Sjaman.com – Forumarkiv

Tenkte først jeg skulle legge denne under presentasjon, men siden jeg allerede har presentert meg, legger jeg den her!

Jeg ser ikke på meg selv som en sjaman, men vil her fortelle litt mer om meg selv, å en del spørsmål jeg lurer på.

Fra jeg var lita, har jeg vel vært en av de "annerledes".....ble aldri mobbet eller holdt utenfor, men de så og ser på meg som litt utilnærmelig. Det var og er ikke lett å komme inn på meg, men alikevel har jeg alltid vært den som folk har stolt på og betrodd seg til. Tror jeg faktisk kan skryte på meg like lang praksis i psykologi som en erfaren psykolog....hehe, men det har også såret mange at jeg ikke har åpnet meg for dem.

Jeg har siden jeg var lita, "opplevd" ting ikke alle kan. Å det har gjort at jeg hele livet har følt meg ensom. Også fordi jeg bestandig har vært på leting etter noe. Aldri følt meg hjemme noen som helst sted. Å det har vært fryktelig vanskelig. Det som også har vært vanskelig, er at folk har sett på meg som fryktelig dumsnill, noe de ikke har skjønt, ikke er tilfelle. I disse tilfellene gjelder det mennesker jeg er fryktelig gla i, men som har det kjempetøft. Dette går da ofte ut over meg, fordi det er meg de snakker med, og tømmer seg hos. Det at jeg da fortsetter å holde kontakt, er for andre uforståelig. Når jeg prøver å fortelle hvorfor, at jeg kan ikke bli sint på en som er syk, en som ikke greier å ta seg i hop, fordi det psykiske ikke fungerer som det skal, pga av sterke deperesjoner ol....å at jeg ikke kan kutte ut å være til hjelp, får jeg bare rare blikk, hehe. Men dette betyr ikke at jeg lar meg utnytte, jeg setter grenser å sier fra hva jeg mener. Det blir respektert.

Dette blir antagelig et fryktelig rotete innlegg, men for første gang åpner jeg meg, mest for å trene meg på dere , som ikke kjenner meg, å for å sette ord på det selv.

Opplever også ofte, folk som ikke kjenner meg, kan bli redd for øya mine, eller når jeg hører på folk som betror seg, da føler de at jeg ser tvers igjennom dem, å det gjør jeg jo ikke. Men jeg føler ofte hva som egentlig plager dem, å føler og skjønner ting en stund før de gjør det selv. En gang kom jeg i snakk med en healer, jeg jobbet i en butikk, å han var kunde. Vi snakket om løst og fast, å kom inn på det alternative. Da fortalte han at han var healer. Å det var jo greit nok. Men så skulle han betale, jeg har for vane å se folk i øya, å gjorde vel antagelig det da...han ble helt stille, så meg en stund inn i øya, fortet seg å betale, å sa...."jeg kan ikke se på deg", å var på vei til å gå. Jeg spurte om han så noe, å han svarte ja, å vekk var han. Han faktisk løp ned trappa.....da blir jeg engstelig, siden folk alltid har kommentert øya mine.

Jeg har alltid drømt mye, sterke klare drømmer, noen har jeg forstått, andre ikke. Men sånn er det jo. Jeg ser ofte bilder, å har opplevd å kunne kjenne andres smerter som mine egne, å ser da bilder av dem i forskjellige situasjoner. Det er sjelden, men det har skjedd med de aller nærmeste.

