wub:

skulle det være noe som holder meg igjen, så er jeg slik laga at hva er grunn for mitt ønske

egentlig trenger man vel ingen grunn, men jeg føler for min del, er det her frøet begynner å spire

lage regn er ikke så intresangt for meg, jeg har vært ute fot en regndoms natt før

jeg liker heller å sitte å fokosere på å skille skyene så jeg får nyte solen,

men igenting er umulig Kristin

disse tingene er egentlig lettere for meg enn å passe inn i det å leve livet og finne ut hva man egentlig

vill ha ut av det, i nuet å nå det målet

klem bast