Sjaman.com – Forumarkiv

Ordet entusiasme kommer fra det greske ordet enthousiasmos. Roten er entheos, og betyr en som har gud i seg. Det kan komme til uttrykk i en form for guddommelig galskap. Noen tror fortsatt at sjamaner er gale på en negativ måte.  Derfor tar jeg det begrepet til meg. Jeg kaller meg ofte en crazy sjaman. Det betyr ikke at jeg går berserk på offentlige steder. Å være entusiastisk betyr å ha en sunn, crazy kraft.

Jeg ble en crazy sjaman gjennom glede. Veien fant jeg gjennom trommereiser og rituell og lekende dans. Trommereisene åpnet veien til den indre verden, mens dansen tok meg gjennom mange lag av tretthet og motstand. Man kan trenge å gjøre mye arbeid for at den instinktive kraften skal kunne flyte gjennom kroppen og sinnet, og komme til uttrykk som kultur, som nye kreative og positive menneskelige egenskaper. Veien frem til dette arter seg også forskjellig fra person til person. I blant kan uttrykket være svært intenst, forvirrende og overraskende, selv for den som går gjennom denne prosessen.

Det å uttrykke instinktive krefter er en marginal mulighet i et samfunn som vårt, der orden og rasjonalitet er styrende idealer. Mye utdanning og temming er gått med for å få dette til. Destruktive crazy handlinger har heller ikke så mye for seg. Kunsten er å slippe det instinktive til på en kreativ og frigjørende måte, og i en sammenheng der dette oppmuntres. For i samfunnet ellers brukes mye snusfornuft som forsvar mot ekstasen og det instinktives eruptive kraft. Også på mange åndelige arenaer er ekstasen en uønsket gjest, kanskje fordi kraften kan virke så skremmende og fordi så få kjenner veien gjennom dette territorium.

For å bli en crazy sjaman på den rette måten, må man også forløse sin fortrengte sorg. Crazy gråt setter tårestrømmen fri. Tårene faller til jorden som illusjoner. Man må være rimelig sunn for å være crazy på denne måten.
Sjamanens arv består i å fornye selve livet. Mange sjamaner har betalt dyrt for sin indre og ytre praksis i så måte. Noen har betalt den høyeste prisen som kan betales fordi de ikke underkastet seg de nye makthavernes lover,regler og religion.

Det å finne frem til frigjørende ekstase kan være en tornefull vei. Bedøvet smerte kan ha kapslet seg inn i muskler og sanser. Man kan trenge en crazy lærers støtte for å smelte dette,for egoet er en mester i å produsere alle verdens unnskyldninger for å slippe å dø. Det trenges crazy kraft og konsentrasjon for å kunne åpne opp sansekaoset rundt gamle sjokk, for å slippe følelsene fri. Ekstase er blitt en fremmed praksis og ukjent medisin i en sammenheng der kjølig logikk og skriftkultur er uttrykk for det høyeste, og den forveksles med uansvarlig rus og eksesser.

Men den ekstatiske dansen er på vei tilbake. Om du ikke tror det så ta en kveld med MTV og se selv. For mye av fortid kan ligge og sperre mellom den man er og den man er ment å være, og alt dette som holder en fast i fortiden må bare slippe.

Det går mange historier fra gammelt av som forteller at håpefulle sjamaner ble folkesky. De holdt seg for seg selv og skjulte seg i skog og mark i spesielle perioder,særlig mens de var under opplæring. Iblant trengte de altså å være alene. Ekstasens klarhet kan altså rykke en ut av hverdagslivets sammenhenger, og kan gjøre at de føles både tomme, meningsløse og også avskyelige. Til tider er jeg også en slik sky sjaman, skjuler meg blant trærne i skogen eller går i retreat i min egen leilighet.

Fint sitat fra boka "Sjamansonen". Å være crazy på en positiv måte er jo skikkelig flott. Uten å være sånn A-4 menneske. Det er godt å føle at en lever og kan vise det  
Å ha sjamanistiske erfaringer har mange fine bivirkninger Jeg gleder meg til å utforske mer av dem i årene som kommer

Ja er nok viktig å være crazy.   
Vi lever jo i en crazy verden, så da må man være crazy for nærmest å overleve! Men det gjelder finne sin måte å være crazy på, slik at man kan leve slik at man ønsker og ikke som andre ønsker, eller ikke som denne crazy verden forventer at man skal leve. Tror det er viktig at man finner sin vei og lever den fullt ut, uansett hva verden rundt måtte mene. Viktig for selvfølelsen og trivsel at man er seg selv og går veien en vil gå. Gi blanke i hva andre synes... Leve slik en selv føles er rett. 