Nå den siste tiden, har det skjedd helt andre tingen, jeg ikke har opplevd før. Det hele startet med at jeg fattet interesse for å prøve å meditere, har aldri gjort det før. Har vært fryktelig stresset pga vanskelige forhold, å følte for å slappe av og koble ut. Etter noen få ganger skjedde det noe. Etter å ha funnet roen i kroppen, så jeg plutselig klare bilder, av steder jeg har vært på og ikke vært. Jeg føk avgårde på en skogsti i vill fart eller i en tunnel. Men siden det gikk nedover og nedover, mørkere og mørkere, ble jeg skremt og turte ikke være med. Jeg ante jo ikke hva som skjedde. Jeg så også masse ansikter, vakre mennesker, og ikke fullt så vakre skapninger, å jeg så dyr. Alt i svart og som grå silhuetter. Jeg mannet meg opp å fortalte dette til en nær venn, som spurte meg om vi skulle meditere sammen. Da sa jeg at det var greit, men at jeg ikke turte å gjøre det alene. Så fortalte jeg om min første reise jeg turte å fullføre, bortsett fra at jeg ikke visste at det var en reise, jeg sa vel heller bilder.....den reisen har jeg skrevet om her inne som "min første reise"....Han stusset over det, å mente at meditasjon var jo å finne ro og behag i kroppen, å ikke farte rundt slik jeg fortalte. Jeg skjønte det jo ikke selv. Helt til jeg skrev om dette på et forum, å ble anbefalt å komme hit.

Da åpnet det seg en ny verden for meg, for her inne kunne jeg lese om meg selv. Her fant jeg faktisk folk som tror på det jeg endelig har klart å sette ord på, som har opplevd en del av hva jeg har opplevd, å ikke minst sin kjærlighet for mennesker, dyr og natur. Disse tingene har jeg alltid vært veldig opptatt av. Jeg som alltid har blitt fryktelig sint på vitser og flåsing av alt levende som står mitt hjerte nær.  :icon_redface:

Etter en stund med dette nyoppdagende, kunne jeg knapt lukke øynene før løven viste seg, i mørke, som silhuett, men som ga meg trygghet. Så oppdaget jeg ulven så vidt, å den siste en bjørn, men det var mer en følelse. Jeg har følt meg veldig rar i kroppen, i hodet og hører pipelyder. + Disse ansiktene, som jeg lurer på hvem er.

Nå til spørsmåla!

Hvorfor kom dette så plutselig?....hva skjer egentlig med meg?.....Hvorfor farter jeg rundt når jeg mediterer, å ikke får den meditasjonsopplevelsen de fleste beskriver?.....Der de selv frembringer bilder?....hos meg bare kommer det!

Hvem er disse jeg ser?.....mange vakre kvinneansikter, noen mannlige, noen jeg ikke vet hva er....å disse dyrene. Er det kraftdyr? Er det mine hjelpere?

Hvorfor blir jeg så rar i kroppen, en gang kjentes det ut som om jeg lettet fra sofaen, å det var så skremmende følelse at jeg satte meg brått opp. Akkurat som om kroppen ble fjærlett, å hodet susete og full av pipelyder. Har fått en forklaring på at det kan være jeg hører andre dimmensjoner, eller engler.....det høres jo vakkert og flott ut, men hva skjer?

Kan en healer oppføre seg slik?...han skremte meg, med det han sa, å at han ikke ville si hva det var. Tanken på at han så at jeg var syk, eller noe annet fælt, slipper ikke taket. Men jeg burde kanskje ikke ta det så seriøst?

Nok spørsmål. hehe.....Beundrer dere om dere i det hele tatt orker å lese gjennom dette....men jeg fikk vertfall tømt meg.


Stoooor klem fra en som ikke forstår helt, men som vet at hun vil så gjerne forsøke å forstå!

Veldig interessant innlegg dette.  Fikk lyst å kommentere hva jeg tror men håper noen andre kan gi deg bedre svar.
Først til han healeren, kunne det være, at etter han har fortalt hva han var, så han kraften i deg, og kansje fant ut den var mye kraftigere enn hos han?  Kansje han så/følte nærvær av alle kraftdyrene og ble redd?
Hvis eksempel han har gått kurs/skole for å komme dit han er, og du har kommet lengre naturlig av deg selv
er jeg ganske så sikker på at du vil være en mye kraftigere sjaman en han (kansje noensinne kan bli?)
Det høres ut som du er kommet godt på vei i din søken.

