So...you want to be a "Shaman"?

GjenopprettetMedlem

Denne teksten er satt på spissen, og ment som et komisk innspill, siden veldig mange vestlige og "moderne" mennesker, tror at det å være en "Sjaman" er som en dans på roser og et stort mål i seg selv.

Teksten er sakset fra nettsida til en indianer ved navn Lightning Bolt, og nettsida hans http://www.lightningboltchichakos.com/index.html

Being a "Shaman" is great fun and a real pleasure. For those who are eager to be a big wig "Shaman" expect this;

You will be laughed at, ridiculed, called crazy, ran out of town or flat out crucified. You will live on the fringes of society, if you can even call it living. You will experience a "Shamans' death" (as referred to by Anthropologists) and dance the spiral dance of madness into oblivion and ALL ALONE as you face your darkest side with nowhere to run but into it, all the while hoping to return to sanity with the power you acquire from the edge of madness where you meet Creator and make the connection all the while undergoing an excruciating metamorphosis sprouting wings and becoming like the Phoenix as you rise from the ashes of your own death! You will be slandered behind your back, and stabbed in the back. The more good you do the more you will be targeted and attacked even by your so called own people. You will have people come to your door and want from you with giving nothing in return. You will more than likely not even be appreciated or respected, and you will help people usually at your own expense. You will be demeaned, dishonored and defamed.

You will walk the most lonely and selfless path on the planet and suffer, suffer, suffer, sacrifice, sacrifice, sacrifice, giving everything you have for those who will more than likely not even appreciate it. You will enjoy the company of all kinds of spirits (good and bad) entering your home all hours of the day and night wanting help and tormenting you in waking state and dream state, until you do. You will experience the fun of the dark ones trying to stop your good works in any way they can. You will have great fun watching in visions those you love die a hundred times over, and the places you love destroyed, and the most terrible visions of future events you could possibly imagine, images burned into your mind that you will never get out of your head and have to live with for the rest of your life, and one by one watch them come true knowing there is nothing you can do to stop them from manifesting!

At around this point you will more than likely land on a Psychiatric ward that will sedate you with psychotropic medications which tear down your psychic defenses and leave you psychically and spiritually vulnerable, as you go insane from the visions and spirits that torment you, all the while trying to piece your mind back together in spite of the visions and spiritual forces (and doctors) you deal with on a daily basis.

Hey! Are you having fun yet? Isn't being a "Shaman" a wonderful way of life? If that is not enough, your family and loved ones will be targeted by the dark ones (evil spirits), and your own family will go through every kind of medical problem you could imagine just so the good spirits can fine tune you into a good healer, a good healer for people who will more than likely not even appreciate it or respect what it is you do for them!

And if you screw up bad enough??? The spirits kill your family members one by one picking them off like flies! But hey! Being a "Shaman" is a wonderful way of life!

So... You want to be a "Shaman"????

-Lightning Bolt

Har han rett i det han skriver her? Hva mener folket? Det er klart han setter ting på spissen her, men kan hende det må til. Jeg har også inntrykk av at mange tror at å bli "Sjaman" er et stort mål, og skikkelig tøffe saker. Og i disse moderne tider kan hvem som helst hive seg med på et "Sjaman-kurs" og bli uteksaminert som "Sjaman" etter noen helger/uker. Er det virkelig SÅ enkelt?

En dame jeg kjenner var i kontakt med han som lagde den tromma jeg har. Det er en gubbe som er på mange vis en slags "trollmann". Han kaller seg hverken "Sjaman" eller noe som helst annet, men han er uansett veldig dyktig, på mange slags vis, og denne dama var hos han og hans kone. Det blir snakk om Sjamanisme og denne dama sier hun har så veldig lyst til å bli Sjaman. Hvorfor det? - sier han. Hun klarer vel ikke å gi noe godt svar på det, men synes vel Sjamanismen høres spennende ut og hun har lyst til å bli Sjaman.

Da sier gubben: "Ja, da får du gå ned til elva der du bor, og ta frem mobiltelefonen, husnøklene og bilnøklene og kaste dem så langt du bare klarer, ut i elva". Deretter får låne deg en sykkel og sykle til skogs og til barndomshjemmet ditt (det lå nemlig langt til skogs), bo der for deg selv i 2-3 år, så kan du komme tilbake, så skal vi snakke om det å bli Sjaman.

He, he - jeg lo en del når jeg fikk referert denne historien. Poenget er at det er ikke SÅ enkelt som mange tror og mange skal ha det til. Jeg tror på mange vis at åndene selv velger ut de som skal være "Sjamaner", healere, vise menn/damer etc. og det hjelper lite for andre å betale tusenvis av kroner for å gå på kurs, når de ikke har det i seg det som trengs.

