Sjaman.com – Forumarkiv

"Sjamansonen"; boken til Ailo. Går ut ifra at flere har lest den. Er den bare en innblikk i Sjamanisme?
Eller kan man bruke den som en lærebok til selvstudier?

Jeg synes Ailos bok er en kildeskrift. På spørsmålet om boken er en lærebok er svaret ja og nei. Du får mange innblikk der og du kan hente inspirasjon til å gå din egen sjamanvei. Men den veien må du gå alltid selv.
Så: les boken og gå din vei.
Hilsen
Gåååja

Når man  leser Ailos bok ..Sjamansonen  får man  forståelse og  opplevelse av  innholdet i boken,  ut  fra  hvor langt du  selv er kommet  i  din sjaman søkning  og utvikling.
For og  si det enkelt. Det  nytter ikke  og begynne i  3 klasse  på skolen om en har  hopper  over 1. og 2. klasse...
Så boken  kan nok leses  flere gang og    innholdet kan oppleves ulikt  hver  gang.

Så: les boken og gå din vei. 

Takker for opplysningen. Skal jeg gå min vei?
Hmmm..... Hadde ikke tenkt å forsvinne herfra riktig ennå, da....  he   he  (dårlig spøk)


Ja, skapheksa, det høres ganske naturlig ut. 

Driver nå og leser boka i sin helhet for 3 gang. I tillegg bruker jeg den som et "oppslagsverk", og den forståelsen man (jeg) får er helt klart etter hvor du sjøl er. Har hatt mang en aha opplevelse med denne

Wolf

Fortreffelig!
Selv står jeg i startgropen!
Første skrittet er vel å lese boken.
Bestiller den idag! 

Enig i alt som står her. Jeg synes også at den hjalp meg i å sette ord på, og
uttrykke klart noen uklare fornemmelser og uferdige tanker jeg hadde.
Den fikk liksom tingene på plass.
Og den kan for meg være en inspirasjon til selvstudier og selvutvikling.

Brukte utrolig lang tid på den,
var så mye å fordøye at jeg enkelte ganger ble "mett" etter bare få sider.
Ikke bare lystbetont lesning fordi det nok er best "å gå i seg selv" mens man leser..
Den er full av essens. Den bør også leses "mellom linjene" for å se helheten.
Boken er en av de få som på et vis oppleves som "ny og annerledes" for hver gang den leses - dette fordi en økende forståelse "åpner ens øyne" - mer og mer - for hver gang...

Lærebok.. hmmm..
-den kan ikke pugges
-den er nok ment å forståes..
-bare da er dens innhold verdt noe.

Mer enn anbefales.

Boka "Sjamansonen" beskriver samenes sjamanisme, samtidig som den belyser livets viktige spørsmål, for meg. Gjennom oppveksten blir de fleste av oss tilpasset et liv i samfunnet. Men livet dreier seg ikke om bare tilpasning. For å bli lykkelige mennesker, må vi avlære en del av de reglene som vi er opplært til å tro på. Det er gjennom å bevisstgjøre oss om hvem vi er, at vi kan bryte ut av egoets begrensende illusjon. Egodøden innebærer at det som ER i oss blir bevisst for oss; da blir vi bevisste skapere, og kan styre utviklingen i våre liv selv. Bevisst skapelse er ikke en illusjon, det er et resultat av harmoni med SELVET - den store ånd. Hva er harmoni uten resonans/gjenklang. Det motsatte vil være dissonans/mangel på harmoni. Når vi erfarer at vi er en del av alt som er, da kan vi harmonere med alt som er. Kjærligheten er nok i seg selv.

Har mottat boken  til Ailo. Den åpnet seg på ”Oppmerksomhetstyvene”; skjebnebestemmerne…
og jeg kjenner at dette kan være en årsak til min ”brist” på noe som var min største lidenskap,
men som jeg ikke riktig klarer å komme i gang med igjen.

Sitat ;
”Om man vil ta kontakt med egne oppmerksomhetstyver, er det en god ide å gjøre det i twilighttimen, da de er som nærmest vår verden.”

Kan en ”fersking” klare dette ritualet selv, eller bør man ha hjelp…?

Noen som vet hva han mener med twilighttimen? Leser jeg ferdig boken, vil jeg kanskje forstå hva han mener, men ble så ivrig….

Les og les, og du kommer til å lese igjen og igjen.
Jeg går stadig tilbake og leser litt her og litt der
, enkelte ting sitter med en gang, mens andre må jobbe
oppe i hue over tid.
Men er ikke twilighttimen akkurat mellom 24 og 01,
meiner det je hvertfall

Jeg mener twilight-timen er skumringstimen, rett før det mørkner, kanskje også om morgenen før det lysner.
Når det er verken lyst eller mørkt, og begge deler.

Mulig det Sister, enten er det som du sier
eller så er det 24 - 01

Hos meg er det 3-4

Er twilight-timen den tiden man er mest frustrert eller deprimert når man har noe gående?
I så fall er 4-5 hos meg. Det er helt sprøtt, for når klokka nærmer seg seks, forandres tilstanden veldig brått
som å slå på en lysbryter. Jeg får gjort en del akkurat i de timene. Bevisstgjøring skjer da.

Jeg liker også betegnelsen "kildeskrift" av Gåååja.
Hvordan blir det så når jeg leser igjen?