Hvis du ser et kraftdyr under meditasjon, har du prøvd å få kontakt? Prøvd å be om hjelp/veiledning? Danset med det?
Også noen som har nevnt skyggedyr her tidligere, men dette blir (ihvertfall for en lang stund) for stort for meg å si
noe med sikkerhet, jeg kan bare komme med hva jeg tror. 
Jeg mener å ha lest på forumet om andre som har dratt samme vei som deg under meditasjon, nedover.
Hvis ingen med erfaring kan kommentere mer om dette ville jeg søkt litt og sett hva andre sier om samme situasjon.
Tror ikke du har noe å være redd for, virker kansje som om noen du ser vil vise deg noe.
Den dagen jeg får en så sterk opplevelse som det virker du får under meditasjon, vil jeg bli både glad, stolt og fornøyd inni meg.

Kjenner meg også igjen i en del du skriver om "dumsnillhet", folk som ikke klarer å se deg i øynene og venner og bekjente som
betror seg til deg. 

Så til det som kansje jeg føler er det viktigste jeg har å si. Desverre kan jeg ikke si jeg vet, men jeg tror, tror bestemt du ikke er verken syk eller skal bli det.  Jeg tror ikke du er noe sykere enn f.eks oss andre som holder til her (og lignende steder).

Håper du finner ut av spørsmålene til slutt. Lykke til på din videre reise.
Undersøk påstandene mine da de ikke trenger å være korrekt. Jeg vet du finner ut av dette.

Takk for at dere deler deres tanker, spørsmål og svar.

En sann venn er en som er der for deg når han heller ville være et annet sted. (Len Wein)

Du kan finne den kunnskap som fører deg dit du ønsker.
Din utdannelse er hva du gjør den til.

Kjenner meg igjen i det meste av det du skriver. Mobbing, dømt for å være dumsnill og folk er redde
for øynene dine. Jeg er født med en god menneskeforståelse og turte å være annerledes da jeg var
yngre. Jeg lever ikke opp til forventningene nå heller. Jeg hadde både "nerdete" venner, frikervenner og
var til forskjell fra mine frikervenner også på god fot med lærerne. De andre forstod kanskje ikke
hvordan jeg kunne finne på å være sammen med folk som gjorde kriminelle ting, og dømte meg derfor,
enten måtte jeg være dumsnill eller være som dem.
Jeg er også veldig intressert i mennesker, og vil gjerne vite mye, og kanskje blir man mindre redd om man er empat/har empatiske evner fordi man kanskje lettere intuitivt kan kjenne hvor man har de andre,
forstår, har lett for å sette seg inn i andres situasjon.
Samtidig tror jeg at folk også er mye redde fordi vi har mistet kontakten med det åndelige...folk
er mye redde, mye uvitenhet.

Jeg møtte for en stund siden en kvinne som syntes at jeg så tvers igjennom henne. Jeg gjør heller
ikke det, men som deg ser jeg gjennom følelsene mine. Jeg syntes også at det virket som om
hun hadde en del skjule, som om hun lyver en del for seg selv, og kanskje var det derfor
hun følte seg utilpass.  Samtidig tror jeg at hun også er ganske følsom.

Du har kontakt med åndeverdenen uten å måtte anstrenge deg så mye for det. Kanskje er det
noe du har arvet fra forfedrene eller noe du har med deg fra tidligere liv?
Jeg tror at det er hjelpere og kraftdyr du møter. Har ingen annen forklaring enn at jeg
har møtt dyr i drømmene mine selv og at dette har vært en hjelpende ressurs for meg
når jeg har lest om dyret og sammenlignet dyrets kunnskap med hvor/hvordan jeg er selv og
hva jeg trenger.
Føler du deg syk selv? Stol på instinktene dine. Universet er stort og kulturen vår er
uerfaren på det åndelige området. Du opplever ting som foreløpig er et ukjent terreng for
deg og de fleste i vårt samfunn vet lite om det. Du snakker om vakre ansikter og dyr.
Det høres ut som om disse har noe godt å fare med. Som sagt, stol på instinktene og
følelsene dine. De har også blitt indervurdert i vår kultur. Jeg tror også at ting vil komme
gradvis når du er klar for det.
Hva føler du selv? Kanskje var noe av dette til hjelp, kanskje var det ikke så mye nytt.
Lykke til. Klem Kristin

"johannessen":

Veldig interessant innlegg dette.  Fikk lyst å kommentere hva jeg tror men håper noen andre kan gi deg bedre svar.
Først til han healeren, kunne det være, at etter han har fortalt hva han var, så han kraften i deg, og kansje fant ut den var mye kraftigere enn hos han?  Kansje han så/følte nærvær av alle kraftdyrene og ble redd?
Hvis eksempel han har gått kurs/skole for å komme dit han er, og du har kommet lengre naturlig av deg selv
er jeg ganske så sikker på at du vil være en mye kraftigere sjaman en han (kansje noensinne kan bli?)
Det høres ut som du er kommet godt på vei i din søken.