Jeg ser enkelte på internett annonser med "Sjaman-kurs" titt og ofte, de holder masse foredrag, og gir kurs etter kurs. Det er klart det blir penger av det, men har det noe med ekte Sjamanisme å gjøre? Jeg er i sterk tvil iallefall. Disse menneskene er sikkert dyktige på det de gjør, men hva er det som til slutt EGENTLIG styrer dem og motiverer dem? Pengene eller et dedikert ønske om å hjelpe andre?

Slik jeg ser det, så er "moderne sjamaner" milevidt unna de tradisjonelle sjamanene og medisinmennene man møter hos urinnvånere verden over. Dette er folk som ofte har hatt opplæring helt siden de var små, de er spesielt utvalgt og gjennomgår omfattende trening gjennom mange år. De lever ofte et hardt liv, der man tjener stammens behov, ikke sine egne (slik mange moderne sjamaner har tendens til å gjøre - de bruker gjerne sjamanismen som personlig utvikling, og skal de hjelpe andre, koster det fort hundrevis av kroner i timen). Kan i det hele tatt moderne "sjamaner" kalle seg "sjamaner"?

Jeg tror som sagt åndene velger ut de som skal være "sjamaner", vise menn/damer osv., og disse menneskene tror jeg har en del felles opplevelser, egenskaper. Først av alt har de kanskje levd et liv i motgang store deler av livet, og gjennom hard trening (på ett eller annet vis), har de overkommet sine problemer og blitt kjent med seg selv. De har sett inn i de mørkeste avkrokene i eget sinn og blitt kjent med sine "indre demoner", men de har også sett alt det vakre her i livet og i naturen. De føler en STERK tilhørlighet til naturen, og alt av dyr, fugler, planter, trær osv. Når de sitter i skogen og trommer, så trommer de aldri for seg selv og personlig "vinning", men de trommer for naturen, naturåndene, og de som bor i skogen. De er forståelsefulle mennesker, de har en dyp innsikt i menneskenes natur, de har empati med de som lider, og kan heale bare ved å snakke med en annen person, De kan tyde tegnene fra naturen, enten det kommer i form av dyr eller fugler eller andre ting, de kan snakke med åndene og få hjelp fra åndene når det trengs, og deres opplæring skjer enten ved hjelp av åndeguider som viser/forteller dem hva de skal gjøre eller ved fra en som allerede selv har drevet som "Sjaman"/healer etc. i mange, mange år, og vet hva han driver med.

Og kanskje det viktigste av alt - selv om en Sjaman ofte har levd et hardt og vondt liv, så har han/hun til slutt HEALET seg selv, for hvis man ikke har healet seg selv, hvordan skal man da klare å hjelpe andre?

Hvem som helst kan sitte og banke og slå på ei tromme og kalle seg Sjaman, men jeg tror det er langt mellom de som har en GENUIN kontakt med naturen, naturåndene, dyrene, fuglene, åndene og ikke minst - seg selv.

GjenopprettetMedlem

<t>Et par tre spørsmål til deg før jeg deltar riktig i denne meningsutvekslingen.

- Er du enig med ligthning bolt?

- Mener du at du er en sjaman?

- Og mener du at sannheten ligger i de ordene du leverer?

Hjortedanser</t>

GjenopprettetMedlem

<t>-Om jeg er enig med han? Ja, til en viss grad. Jeg vil selvsagt ikke generalisere, men jeg tror nok han har rett på mange vis i det han sier. Samtidig føler nok mange av urinnvånerne verden over, at mange vestlige nå vil tjene enda mer penger på dem, i form av å utnytte deres kunnskap om naturen, åndeverden, medisiner osv., til egen personlig vinning, makt og penger. Det er bl.a. produsert en film i Sverige som tar for seg den nymoderne sjamanismen og den kulturelle "stjelingen" som pågår i disse dager, spesielt fra indianerne. Husker i farten ikke navnet på filmen, men skal klare å finne igjen det ganske snart tenker jeg.

-Jeg vil ikke kalle meg selv en "ekte" Sjaman. Det er vel strengt tatt bare de som kommer fra områdene i Sibir, som faktisk bruker den betegnelsen om sine "medisinmenn og kvinner", som har rett til å kalle seg for Sjaman. Men jeg føler en viss tilhørlighet med dem som "kommuniserer" med naturen og naturånder, guider og sine forfedre. Jeg har hatt mange "rare" opplevelser de siste årene, og den tromma som kom til meg på mystisk vis, har bare bidratt til å la meg komme enda nærmere naturen og mine forfedre. Jeg har heller ingen mål om å tjene penger på å drive med dette, det betyr ingenting for meg. Jeg er ikke rik, men har jeg nok til mat og tak over hodet, så er jeg fornøyd med det. Hvis jeg hjelper andre, enten det er med healing, samtaler, råd, tromming eller på annet vis, så ber jeg aldri om penger, fordi jeg tror at når man føler man har noe å gi, som kan hjelpe andre, så skal man ikke forlange ting tilbake. Man gir fordi man vil hjelpe og man gir av sitt gode hjerte, ikke for å tjene penger og gjøre butikk. Da kan man heller drive med andre "geskjefter".

