Min opplevelse etter en ulykke

GjenopprettetMedlem

Hallo, spennende og interessant forum og side dere har her. Jeg har en rar opplevelse jeg ønsker å fortelle om.
Jeg er litt usikker hvor den hører hjemme så jeg håper jeg traff. Eller hvis en moderator kunne flytte hvis det er feil?
(Og for at det ikke skal bli noen misforståelser er jeg ikke sjaman eller under noen form for opplering eller kurs.)

Grunnen for at jeg er blitt så nyskjerrig at jeg nå har registrert meg, er at jeg føler jeg har opplevd kraften til en sjaman. Jeg har ingen annen logisk forklaring på dette enn at jeg ble healet, av en for meg ukjent person.
Eneste linken jeg har til han, er at han er en venn av min sjef.
Det som skjedde var at jeg havnet i en ulykke. Ble skadet. Fikk gitt beskjed til min sjef som var i Tromsø.
Ambulanse til Namsos sykehus. Moderate skader i ansiktet tror jeg kan påstå. Men: Ingen smerter.

Dette skjedde noe etter kl 19 på kvelden, og jeg takket nei til smertestillende fra amulansen til operasjonen startet rundt halv ett eller to, litt usikker i ettertid da jeg klarte å sovne siden jeg innså det ville bli noe ventetid når jeg kom fram til sykehuset til slutt, og alle undersøkelsene var unnagjort inkl CT-scan.
Jeg synes nesten jeg var merkelig rolig i forhold til hva som hadde skjedd. En fin ro i kroppen tross opplevelsen.
(Forøvrig spesielt å ligge inni maskinen med øynene igjen og samtidig se alle de lysene som sirklet rundt i maskinen.)
Under operasjonen fikk jeg narkose og vet ikke hva, vet bare jeg voknet ved resepsjonen godt tatt vare på av sykesøstrene på sykehuset (all honnør til både legene og pleierne der) ved 10.30 tiden.

Tilsynelatende i god form følte jeg meg, pleierne spurte om jeg skulle ha smertestillende fortsatte jeg å si nei
siden jeg ikke hadde noe vondt. Så fikk jeg plutselig telefon, min sjef. Han hadde ikke sovet godt den natta dvs
ikke i det hele tatt pga hva som hadde skjedd. Men han kunne fortelle han først (han er ikke noe spesielt religiøs slik som jeg kjenner han) ba til Gud, før han hadde kastet seg over telefonen og ringt en venn han kjenner som jeg har skjønt kan gjøre ting ikke hvermannsen (som meg) kan. Når han da forteller dette blir jeg ganske stille i telefonen. Jeg fikk en veldig spesiell følelse, akkurat som jeg med en gang følte det var det som hadde skjedd.

For rett etter ulykka og minuttene fremover hadde jeg konsentrert meg på å være rolig, spare krefter og prøve å ikke få panikk. Skaden var flere dype sår og flere beinbrudd, og noen minutter etter ulykken virket det som skadene var på vei til å gjøre skikkelig vondt. Jeg forsetter å bare sitte rolig å vente på hjelp, og helt uten jeg merker det forsvinner antydningene til smertene som naturlig skulle komme.

På min 4.dag sykehusdag blir jeg skrevet ut, og er kommet hjem igjen. Fått fjernet både bandasjer og sting etterhvert, og føler meg egentlig i samme form som før ulykka. Er veldig takknemlig for jeg ihvertfall har synet i behold, og ihvertfall foreløbig har jeg ingen amnesti for ulykka. Nå har jeg fått tilbud å møte denne personen av min sjef, noe jeg har takket ja til. Jeg ønsker å få takket denne personen for lidelsene jeg slapp, for jeg klarer ikke
finne noe annen forklaring på hva som har skjedd. Jeg har ikke vært ute for noe lignende før men tror jeg
har insett jeg må respektere at sånn er det skjedd. Slik ser ihvertfall det ut fra mitt ståsted.