Hvis du ser et kraftdyr under meditasjon, har du prøvd å få kontakt? Prøvd å be om hjelp/veiledning? Danset med det?
Også noen som har nevnt skyggedyr her tidligere, men dette blir (ihvertfall for en lang stund) for stort for meg å si
noe med sikkerhet, jeg kan bare komme med hva jeg tror. 
Jeg mener å ha lest på forumet om andre som har dratt samme vei som deg under meditasjon, nedover.
Hvis ingen med erfaring kan kommentere mer om dette ville jeg søkt litt og sett hva andre sier om samme situasjon.
Tror ikke du har noe å være redd for, virker kansje som om noen du ser vil vise deg noe.
Den dagen jeg får en så sterk opplevelse som det virker du får under meditasjon, vil jeg bli både glad, stolt og fornøyd inni meg.

Kjenner meg også igjen i en del du skriver om "dumsnillhet", folk som ikke klarer å se deg i øynene og venner og bekjente som
betror seg til deg. 

Så til det som kansje jeg føler er det viktigste jeg har å si. Desverre kan jeg ikke si jeg vet, men jeg tror, tror bestemt du ikke er verken syk eller skal bli det.  Jeg tror ikke du er noe sykere enn f.eks oss andre som holder til her (og lignende steder).

Håper du finner ut av spørsmålene til slutt. Lykke til på din videre reise.
Undersøk påstandene mine da de ikke trenger å være korrekt. Jeg vet du finner ut av dette.

Takk for svar og synspunkt.

Jeg aner jo ikke hva han så for noe, men uansett så syns jeg ikke slik opptreden er noe særlig. Nettopp fordi det skremte meg. Da kunne han vært såpass ærlig, å sagt hva han så, eller reagerte på. Eller han kunne latt være å si noe som helst.
Men jeg har vel mer eller mindre prøvd å ta dette useriøst, for min egen del.

Jeg har prøvd å ta kontakt med disse jeg ser, men jeg er så tidlig i fasen av "noe"...at jeg blir usikker på meg selv, om det er mine ord jeg hører eller demmes....men når jeg prøver meg frem, litt etter litt, kommer løven med en gang i disse sortgrå bildene, å da blir jeg roligere. Men for å være ærlig, så aner jeg ikke hvordan jeg skal snakke med dem....jeg syns ikke det er rart, men jeg vet ikke hvordan nå frem. Å danse med løven min, hadde jo vært fantastisk.

min reise nedover, jeg har kun fullført en reise, har vært inni mange tunneler etter den, men da er jeg helt forvirra...jeg ser mange åpninger jeg vil ut av, men jeg greier det ikke, å suser rundt og rundt uten å komme ut. Har lest litt nå om andres erfaringer, å det høres jo fantastisk flott ut, men jeg får det ikke til nå!

grunnen til at jeg er engstelig, er fordi mange av disse opplevelsene, denne svevingen og susingen ...lydene i hode mitt, er fordi det minner meg veldig om et epileptisk annfall, som jeg var plaget med tidligere. Har det ikke lengre, å vet egentlig at dette ikke har noe med anfall å gjøre, men det blir alikevel en sperre for meg. Jeg setter en stopper for det som skjer, fordi jeg forbinder det med et anfall...det prøver jeg å trene på, så vi får se.....

Jeg ER kjempestolt og gla over å få lov til å være med på det som skjer, selv om jeg lurer fælt.....har alltid, siden jeg leste om hjelpere...i tretten års alderen.....ønsket å vite hvem de er...å få kontakt med dem....det er jeg på vei til å få nå, å det er for meg en stor ære...

Så takk for dine synspunkter......viktig for meg å få andres meninger, å faktisk at jeg ikke er alene om å oppleve dette.....