Hva med de som kanskje ikke har penger til å gå til en "proffesjonell sjaman" eller healer? Skal ikke de få hjelp, bare fordi de ikke har råd til å betale det det koster? Sånn sett er jeg enig med Lightning Bolt der, man hjelper de man kan, selv om det selv kan koste en selv penger å gjøre det. Bare det å vite at en person har fått hjelp, eller blitt bedre, er betaling nok i seg selv. Da har man faktisk gjort en GOD gjerning for noen. Når man tar seg betalt og "siler" ut de som ikke har råd til å komme, så gjør man "business" og DET er noe helt annet.

Når det er sagt, det er ikke noe galt i å gjøre business heller, men da må man ta det for det det er, og ikke gjøre det til en "åndelig" greie. Åndelighet har ingenting med penger å gjøre.

-Nei, jeg mener ikke jeg har levert "sannheten" her, men jeg har sagt litt om hva JEG tror og mener. Det betyr slett ikke at det er "sannheten" for alle og enhver. Men det jeg er sikker på, er at det innen "New Age" miljøet er blitt altfor mye penger i omløp, altfor mye "business", folk lar seg lure, og lar seg kjøpe, for å oppnå "åndelighet". Åndelighet kan ikke kjøpes for penger. Ei heller en "Sjaman-tittel".</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Kanskje er det lettere en vi tror å være sjaman

kanskje er vi moderne mennesker så kompliserte

at vi ikke så lett oppdager naturens enkle måte å være på.

Sjamanen er en som har helbredet seg selv,

men det betyr ikke at visa er slutt,selv en sjaman kan trenge healing av andre sjamaner.

Å leve med healing evner,betyr at man må jobbe der disse evnene trengs,og det innebærer

at man kan miste kraft,derfor er det viktig å holde kurs,og gjøre sjamanismen kjent for mannen i gata,for kvinnen i Allers,og den myke gutten i pyjamas.

Naturens kraft renner gjennom oss ALLE. -Ailo</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Det er noen ting som du ta opp som jeg har lyst til å sette fingeren på.

Først har jeg lyst til å si at jeg er helt enig med Lightning bolt. Jeg syntes hans beskrivelse var passende, korrekt og treffende.

Når man går den smale trappen opplever jeg at man alltid er alene, man kan aldri forstås helt av noe annet menneske, og de som ikke går veien ler av dine omveltninger og dine rare stemninger. Hvordan forklare at du dropper ut av en samtale fordi en musvåk fløy over himmelen, at en skogstur aldri kan gå forbi uten at du ser vesnene i mosen be om din kontakt. hvordan kan de forstå, selv om jeg ønsker at de også skal ha mulighet til å oppleve det jeg opplever.

Men å kjenne at ånden rir deg, river i deg og drar deg fra hverandre, dø hundre ganger mens fuglene river deg i filler og den store svarte kjører klørne sine gjennom din hud og sjel. Hvordan skal dette forklares, dette må erfares.

Så her var et poeng, erfaring, ånden må erfares, erfaringene må gjøres på egenhånd. Og det virker som om du ikke helt ser at et kurs kan være riktig åndelig når man må betale for det, sjamanen som holder kurset, han må også leve, i de gamle samfunn fortelles det at jegerne leverte kjøtt og kvinnene mais til sjamanen. Huset hans ble bygget av mennesker han hadde hjulpet. Hadde du hatt tid til å gjøre dette? Har de som trenger det tid til dette?

Når folk kommer til meg for hjelp har jeg en regel, de må gi noe tilbake, de kan velge selv hva. 10 kr en stein, en gang fikk jeg en vannmelon, og en annen gang fikk jeg en pose kaffi.

Det som er grunnen til regelen er at de må ville. Det er feil tenker jeg om de bare skal komme til en som kan hjelpe, og så ta og bare gå igjen. det er ikke viktig hva det er, men noe må det være. Og i dagens samfunn er penger like institusjonalisert som tobakk var for lakotaindianerne. Jeg mener at newage puritanernes fobi mot penger er en kunstig flukt fra samfunnet. Bare for å også si dette, jeg er ikke velbemidlet.

Du sier det er en mann som har laget tromma di, i essens skulle hvis de puritanske tanker ble fulgt, tromma di bli gitt til deg gratis, alle trommer skulle bli gitt gratis, men man betaler for kunnskap, man betaler for funksjon, man betaler for erfaring og man betaler for trommemakerens temperament.

En healer trenger mat for å heale, en transformator trenger hus for å ikke fryse.