Dermed er jeg blitt veldig nyskjerrig på noe jeg ikke har vist noe spesielt interesse av før. Jeg vil gjerne vite mer, så det jeg kansje lurer litt på er om det er frekt av meg og si jeg er blitt nyskjerrig på slike ting og ønsker å vite/lære mer om det, gjerne av han? Denne personen befant seg ca 1 time utenfor Tromsø og med tanke på jeg var i Nord-Trøndelag virker det på meg som jeg var motagelig på hva enn han gjorde nesten 100 mil unna.
Ellers kan det være ting det vil være frekt av meg å spørre om som jeg kansje ikke tenker over som hvermannsen?

Med Vennlig Hilsen, Johannessen.
(En som mer eller mindre er overbevist at det er mer mellom himmel og jord enn man noengang kommer til å forstå.)

GjenopprettetMedlem

En for meg inspirerende historie som jeg satt pris på å få ta del i. Thnx!
Så fint med å høre om praktisk bruk av evner
-og at det tydeligvis nådde/ har nådd deg på mange forskjellige vis..

Her er mikroversjonen av mitt syn på det som du spør om,
har prøvd å finne en nøytral vinkling til et enormt tema.

Noen stillte seg som mellomledd for å gi deg det du trengte -og du fikk.
Alt gjøres ut fra viten om at
-alt er en del av alt, dvs at ALT henger sammen
-alt er energi, dvs at alt er "i bevegelse", for å forstå det må man ned til nivået der man ser for seg elektroner i bevegelse som de minste byggestener i alt som finnes.
-Tid rom og sted har ingen betydning siden alt "bare" er energi, men på forskjellige frekvenser, tanker f.eks har sine mens ting i den fysiske verden har andre.
-De fleste er enige om at "den som gir" henter kraften, den energi som trengs, fra en stor kilde, noen kaller dette Gud, andre kilden osv.
-Hvordan man gir har mange navn, f.eks reiki, sjamanistiske metoder osv, alle gir AV det samme men hva man kaller det er ut fra måten giver fokuserer tankene på.
-Felles er at "den som gir" først må "koble seg på nett med energiverdenen", dvs at man går inn i en mental tilstand for å kunne fungere som mellomledd.
-Om det blir bedt for deg i en krisesituasjon så vil kroppen din og det du "er" kjenne igjen energien som blir gitt og, hvis du innerst inne tillater det, bruke den på de steder der den best trengs.

Råder deg til å lese Ailos bok for å se den sjamanistiske innfallsvinkelen til temaet
-og til å lese om chakra, kroppens energisentre, for å få en helhet.
Du vil finne mye interressant på nettet -men vær kritisk og ikke svelg alt og alle "rått".

Ha tålmodighet, det du har opplevd og det du spør om er så langt fra den rasjonelle tankegang som de fleste av oss er oppfostret med at det tar tid å fordøye -mye må også fordøyes før man kan lære/ forstå mer.

Ønsker deg alt godt for tiden fremover!

GjenopprettetMedlem

Takk for at du deler din historie med oss...

Jeg er veldig enig men Biernnas vinkling av det som skjedde, det er omentrent nøyaktig hva jeg ville svart deg.

Hvem vet, er det meningen du skal møte din sjaman så vil du det og i mellomtiden kan du lese og lære her og andre steder...

Det er en spennende og vakker verden der ute, parallellt med vår

Lykke til på din vei, mot din forståelse og ditt mål

Lys & Kjærlighet
Tina

GjenopprettetMedlem

Det skjer mye rart mellom himmel og jord..flott at det gikk bra...

Anonymous

Takk for at du deler historien din med oss, Johannessen. Enig med Biernna jeg også. Er selv ganske fersk i dette
"landskapet", når det kommer til åndelige erfaringer. For meg begynte det med at jeg var veldig opptatt av drømmene mine og hvordan alt henger sammen. Jeg oppdaget at det finnes en større verden inni meg
enn jeg noen gang "hadde drømt om"

som da jeg for eksempel begynte å drømme om mytiske
skikkelser som jeg ikke visste fantes, og leste om dem i bøker og på nettet flere dager i etterkant.
Livet mitt ligner mer og mer på et eventyr på en teaterscene. Grip dagen! Lykke til på veien Askeladden!