"cenobit":

Takk for at dere deler deres tanker, spørsmål og svar.

En sann venn er en som er der for deg når han heller ville være et annet sted. (Len Wein)

Du kan finne den kunnskap som fører deg dit du ønsker.
Din utdannelse er hva du gjør den til.

Takk for det

Det er vel det jeg føler nå...at "noe" griper tak i meg å sier" hør her nå, er det ikke på tie at du våkner snart"......

"Kristin":

Kjenner meg igjen i det meste av det du skriver. Mobbing, dømt for å være dumsnill og folk er redde
for øynene dine. Jeg er født med en god menneskeforståelse og turte å være annerledes da jeg var
yngre. Jeg lever ikke opp til forventningene nå heller. Jeg hadde både "nerdete" venner, frikervenner og
var til forskjell fra mine frikervenner også på god fot med lærerne. De andre forstod kanskje ikke
hvordan jeg kunne finne på å være sammen med folk som gjorde kriminelle ting, og dømte meg derfor,
enten måtte jeg være dumsnill eller være som dem.
Jeg er også veldig intressert i mennesker, og vil gjerne vite mye, og kanskje blir man mindre redd om man er empat/har empatiske evner fordi man kanskje lettere intuitivt kan kjenne hvor man har de andre,
forstår, har lett for å sette seg inn i andres situasjon.
Samtidig tror jeg at folk også er mye redde fordi vi har mistet kontakten med det åndelige...folk
er mye redde, mye uvitenhet.

Jeg møtte for en stund siden en kvinne som syntes at jeg så tvers igjennom henne. Jeg gjør heller
ikke det, men som deg ser jeg gjennom følelsene mine. Jeg syntes også at det virket som om
hun hadde en del skjule, som om hun lyver en del for seg selv, og kanskje var det derfor
hun følte seg utilpass.  Samtidig tror jeg at hun også er ganske følsom.

Du har kontakt med åndeverdenen uten å måtte anstrenge deg så mye for det. Kanskje er det
noe du har arvet fra forfedrene eller noe du har med deg fra tidligere liv?
Jeg tror at det er hjelpere og kraftdyr du møter. Har ingen annen forklaring enn at jeg
har møtt dyr i drømmene mine selv og at dette har vært en hjelpende ressurs for meg
når jeg har lest om dyret og sammenlignet dyrets kunnskap med hvor/hvordan jeg er selv og
hva jeg trenger.
Føler du deg syk selv? Stol på instinktene dine. Universet er stort og kulturen vår er
uerfaren på det åndelige området. Du opplever ting som foreløpig er et ukjent terreng for
deg og de fleste i vårt samfunn vet lite om det. Du snakker om vakre ansikter og dyr.
Det høres ut som om disse har noe godt å fare med. Som sagt, stol på instinktene og
følelsene dine. De har også blitt indervurdert i vår kultur. Jeg tror også at ting vil komme
gradvis når du er klar for det.
Hva føler du selv? Kanskje var noe av dette til hjelp, kanskje var det ikke så mye nytt.
Lykke til. Klem Kristin

Ja, man kan si jeg ikke har anstrengt meg mye, for å få kontakt, det bare kom som et knips, hehe....men jeg vet at en del av kvinnfolka i min mors familie, har vært litt "annerledes"....noen sanndrømte, noen som tar innover seg andres smerte, noen som har vært litt åpne for det åndelige osv. Men aldri hørt om opplevelser som det jeg har opplevd i det siste.

Jeg har lest litt om løven, å det står at den står for hjerte?...sannhet i hjerte?
Ulven står for lærer og bjørnen som kraft?......men vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det...bare at jeg kjenner jo igjen mye av det som står.

Nei, føler meg ikke syk, men man blir jo litt engstelig da, når noen får sjokk av å se i øya dine....

Jeg føler ikke noen farer med disse ansiktene, de er jo bare vakre å se på.....det er kanskje de som ikke er fullt så vakre, som egentlig er ganske skremmende fordi jeg ikke vet hva de er.....dyra er jo bare et stort pluss og en hærlig følelse.

Takk for ditt syn, å svar.....