Gleder meg i alle fall å få lese boka sjamansonen. Venter den i posten hver dag nå. Og ikke minst gleder jeg meg til å lære mer om sjamanisme og utforske og få erfaringer på det området. Spennende... 

Ja! Føelsene blir ikke borte selv om man blokkerer dem med f.eks logiske tanker. Da kommer de bare opp igjen, litt mer irriterte, til neste annledning.
Jeg gjorde nemlig det i en periode. Om jeg fant føelsene mine u-fornuftige, ignorerte jeg dem. Og da jeg dro til en Klassisk massør for noen uker siden fant han spenninger i leggen (stedet for føelser) og da han klemte på dem klarte jeg ikke å la være å gråte. Det var en svært helbredene gråt. Massøren fortalte om sin overbevisning om at man heller kan observere og kjenne på føelsene og sammarbeide med dem. Tenke over hvorfor de er der og dermed lære seg selv å kjenne
Dessuten kan det være en god ting å overdrive de "teite" føelsene. Overdrive dem slik at du bare må le over hvor teit det er. f.eks: "Åh, jeg er så sur fordig vi ikke har mer melk igjen! Dumme dritt-melk! *grimaser og vræling*"

Man skal visst ikke forstå alt

Nå har kroppen flere steder som er forbundet med følelser, men leggen står gjerne for sorg, sinne, gråt og noe trass.
Ellers er jo også mage et stort følelsesområde. Derfor er vi ofte ekstra sårbare for mage og bryst, det er gjerne de områdene vi beskytter.
Vi har vel alle hatt sommerfugler i magan eller fått "et slag" i maven etc.

Vel, jeg sover alltid med armene i kors foran brystet, - så jeg vet å beskytte meg..

Lenge leve ekstasen og jeg elsker LATTERENS ekstase - å le en stund i ca 30 minutter++ er himmelsk deilig! It is good to be CRAZY!

Hola David             
                           
Jeg ler med deg

"David":

Lenge leve ekstasen og jeg elsker LATTERENS ekstase - å le en stund i ca 30 minutter++ er himmelsk deilig! It is good to be CRAZY!

 

"David":


Ordet entusiasme kommer fra det greske ordet enthousiasmos. Roten er entheos, og betyr en som har gud i seg. Det kan komme til uttrykk i en form for guddommelig galskap. Noen tror fortsatt at sjamaner er gale på en negativ måte.  Derfor tar jeg det begrepet til meg. Jeg kaller meg ofte en crazy sjaman. Det betyr ikke at jeg går berserk på offentlige steder. Å være entusiastisk betyr å ha en sunn, crazy kraft.

Jeg ble en crazy sjaman gjennom glede. Veien fant jeg gjennom trommereiser og rituell og lekende dans. Trommereisene åpnet veien til den indre verden, mens dansen tok meg gjennom mange lag av tretthet og motstand. Man kan trenge å gjøre mye arbeid for at den instinktive kraften skal kunne flyte gjennom kroppen og sinnet, og komme til uttrykk som kultur, som nye kreative og positive menneskelige egenskaper. Veien frem til dette arter seg også forskjellig fra person til person. I blant kan uttrykket være svært intenst, forvirrende og overraskende, selv for den som går gjennom denne prosessen.

Det å uttrykke instinktive krefter er en marginal mulighet i et samfunn som vårt, der orden og rasjonalitet er styrende idealer. Mye utdanning og temming er gått med for å få dette til. Destruktive crazy handlinger har heller ikke så mye for seg. Kunsten er å slippe det instinktive til på en kreativ og frigjørende måte, og i en sammenheng der dette oppmuntres. For i samfunnet ellers brukes mye snusfornuft som forsvar mot ekstasen og det instinktives eruptive kraft. Også på mange åndelige arenaer er ekstasen en uønsket gjest, kanskje fordi kraften kan virke så skremmende og fordi så få kjenner veien gjennom dette territorium.

For å bli en crazy sjaman på den rette måten, må man også forløse sin fortrengte sorg. Crazy gråt setter tårestrømmen fri. Tårene faller til jorden som illusjoner. Man må være rimelig sunn for å være crazy på denne måten.
Sjamanens arv består i å fornye selve livet. Mange sjamaner har betalt dyrt for sin indre og ytre praksis i så måte. Noen har betalt den høyeste prisen som kan betales fordi de ikke underkastet seg de nye makthavernes lover,regler og religion.