Men dette er noe annet enn bisnissjaget. Bisniss er ikke ånd, men av og til må åndemannen transformere seg til bisniss for å betale maten og lånet sitt.

og det er også mange urinnvånere som er glade for at moderne mann ser verden fra deres side, så de slipper å dø for sin tro, da kan vi gjøre det isteden.</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Takk teleterkji for å si lett noe som ikke er vanskelig</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Takk til deg og Hjortedanser

og Mrlee.</t>

GjenopprettetMedlem

Jeg er langt på vei enig i det du sier her Hjortedanser, men allikevel er det et dilemma, dette med "business" og åndelighet. Jeg har også tatt noen kurs, litt nå og litt da, hovedsaklig innen Qigong, men følte ikke jeg ble noe mer "åndelig" av den grunn. Men sakte, men sikkert, gjennom flere år, mange rare opplevelser, også i kombinasjon med teknikkene jeg lærte av min Qigong-trener, så kom åndeligheten etterhvert.

Så sånn sett så er jeg ikke "imot" alt som er av kurs og studier. Det kan absolutt være bra det, og man kan lære mye nyttig på slike kurs. Men skal man ha noe nytte av det, så må man FORDYPE seg i materialet over lang tid, og det er her jeg tror mange blir tatt av "kurs-spøkelset". Så fort de har fullført ett kurs, så hopper de på neste kurs, uten knapt å fordøye det de lærte på kurs 1. I løpet av årene blir det sikkert imponerende mange kurs, men har det gitt dem noe mer "åndelighet"? Neppe....

Jeg tror at man bør søke litt rundt, lese litt, finne ut hva som tiltrekker en, og så får man da ta et kurs i det (hvis man vil), og deretter bruke flere år på å fordype seg i stoffet og det man har lært. DA får man fremgang og etterhvert kanskje man også skjønner hva man driver med.

Noen er også født synske, eller har hatt sterke healing-evner hele livet. Nå har vi jo forsåvidt alle sammen begge disse evnene, men i veldig forskjellig grad. Noen er naturtalenter, andre får aldri til det samme hvor mye de prøver. På samme vis er det nok innen Sjamanismen, noen er naturtalenter der også, mens andre vil aldri skjønne det, samme hvor mange kurs de går på.

Så en kombinasjon av personlighet, egnethet, og de gaver/talenter man har, sammen med interesse, selvdisiplin og stahet, tror jeg kan være en god kombinasjon for den som vil tre inn på de "åndelige stier". Er det meningen man skal komme noen vei innen dette, så vil "mesteren" før eller senere dukke opp, enten i form av et menneske som kan veilede en, eller i form av åndeguider, mystiske episoder i livet osv.

I gamle urinnvåneres samfunn, og som Hjortedanser skriver om, så var det ofte vanlig å gi Sjamanen en liten symbolsk gave (f.eks. tobakk, som du nevner Hjortedanser). Kan man like gjerne gi penger? Ja, det kan man helt sikkert. Men jeg mener at i det øyeblikket man FORLANGER penger, så har motivet blitt INNTEKT istedet for å hjelpe en annen person.

Jeg tenker slik at jeg hjelper en person, uten å forlange noe som helst, men hvis han/hun blir fornøyd med hjelpen og vil gi meg en gave, så er det helt i orden. Så lenge jeg ikke KREVER inn flere hundre kroner timen, så er det ikke noe problem. I det øyeblikket DET skjer, så vil tanken hovedsaklig dreie seg om inntekt og penger, og hvordan man skal skaffe dette, ikke så mye om hvordan man skal hjelpe det mennesket som kommer til en. De fleste av oss har uansett vanlige jobber og henter vårt daglige brød der, og er ikke avhengig av å kreve inn masse penger fra de som vi hjelper.

Spinner man litt videre på det, så kan man jo tenke, at de av oss som har fått en "gave" fra åndeverden, enten det er som healere, eller vi kan kommunisere med naturen og dyrene, åndene eller hva det nå måtte være, må vi da BETALE åndeverden for denne gaven vi har fått? Og isåfall hvordan? Tja, kanskje betaler vi på en måte, gjennom de "lidelsene" vi gjennomgår, og det at mange folk ler litt av slike raringer som går rundt og slår på trommer og snakker med fuglene. Kanskje er det DET som er betalingen vår til åndeverden....?

Ja, det er ikke lett det her... he he! Men jeg tror jeg gjør det jeg føler er mest riktig for MEG. Når folk kommer og ber om hjelp, så får de det. Er de fornøyde med hjelpen og vil gi meg en gave til gjengjeld, så er det helt i orden, og jeg er takknemlig for det. Men jeg kommer ikke til å sette noen timepris på det jeg gjør, og kreve inn penger på forhånd. DER føler jeg at det strider litt mot det å HJELPE de som trenger det.

GjenopprettetMedlem

<t>De som ikke har "vanlige" jobber utenom healingen, hva skal de leve av da?

