Sjaman.com – Forumarkiv

Det å bruke stillheten som "tromme" inn i mytelandskapet - noen som har erfaringer med dette?
Anced

æ bruker stillheten som tromme stadig vekk. Det e fordi den eneste tiden på døgnet æ har tid til tromming e om kvelden, å da sover alle de andre i huset.
Det va fryktelig vanskelig til å begynne med. Æ følte at æ ikke fikk roen, og klarte ikke å fange stillheten. Gikk noen runder med meg selv, å gå vel nesten opp, men så kom roen.
æ brukte en pusteøvelse først, for å roe ned. Når æ va ferdig med den, så pang, va æ der, i stillheten. En vidunderlig, vakker reise ble til.
Etter dette har det ikke vært noe vanskelig, måtte bare finn nøkkelen, til det stille rommet.

Når jeg er ute, eksempelvis på kraftplassen er jeg ikke så glad for å tromme. Det er ikke så ofte jeg bruker tromma når jeg gjør ting alene.

Det kan hende jeg lar med rive med vinden i tretoppene, eller reiser med en bekk like ved. Det er sjelden det er helt stille naturen det kan være en fugl romsterer med noe, et ekorn gomler på en kongle. Jo mer en lytter jo mer våkner til live, også det som ellers er skjult. Det kan være tåke og yr livner opp landskapet rundt. Det kan være solens kraft bærer lengre turer.

Ellers er jeg for å innføre sofaen som sjamanistisk redskap. Deler av min selvutvikling har foregått på sofaen. Sofaen er et komfortabelt utgangspunkt for både korte og lange reiser, og et godt ullpledd gjør susen.

Min første reise var med stillhet. Jeg skulle meditere, å visste ikke at det som skjedde var å reise. Jeg hadde en fantastisk reise denne dagen.

Men jeg har aldri tatt trommereise, så jeg vet ikke hvordan det er. Men å reise gjennom stillhet kan være like fint som å reise til musikk. Syns jeg da Men det er kanskje lettere å reise gjennom musikk.

Stilheten er en vaker ting å medutere på

Takker der alle sammen for svar.
Det er godt å få bekreftelse på hva en har gjort siden en kunne stå oppreist i et par gummistøvler og at det er "greit". Jeg har gode erfaringen med trommereiser, men i en boligblokk er en CD med høretelefoner et meget godt alternativ, og jeg reiser på samme måte som jeg har kunnet gjøre med pusteøvelser. Hva er så forskjellen på det å trancendere og reise i mellom verdene på den måten som jeg har fått "lære" ï de senere år?
Takknemlig for alle tilbakemeldinger.
Hilsen et "merkverdig barn" som begynner finne tilbake til seg selv som voksen.
Anced

De stille reisene foregår i utgangspunktet på samme måte som de man gjør til tromme, rasle eller annen lyd. Men i en stille reise er det ingen rytmisk monoton lyd til stede for å hjelpe til med å endre bevissthetstilstanden. Det er heller ingen lyd å "ri" på under reisa. Men de aller fleste mestrer ei stille reise etterhvert som de har fått øvelse i å reise med tromme o.l.

Men det er forskjell på ei sjelereise og en meditasjon 

"craftwolf":


Ellers er jeg for å innføre sofaen som sjamanistisk redskap. Deler av min selvutvikling har foregått på sofaen. Sofaen er et komfortabelt utgangspunkt for både korte og lange reiser, og et godt ullpledd gjør susen.

Så enig så enig. Viktig med et komfortabelt utgangspunk når man skal ut og reise  Hvis sofaen er det stedet man finner roen, så er vel det greit. Det er ikke alltid det lar seg gjøre å meditere eller reise ute i naturen, det er vel flere enn meg her inne som har familie som også krever sitt. Men man kan jo visualisere at en er på sitt hellige sted, det virker i alle fall for meg.

En kveld jeg la meg, tenkte jeg å ta en stille meditasjon eller reise. Men så ligger det jo en ved min side og jeg ble liggende å høre på pusten hans. Han pustet da så jamt og rytmisk at jeg kunne bruke pusten hans som musikk.
Det fungerte en liten stund...så begynte han og snorke.
Da ble sofaen redningen og den har vært åstedet for mange fantastiske reiser...så ja, jeg er med på den
med å innføre sofaen som sjamanistisk redskap...

Jeg bruker sjelden tromme når jeg skal meditere, men  gjør det på den stille måten. Men alikevel er det lyder å høre. Jeg hører en høy tone som stiger kraftig, for så å dempe seg noe. Jeg synker inn i den tonen. Jeg kan komme inn i en slags stillhet, men hører alikevel denne tonen i det fjerne. Gleder meg til jeg virkelig kommer inn i denne stillheten.

En periode for en stund siden brukte jeg og reise da jeg hadde ligget i senga en stund for å sove. Noen ganger var det stille, andre ganger hadde jeg musikk på. Da reiste jeg tilfeldig om nettene uten å ha noen intensjon om det, men nå for tiden gjør jeg det ikke mer, og nå føler jeg at jeg må benytte noen teknikker for å få det igang igjen. Noen som har hatt samme erfaring?