Det å finne frem til frigjørende ekstase kan være en tornefull vei. Bedøvet smerte kan ha kapslet seg inn i muskler og sanser. Man kan trenge en crazy lærers støtte for å smelte dette,for egoet er en mester i å produsere alle verdens unnskyldninger for å slippe å dø. Det trenges crazy kraft og konsentrasjon for å kunne åpne opp sansekaoset rundt gamle sjokk, for å slippe følelsene fri. Ekstase er blitt en fremmed praksis og ukjent medisin i en sammenheng der kjølig logikk og skriftkultur er uttrykk for det høyeste, og den forveksles med uansvarlig rus og eksesser.

Men den ekstatiske dansen er på vei tilbake. Om du ikke tror det så ta en kveld med MTV og se selv. For mye av fortid kan ligge og sperre mellom den man er og den man er ment å være, og alt dette som holder en fast i fortiden må bare slippe.

Det går mange historier fra gammelt av som forteller at håpefulle sjamaner ble folkesky. De holdt seg for seg selv og skjulte seg i skog og mark i spesielle perioder,særlig mens de var under opplæring. Iblant trengte de altså å være alene. Ekstasens klarhet kan altså rykke en ut av hverdagslivets sammenhenger, og kan gjøre at de føles både tomme, meningsløse og også avskyelige. Til tider er jeg også en slik sky sjaman, skjuler meg blant trærne i skogen eller går i retreat i min egen leilighet.

Fint sitat fra boka "Sjamansonen". Å være crazy på en positiv måte er jo skikkelig flott. Uten å være sånn A-4 menneske. Det er godt å føle at en lever og kan vise det  
Å ha sjamanistiske erfaringer har mange fine bivirkninger Jeg gleder meg til å utforske mer av dem i årene som kommer

Jeg tenkte å ta sitat fra noe, men var veldig vanskelig å velge ut. For jeg vil ta hele dette frem. Fantastisk David, ser det er en stund siden det er skrevet. Dans ja. Å danse vilt hjemme på stuegulvet kan også gjøre underverker. Det er bare å sette på musikk, og slippe seg løs.  Jeg følger guttungen på 5 år sin rytme. Han danser vilt mens han peiver med armer og ben. Det er veldig frigjørende, og vi har det fantastisk moro mens vi holder på. 
Dette innlegget er noe av det beste jeg har lest på lenge.  Det kan hende jeg har lest det tidligere, men nå leste jeg det grundig og jeg ble heltent.

Hehe. Ser nå at dette ikke er skrevet av david men er sitat fra boken sjamansonen 

Det å være crazy på en god måte e faktisk enklere enn man frykter om man er bevisst prosessen. Det er frigjørende i seg selv bare å vite dette.

Dans er også bra for å få balanse i knotten og med likevekt i kroppen vil muskelspenninger løsne med latter "utbrudd" fra magen (hold ikke tilbake noe slipp alt løs).

Entusiasme (å brenne for oppgaven) er i mange yrker en ettertraktet egenskap og en av nøkklene for å lykkes.

Frigjørende dans og latter er nøkkelakiviteter for god helse.

Ekstatisk barnlig glede fra en voksen tatt ut på en god måte vil for noen fortone seg som crazy (so be it!).


Have fun!
    cenobandeno 

--

"Fønix":

Hehe. Ser nå at dette ikke er skrevet av david men er sitat fra boken sjamansonen 

Ja, det var sitat fra Ailo - så det er Ailo du må hylle og ikke meg - han er jo vant med ekstase - ingen tvil om det.  Men jeg måtte bare kommentere litt om mine erfaringer ang latterens dypere ekstase som jeg ønsker å gå mer i dybden av i årene som kommer. 

"cenobit":

Det å være crazy på en god måte e faktisk enklere enn man frykter om man er bevisst prosessen. Det er frigjørende i seg selv bare å vite dette.

Dans er også bra for å få balanse i knotten og med likevekt i kroppen vil muskelspenninger løsne med latter "utbrudd" fra magen (hold ikke tilbake noe slipp alt løs).

Entusiasme (å brenne for oppgaven) er i mange yrker en ettertraktet egenskap og en av nøkklene for å lykkes.

Frigjørende dans og latter er nøkkelakiviteter for god helse.

Ekstatisk barnlig glede fra en voksen tatt ut på en god måte vil for noen fortone seg som crazy (so be it!).