Alle er født med evner, ja. Alle har healing evner, ja.

Alle har mulighet til å gå medisinstudier eller studere jus. Men vi oppsøker en advokat om vi trenger hjelp til slike ting, ikke sant? Vi betaler for advokatens kunnskap....og da HJELPER jo advokaten oss.

Det er ingen spørsmål om at vi betaler advokaten med tobakk.

Selvfølgelig er finnes det gådige healere, som det finnes grådige advokater. Sånn er det.

Jeg skjønner hvor du vil med dine argumenter, men vi lever i dette samfunnet . I dag. Som styres av penger. Penger er en nøytral energi, slik jeg ser det. Et byttemiddel, slik tobakk og andre matvarer var det den gang. I dagens samfunn, er man nødt til å ha penger , for å sende barna på barnehagen, kjøpe mat , betale husleia osv. Man kan jo , som healer velge å gi bort en healing til noen som ikke har så mye penger, om man har mulighet til det. Det blir ingen balanse, om man skal gi bort av sin tid, uten å få noe igjen for det, mener jeg. Om jeg ikke får betalt min healer med noe, føler jeg på en måte at jeg skylder henne noe....og det er ingen balanse i det.

Balanse er fint .</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Men hva med det som Lightning bolt skrev?

Det diskuteres ikke lenger.

Han skriver om smerten ved å gå veien, følelsen av anderledeshet.

Han skriver ikke om penger.</t>

GjenopprettetMedlem

Svaret på det med penger har jeg nå fått, se den andre tråden her i dette underforumet, om sjamanisme og penger.

Men ja, la oss heller gå inn på de andre tingene som Lightning Bolt sier en del om, dette ved å være totalt anderledes enn "alle andre", gå sin egen vei, sammen med naturen og åndene, noe jeg senest fikk bekreftet til fulle i kveld, da jeg var ute og renset et hus som hadde mye negativ og tung energi. Naturen "snakket" til meg både før og etter rensinga, huset var VELDIG avvaktende og ventende før rensinga tok til, og rett før vi skulle begynne, fikk jeg et veldig klart "ønske" fra huset om at det/de ville jeg skulle ut og ikke komme igjen der. Etter at rensinga var gjort, var huset helt fredelig og harmonisk igjen, og de rommene som var fylt av negativ energi, var nå bare "vanlige rom" igjen. Naturen ute ga plutselig lyd fra seg igjen, og en sterk følelse av takknemlighet, fred og harmoni kom fra skogen rundt huset.

Åndene var med meg hele tiden, og de andre som var i huset kjente dem fysisk på mange slags vis. En veldig "rar" og merkelig seanse, som til fulle bekreftet både åndeenergien, naturens kraft, og ikke minst, den intense og sterke kraften som kommer via tromma. Dette var rett og slett MAGISK.

Men vi snakket om det vi som var der i kveld, at hadde "vanlige folk" sett oss nå, hadde vi vel blitt tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling alle mann. De som lever i den "vanlige" verden, er nok ganske redde for slike ting, og det man frykter, ja det vil man ihvertfall ikke ha noe med å gjøre.

Derfor må man nok også regne med at etterhvert som folkesnakket sprer seg i bygdene om hva man holder på med, så vil folk si mye rart om en og mange merkelige rykter vil begynne å gå. For meg spiller ikke det noen stor rolle. Ingenting interesserer meg mindre enn hva folk slarver og sladrer om. Jeg VET at det som foregår og skjer er virkelig og reelt, akkurat som de som i kveld fikk renset huset sitt, kunne kjenne akkurat det samme. Rommene ble "lysere". Det ble lettere å puste der, og det kjentes bare godt og fredelig å være der, i motsetning til før vi startet, da var det rett og slett ubehagelig å være enkelte plasser i huset. Og energiene var markant forskjellige fra rom til rom, det lå både sorg, sinne og frustrasjon igjen i mange av rommene når vi gikk inn der første gang. Heldigvis forsvant alt etter rensinga, og det ble som et nytt hus å være i.

Joda, man lever definitivt i en "annen" verden enn folk flest, når man driver med dette, men for meg ihvertfall føltes dette helt naturlig nå. Og jeg kjenner at dette er veldig riktig for meg å gjøre. I tillegg er det veldig positivt om man faktisk kan hjelpe noen, slik at de får det bedre i sin tilværelse. Bare DET er lønn nok for meg.

GjenopprettetMedlem

<t>Vi lever alle i våre verdener. Min erfaring kan aldri bli din erfaring.

Hver dag dør noe av meg slik at noe nytt kan fødes. Vi lever små liv i livene.

Lightning bolt skriver slik jeg kan lese ham om å være stilt, eller stille seg, til rådighet for noe større enn seg selv som ofte skalter og valter med deg som det vil. å leve et liv for kraften kan ofte være mer utmattende enn givende, men i kraften lever åndene som lever i deg.