GjenopprettetMedlem

Ailo.

Leste artikkelen du skrev om dette emnet på forsiden på Sjamansonen og siden det ikke går an å kommentere der enda, gjør jeg det her..

Eller, det er mer ett spørsmål. For sånn du beskriver det å "spise" smerten, ligner det jo på energifordøyelsen som vi har i magen. Det å fordøye tunge energier og sende dem til Moder Jord. Er dette samme prinsippet?

Du sier også at vi kan bruke hjertet til dette. Hvordan? Eller er det noe vi må finnne ut selv

Hilsen Inger Lise.

GjenopprettetMedlem

Ailos gåte:
Har vel flere sider..
Som at man først
-går i seg selv og jobber med seg selv når man kjenner noe som "treffer".
-Og om man klarer det vil hele universet ha godt av det:)

GjenopprettetMedlem

Takker Tina for å ha gjort mine ord til sine..

men etterlyser pga min stoore usikkerhet en tydelig karaktergivning..
Kan du komme "ned" hit og gi meg den?
Det ligner på "bestått" men kan jo ikke være helt sikker!!!

GjenopprettetMedlem

Biernna

Bestått. Besvarelsen vurderes til: Særdeles Godt

Professor Ugle

GjenopprettetMedlem

(Vikarlærern ordner opp inntil Tina dukker opp...)

GjenopprettetMedlem

Tusen takk for info,svar og støtte fra dere.
Føler dette er veien å gå for å bearbeide/forebygge reaksjoner i ettertid fra ulykka.
Jeg har bl.a. en venn som var utsatt for noe lignende, og først 4mnd etterpå kom reaksjonen.
Fint å kunne diskutere dette med noen som skjønner, og ikke noen som bare ser tvilende på en når man forteller.
For det er ikke bare sykepleierne som ikke tror på meg når jeg sier jeg ikke har eller hadde vondt, jeg ser mine venner heller ikke helt tror på meg når jeg sier det. Men de må vel få lov å tro hva de vil,
jeg kan jo ikke tvinge noen til å tro/forstå dette, når jeg har vanskeligheter å forstå og forklare dette for meg selv.
Tro skal vel komme naturlig, ikke bli maset inn i hue på folk mener jeg. Men jeg synes jeg har rett å
ihvertfall fortelle hva som har hendt, hvordan jeg føler det utviklet seg så får de selv velge om de vil tro på det eller tro jeg slo en skrue løs inni hodet mitt når jeg skadet meg

Ønsker dere alle en fortsatt god dag.

Mvh
Johannessen

Anonymous

Takk Johannessen for deler din opplevelse og din mot for skriver det her!

I min "historien" fikk jeg opplever den helbredele "sto/vsugerslangen". "Takk for det" kan man ikke beskrive med ord.

Prinsippen med "ta smerten inn i hjertet, fordo/y og gi den til universet" var ogsa° ny for meg. Med den "takk" jeg har oppleved har jeg tenkt meg for forso/ker det selv. Med alt respekten fo/r energien har jeg tenkt meg at det kan bare er godt om jeg gjo/r det med en aerlig og godt motivationen.

Slik ga° det:
Der var begravelsen av moren av en venn. To dager fo/r har vi ringt og jeg har sakt at jeg kan ikke kommer av forskjellige grunner. "Men jeg tenker pa° deg."... En halvtime fo/r begravelsen fo/lte jeg en smert i min hjerte slik na°ler. Sa° har jeg sette meg ned og har tenkt med hoved og hjerten pa° den situationen av begravelsen. Jeg har forso/kt som "suger med hjerten". Sa° var smerten in i hjerten. Men hvordan kan man fordo/y? Hoved har bare sendet meg spo/rsma°lstegn. Sa° har jeg bedt den store a°nd for ta smerten. Og etter venter (uten forventer) har jeg plutselig fo/lt at alt blir mer lys og mer lett...

Hvordan man fordo/y med hjerten - jeg kan enna° ikke beskriver det med riktig ord. Men kanskje ma°tte man somme tider enkelt gjo/r noen uten vete alt...