Have fun!
     cenobandeno 

I like your mentality,brother Spesielt det jeg uthevet - når en møter likesinnete - så møter man seg selv - speiler seg selv - og da møter man ekstatisk barnlig glede fra flere voksne...fy faen så deilig å bevare noe av ekstasen fra ens indre barn! Viktig å leke - og ikke ta ting så gravalvorlig hele tiden. Det er noe i meg som får vondt av å se mennesker med sine "masker" er så gravalvorlige hele tiden uten at de klarer å le eller leke...det er ikke noe særlig å observere. Da får jeg så lyst til å vekke noe i dem - denne barnlige livsglede-ekstasen.....det er også en slags gjemt agenda for min del å vekke litt latter og glede hos folk om jeg føler for det. Ikke alltid lett....fordi jeg selv har hatt for mye masker og mye innadvendthet i livet - men ting endrer seg mer og mer nå når man får smaken på ekstasens ånd Jeg jobbet endel år i barnehage og der var jeg PÅ HJEMMEBANE!.... Der kunne jeg være litt crazy på en god måte. Ikke alle barnehagetanter som likte min mentalitet og sånnt da...  

--

Så flott du skriver om ekstase, David.

Det er fint at du definerer ordet og innholdet slik du gjør.

Entusiasme er et grepa begrep på glede og pågangsmot. Gjennom ekstasen lærer en å ta grepet - på SELVE LIVET.

Med entusiasme skal jeg så sesongens frø - i dag  

"brukernavn":

oj, beklager
jeg mente ikke å hylle ailo, men deg!

mennesker med sine "masker" er så gravalvorlige hele tiden uten at de klarer å le eller leke...det er ikke noe særlig å observere.

ja man kan stikke i dem med spøk, spit, humor og ironi. Stundom blir de sint. Stundom ler de. Men det er farlige våpen. Dersom folkene man praktiserer på, ikke er moden for det, risikerer man at de slår deg rett ned. Så det gjelder å praktisere med flyt og intellingens. Men. Men. Det virker. Det virker.

Jeg har mine metoder som handler om å bare le hjertelig om noe er morsomt - så påvirker en atmosfæren i rommet om det er pauserommet for ansatte..så kan en dyp latter være med å løse litt opp i atmosfæren et sted...og som kan påvirke mennesker litt...men det er klart om jeg er på et sted med bare gravalvorlige personer og lite rom for dyp latter så er det uhyre vanskelig, og jeg har heller ikke noe der å gjøre egentlig....men nå jobber jeg i helse- og omsorgssektoren og møter på mennesker som er genuint opptatt av mennesker og som en kan ha det morsomt med. Det er fint.

FINDING NEVERLAND hvor Johnny Depp spiller han som er med på å skape historien til Peter Pan - opprinnelse til det så er det en av de mest emonsjelle filmer for meg som jeg har sett..jeg gråt og gråt den siste halvdelen - det var så vakkert fordi - han som Johnny Depp spiller skulle underholde "gravalvorlige" rikinger på teater og sånt....og slet med det....han kom i kontakt med flere gutter og ble glad i dem og han observerte deres lek og han var også ganske leken og de inspirerte han til å skrive historien om Peter Pan også på teater. Og han ville også få inn foreldreløse barn fra et barnehjem - blant mengden av sure og gravalvorlige mennesker som hadde råd til å gå på teater - han gav gratisbilletter til disse barna. Og disse barna lo da det skjedde mye morsomt i Peter Panstykket og de PÅVIRKET de voksne rundt dem slik at de også lo hjertelig... Det er noe av det vakreste jeg har sett i film dette her og det var også endel andre vakre ting. En veldig emosjonell film.

"David":

"Fønix":

Hehe. Ser nå at dette ikke er skrevet av david men er sitat fra boken sjamansonen 

Ja, det var sitat fra Ailo - så det er Ailo du må hylle og ikke meg - han er jo vant med ekstase - ingen tvil om det.  Men jeg måtte bare kommentere litt om mine erfaringer ang latterens dypere ekstase som jeg ønsker å gå mer i dybden av i årene som kommer. 

Ja, det skjønte jeg etterhvert. Jeg presterte å skrive at jeg hadde lest innlegget grundig  Jeg kan bare ikke fatte hvordan jeg klarte å overse, at dette var et utdrag fra boken. Nå leste jeg dette sent på natt, så kan være noe av årsaken. 
Jaja da er det Ailo som skal ha denne