Til denne damen som har lyst til å være sjaman, på grønland, blant inuitene gikk det også an å ønske det, det går enda. da skulle man gå ut på isen og vente i dager, litt som siouxindianernes vision quest. kom ånden til deg kunne du begynne opplæringen. jeg tenker det er godt om folk ønsker å leve et liv til disposisjon for den store kraften, men om damen du forteller om hadde forstått totaliteten i det hun spurte om kan det stilles spørsmål ved.

Frank Fools Crow, en siouxmedisinmann, sa at han prøvde å være "hollow bones" slik at kraften kunne gå gjennom ham. Det synes jeg er godt sagt.

"Den som ønsker å tjene", det synes jeg sjamaner kunne kalle.

"En som ønsker å tjene".</t>

GjenopprettetMedlem

"Hjortedanser":

"Den som ønsker å tjene", det synes jeg sjamaner kunne kalle.

"En som ønsker å tjene".

Enig. Og det er der det begynner. Så begynner man sakte men sikkert med å rense seg selv, og ting

skjer gradvis. Det handler om å ha mot til å gi slipp og være ydmyk.

Jeg kan forstå poenget til mr.lee, men det er også viktig å ikke gjøre det for stort. Det er viktig å kunne være liten uten å krympe, men også viktig å kunne være stor uten å blåse seg opp.

Selv har jeg måttet jobbe med mindreverdskomplekser hvilket også er en slags egofelle. Jeg møtte denne fæle frykten, en skygge som sto over meg og skulle ha meg til å føle meg som et undertrykt null.

Jeg åpnet hjertet mitt for meg selv og mitt oppi all kjærligheten oppdaget jeg for meg selv: "Jøss er dette det store jeg blir bedt om å gjøre? Å elske? Jaha...så det er slik jeg er verdifull.... Ha! Det skal jeg da søren meg greie."

Jeg så Jesus dette pladask ned fra korset og kjente at det jeg som er kjærligheten.

Detachment er en egenskap som er bra å ha med. Et råd jeg har lest fra Ailo er for eksempel: "Ikke si jeg er sint, men det er sinne der inne". Da kan jeg akseptere å være fri fra en bundet rolle samtidig.

Og samtidig vegrer jeg meg ikke for å si: "Det bor en sjaman der inne". Samtidig er da heller ikke dette ordet så viktig. Jeg liker å kalle meg "kjærlighetskunstner" for tiden.

Jeg tåler ikke at lynet slår ned i meg ennå idag, men kanskje en annen dag. Det gjør vondt å renses, men det gjør også vondt å la være, så hva gjør jeg? Jeg kan ikke la være. Toget stopper ikke. Jeg har forsøkt med nødbremsen, men det sa au.

Jeg har måttet velge mellom å åpne hjertet og det å være avstengt. Det siste gjør for vondt. Det går ikke. Jeg vet at jeg må ofre egoet, men det også helt uutholdelig for meg å la være.

Ja, det er en vei....

("Return to sender, address unknown"...?)

GjenopprettetMedlem

Har "forsket" litt mer i dette nå den siste tiden, og det er ingen tvil om at det nå foregår et kulturell frastjeling fra spesielt indianerne i Amerika. De har jo hittil mistet millioner av mennesker, og hele landet sitt. Men nå mister de også kulturen og religionen sin.

Det står en del mer om dette på denne siden (se også forumet der):

http://newagefraud.org/

I tillegg er det også produsert en film som heter "Spirits for Sale", som tar opp den samme problematikken, urinnvånernes seremonier og ritualer kan nå "kjøpes og selges" på hvilke som helst slags "Sjaman-kurs" her i Europa, bare man betaler godt nok med penger.

Les mer her: http://spiritsforsale.com/Webbplats_2/Welcome.html

Mange tror nok de går kurs hos "ekte sjamaner" og "medisinmenn" eller hva man nå måtte kalle det, men som de også skriver det på ovennevnte nettside:

"Native people DO NOT believe it is ethical to charge money for any ceremony or teaching. Any who charge you even a penny are NOT authentic.

There is also the matter of telling people they can be shamans and charging them for it. If you were interested in Judaism, would you pay money to someone who said he could make you a rabbi in just one weekend seminar? If someone did this and then claimed Jewish objections were foolish, we would recognize he was anti-Semitic. Think about the lack of respect these operators show to native people and beliefs, and to their own followers, by defrauding people.

Native people DO NOT use the label "Shaman."

Ord til ettertanke for oss her i Vesten, som lett lar oss blende av det vi TROR er ekte og virkelig...

GjenopprettetMedlem

<t>dette henger jo ikke sammen med det du tok opp.

Du skrev selv om dine ekte opplevelser.