"Inger Lise":

Men det er forskjell på ei sjelereise og en meditasjon 

Tror jeg skjønner hva du mener, men er litt uklar på hvor skillet går. Har du noen eksempler? For eksempel, da jeg møtte en selvlysende ulv på en reise, var det en sjelereise? Og da jeg fikk se lyskroppen som henger sammen med min fysiske kropp, var det en meditasjon? 

Er det noen som vet hvordan man IKKE drar avgårde på stille reiser? haha, Jeg drar avgårde rett som det er

Har aldri brukt tromme. Har opplevd andre tromme og har også hørt på cd beregna for trommereise - men føler den bare som et forstyrrende element. Har opplevd å få hjertebank og klaustrofobifølelse - å bli innestengt i lyd når jeg vil og skal ut....
Men hva så - har visjoner og opplever shapeshifting med åpne øyne, og går i theta med et knips - så jeg trenger den nok ikke.
Stillheten er mitt beste reisefølge.

Men når det er sagt kan jeg laste ned masse energi og inspirasjon fra lydinstrumenter og musikk av alle slag - gjerne fulgt av meningsfylte tekster med brennbart innhold ...

hilsen kariw

Jeg reiser bare med stillhet, når jeg er alene.

Jeg føler at det er den beste måten å høre meg selv og den verden frisjelen ferdes.
Jeg har perioder der jeg er meget lydfølsom og føler at ett instrument feks. tromma kan virke hemmende og påtrengende.

Dessuten er det å reise i stillhet bla. en god øvelse i konsentrasjon feks. å klare å reise selv om du er omgitt av lyder fra ditt verdslige liv.

Elin

"Kristin":

"Inger Lise":

Men det er forskjell på ei sjelereise og en meditasjon 

Tror jeg skjønner hva du mener, men er litt uklar på hvor skillet går. Har du noen eksempler? For eksempel, da jeg møtte en selvlysende ulv på en reise, var det en sjelereise? Og da jeg fikk se lyskroppen som henger sammen med min fysiske kropp, var det en meditasjon? 

Skillet er bl a intensjonen..
Men i en sjelerese er det nettopp det som skjer..at frisjela drar ut på reise. Du har følelsen av bevegelighet, at du har et mål, selv om målet kan være skjult. Du reiser gjennom ytre eller indre lanskaper, mellom verdnene, inn i mytelandskapet.

I en meditasjon er du mer tilstede i kroppen, selv om jeg som oftest faktisk ikke har noen følelse av at kroppen eksisterer... En meditasjon er oftest ikke så "bevegelig" som en sjelereise.

Da du møtte den selvlysende ulven, hvor var du? Du kaller det selv for en reise. Føltes det sånn for deg?
Da du fikk se lyskroppen som hang sammen med din fysiske kropp, hvor var du da? Var du i kroppen og hadde denne opplevelsen, eller var du utenfor som en betrakter?

En måte å skille mellom disse to tilstandene, er vel nettopp å se på hvor du er i forhold til det du opplever. Er du i det, eller er du på "utsiden" som en betrakter. Betrakteren kan være selvet, men da vil det ofte være en i kroppen/nær kroppen opplevelse. Eller betrakteren kan være frisjela di som reiser avgårde og utforsker.

Jeg har et veldig ivrig sinn, veldig eventyrlysten. På et par av Saivosamlingene jeg var på opplevde jeg at når vi skulle i gang med reisene kunne jeg plutselig se meg selv langt foran meg.... Da jeg tok dette opp med Ailo sa han at det var frisjela mi jeg så... Den hadde det så travelt med å fyke avgårde at når jeg (selvet mitt) endelig satte i gang reisa kunne jeg observere meg selv på to steder samtidig 

Og til syvende og sist...det er ikke viktig om det var en reise eller en meditasjon. Det viktigste er hva du fikk 

Takk for svar. Ikke så viktig med alle begrepene nei  Da jeg så lyskroppen, satt jeg på en stol og filosoferte bare, og så dette da jeg lukket öynene. Alle gangene har värt I kroppen. Tenkte sjelereise kunne handle om å utforske sjelen på en måte slik man gjör på trommereiser osv.. Egentlig bra og vite forskjellen og, så man kan bruke ordene i riktig sammenheng.
Da jeg mötte den selvlysende ulven, föltes det mer som en åndelig opplevelse kanskje, med mye energi, jeg fölte ikke at jeg beveget meg. Andre ganger har jeg det kjentes ut som en slags mellomting. At jeg har värt i kroppen, men at jeg har värt så inni det at jeg ikke har kjent madrassen under meg slik jeg som oftest gjör.  En gang var det faktisk også sånn at jeg fölte at jeg reiste i et veldig raskt tempo under havet, men samtidig kjente jeg underlaget under meg.

Hva kan målet med en sjelereise for eksempel väre?