Det temaet du tar opp nå er diskutert opp og ned og sidelengs på dette forumet.

Anbefaler boka "Neither wolf nor dog" som er en gammel indianer som snakker om akkurat det du snakker om</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Bet meg litt fast i den siste setningen din Mrlee.

At det vi her i vesten TROR er ekte,og at vi lett lar oss blende av det.

Om vi TROR at noe er ekte,er det tankekraftens egen medisin som arbeider i oss.

Gjennom TRO kan vi finne helbredelse og glede i våres liv.

Å tro på seg selv,åpner dørene for oss,så vi igjen kan tro på våre medmennesker

på jorden,på åndene,kraftdyrene,drømmene.

Dette igjen hjelper oss å finne det som er ekte, for oss selv,og den verden vi lever i.

Mytologiens kraft finner vi om vi tror på det som fortelles

da blir fortellingen levende i oss,som inspirasjon,og

inspirasjon er en flytende kraft i seg selv.

Tenk litt på magien vi som små barn opplever,når vi tror f.eks.på julenissen.

Da er nissen levende for oss,og de gavene man får,er så ekte som de kan bli.

Skal man riste et lite barn ut av magiens verden,og fortelle det på et voksent språk at magi ikke finnes,og at det eneste som teller her i verden er hardt tjente penger?

Ja da tror jeg vi er med å ødelegge magien og fantasien,som er en verden mange elsker å leve i.

Det jeg tror på,blir ekte for meg,og det er det som teller.

Mvh.Ådne</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Ja, nå er det ikke meningen å fjerne "magien" fra verden. Det var ikke DET jeg mente med det jeg skrev.

Men det jeg mente er at det er lett å la seg blende, om det f.eks. kommer en indianer hit til Norge og tilbyr "Shaman-kurs", så er det lett for mange å la seg blende, bare av det at han sier han er indianer. Mange (kanskje nesten alle), som stiller på slike kurs har jo overhodet ingen peiling i det hele tatt på hvordan de skal finne ut hvor reell denne karen er, hvor "ekte" han er, og om han bare er ute etter å tjene masse penger på oss "dumme", hvite folk). Det er DET de nettsidene og den filmen jeg nevnte tar opp, og det mener jeg er et viktig spørsmål, som OGSÅ er relatert til overskriften i denne tråden "So... you want to be a "Shaman".

Vi lar oss lett lure av folk som kommer fra andre verdensdeler og som "selger" oss "Shaman-kurs" osv. DET var det jeg mente med at vi lar oss lett lure. Jeg har ikke tenkt å fjerne "magien" fra verden, he he!

Men det jeg tenker er at man bør være årvåken og observant på hvem man evt. går i lære hos. Sjekke bakgrunnen til personen (kan kanskje være vanskelig hvis det er en åndeguide da men, he he), og også være klar over det er umulig å "bli" Shaman over noen weekendkurs. Jeg har selv trent kampsport i snart 20 år, og kjenner jeg har MYE igjen å lære. Slik tror jeg også det er med de som følger "naturens vei og åndenes vei". Om man trener med en som virkelig vet hva han driver med, eller trener med en åndeguide. Ting tar TID, og ånder kan hverken kjøpes eller selges, uansett hvor godt man betaler.</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Igjen så setter jeg tennene fast i din siste setning ovenfor:(( Ånder kan hverken kjøpes eller selges))

Jovisst kan ånder selges og kjøpes,det kommer an på hva man betaler med.

Penger kan være greit,men en sjaman tar oftest imot tobakk,når det gjelder ånder.

Det hender at sjamaner mister åndehjelpere,og da kan de gå til andre sjamaner å kjøpe nye.

Så det er nok ikke mye i denne verden,som ikke kan selges å kjøpes.

Selve betalingen er ofte en rent symbolsk handling,for som vi vet,ligger det mye kraft

i symbolet,mer en vi kanskje klarer å fatte,fra et hverdagslig modus,men sett fra sjamanens

vinduer,er det i det symbolske landskap at åndekreftene trives og arbeider.

Man kan "kjøpe" åndekrefter fra en hellig stein på marka

ved å vie den oppmerksomhet,gi den godsaker og kjærlighet,

som igjen er med å vekke de magiske kreftenes sympati på.

Å få sympati med åndene,er en fin måte å hente krefter fra deres verden på.

Jeg syns du er flink, Mrlee,og har mange spennende syn på saker å ting.

Fortsett slik.</t>

GjenopprettetMedlem

Igjen, så spørs det hvordan man definerer det, dvs. hvordan man definerer "kjøp og salg". Jeg mener det er en stor forskjell på å KREVE betaling i form av penger, for å utføre f.eks. en seremoni, og det å gjøre en seremoni uten å kreve noe som helst. Om da "mottageren" av seremonien blir så fornøyd og glad at han vil gi en symbolsk gave tilbake (tobakk, mat eller hva det nå måtte være), er en annen sak.

Forskjellen er at man i det ene eksemplet KREVER å få noe tilbake, i det andre eksemplet gir man av seg selv og av sitt hjerte uten å KREVE noe som helst.

Jeg krever aldri noe som helst av de jeg forsøker å hjelpe. Men om de blir godt fornøyde med hjelpen og vil gi meg en symbolsk gave tilbake, så er det helt i orden. Men det er en stor forskjell på det, og å KREVE penger for å gjøre en seremoni f.eks.

Som det nevnes i de nettsidene jeg refererer til, hos indianerne solgte man aldri seremonier, ritualer eller hjelp. Kanskje ga man "medisinmannen/shamanen etc." en gave, i form av tobakk el.l., men igjen - jeg mener det er stor forskjell på det, og å bli avkrevd penger for en hellig seremoni. Og i DET så ligger det jeg mener, at man ikke kan "kjøpe" eller "selge" ånder.

Jeg kan heller ikke se for meg at en hvilken som helst person kan gå på "åndeshopping" og kjøpe seg en ånd. :biggrin: Åndene kommer til en hvis de selv VIL, det er ihvertfall min oppfatning.

På samme vis tror jeg at man på mange vis også blir valgt ut av åndene til å gjøre det man gjør, og det er ikke meningen at "alle" skal være "Shamaner" eller healere, samme hvor mye de prøver og samme hvor mange kurs de går og samme hvor mange penger de bruker på det. Jeg tror heller det går andre veien, at det er åndene som velger ut den enkelte.

Men nå i vår moderne verden, med voldsom tilgang på informasjon fra hele verden, og det faktum at PENGER styrer denne verden her, så er selvfølgelig ting veldig anderledes enn det var i de gamle stammesamfunnene. Og jeg skjønner godt at mange tror man kan "kjøpe" seg en "Shaman-tittel" ved å gå på noen weekend-kurs og sitte og tromme litt. Nå i disse tider, så vil folk gjerne ha ting enkelt, kjapt og de skulle helst ha hatt det allerede i går. De aller, aller færreste er i stand til å være tålmodige nok til å bruke år, kanskje 10-20-30 år på å sette seg inn sin interesse. De fleste holder på en kort periode, og enten tror de er verdensmestere, eller de gir opp og hopper på noe annet. Dette ser jeg selv veldig tydelig gjennom kampsporttreninga jeg bedriver. Det er VELDIG FÅ som faktisk trener kontinuerlig over flere år. Det er kun en liten gruppe, en hard kjerne, av de som er VIRKELIG interesserte, som holder koken og trener og trener, og aldri gir seg. For dem betyr ikke penger noe som helst heller, men det er daglig svette og slitsom trening som over tid gir resultater.

For dem som har blitt "tatt tak i" av åndene eller fått en kontakt med dem, fungerer det på samme vis, ihvertfall BURDE det gjøre det. Det tar lang tid å finne ut av ting, trene seg opp i ting, bli bedre, skjønne mer og mer, og siden mye av disse tingene handler om å "gå inn" i seg selv, så er det en ENDA vanskeligere og tyngre prosess.

Ingenting kommer lettvint, og alt krever mye trening over lang tid skal man lykkes. Jeg vil aldri kalle meg selv "Shaman" og seriøst mene det, fordi jeg har altfor stor respekt for de som har gått den lange veien og drevet med dette på den gamle, tradisjonelle og ekte måten over mange, mange år.

Jeg vil heller aldri "selge" seremonier eller healing, fordi jeg ser det slik at når åndene kommer til meg, så gjør de det av egen fri vilje, uten at jeg har betalt dem noe som helst for det. Derfor kan jeg heller ikke "selge" åndene videre for å få penger, og tjene meg rik på det. Man skal ikke gi bare fordi man vil selv MOTTA noe. Man skal gi av sitt hjerte fordi man bare vil GI, uten å forvente noe som helst tilbake. DET er ihvertfall MIN holdning til det hele, så får andre ha andre meninger.

Det var gjennom alvorlig sykdom og dødsfall i min nære familie, at jeg personlig fikk "åndekontakt". Og jeg ba om hjelp for et lite barn, akkurat slik vil jeg også gjøre det videre i framtida, jeg ber åndene om hjelp - ikke for å bli rik selv, eller tjene masse penger - men for å hjelpe andre, eller for å gi energi til skogen og naturen, gi noe tilbake. Vi mennesker har jo tatt og krevet så mye av skogen og naturen til all tid, kanskje bra at noen av oss kan gi noe tilbake - gi fra vårt hjerte, uten å KREVE noe som helst tilbake. Jeg føler ihvertfall at DET er riktig for meg, så får andre heller drive "butikk" med det her. Jeg føler ikke at det er riktig for meg ihvertfall.