Sjaman.com – Forumarkiv

Har du lest dette før:

Dette er en sone for sjamanisme, sjamantradisjoner og sjamanrelaterte aktiviteter, mytologier og synspunkter. Her kan du lese om forskjellige tradisjoner som utgjør sjamanenes verdensarv. For det finnes en slik verdensarv, i dag tilgjengelig gjennom lærere fra levende kulturer, lokale tradisjoner, og for noen også gjennom tradisjoner i egen familie.

Det står flagget på forsiden.

Jeg ønsker at du ser hva du skriver her på Debattsonen i forhold til dette.  Hva kan du bidra med? Hvilke førstehåndserfaringer har du? Hvilke faglige informasjoner kan du komme med?  Har du kommet over nye kilder om sjamanveien? Har du gjort noen nye erfaringer? Hvordan kan du bringe kunnskapen frem i lyset? Hva vil du virkelig vite?

Men før du spør, sjekk rundt på Sjamansonen, kanskje finner du svaret der allerede...

Jeg syns Debattsonen er blitt for defokusert. Det er altfor mye her som er uten klar relevans for temaet for denne siden.

Jeg ønsker at det skal være høyt under taket her. Men det er et tak.

I første omgang er det å finne der sidens fokus ligger. Så kan det finnes i din selvbesinnelse og selvinnsikt. I siste omgang kan jeg ta på meg jobben som taktekker...jeg vil helst slippe det.

La oss ikke gjøre Debattsonen til en skravlesone.

Ailo Gaup

Synes det er fint at du sier dette. Tar det til meg. Har tenkt på det og har i det siste forsøkt og moderere det litt for min del hva jeg legger inn. Det er litt synd når mesteparten av trådene handler om noe annet enn sjamanisme, uten at jeg har talt dem så grundig, men det virker sånn.

Jepp 
Det er alle tiders at du tar dette opp, og jeg tar det til meg jeg også.

Og for de som ønsker å debattere andre temaer som ikke hører inn under temaet sjamanisme, kan man gå til andre foraer der det meste innen det alternative blir diskutert.

Er det noen som trenger linker til sånne foraer, legger jeg de inn på tips-siden 

Takk Ailo

Absolutt til ettertanke. Takker for p[minnelsen.

Flott at du skriver dette Ailo! Absolutt noe å legge seg i bakhodet når man skrver inn her! 

Min hensikt med å bli medlem her var vel å lære noe om noe som interesserer meg.Jeg leste endel om emnet for mange år siden og plutselig en kveld dukket en joik opp i mitt hode, den var veldig fin og jeg undret på hvorfor det skjedde. Senere fikk jeg et spørsmål: Likte du joiken jeg ga deg?  Har glemt joiken nå desverre.Litt merkelig for en vestlending å oppleve slikt.

Ailo

Lest og igjennomtenkt... enig med deg her

trommende klæm
Tina

Hei! Har vært lite innom her på en stund nettopp pga det Ailo her nevner. Sjamansonens innhold blir så lett utvannet og essensen forsvinner, da forsvinner ihvertfall mye av min interresse for denne siden -og lysten til å dele. Puster derfor litt nytt liv i denne tråden... 

Velkommen  tilbake Biernna..
Har savnet  dine  gode  og kloke innlegg.
Og jeg  må si meg  litt enig  i dine  meninger.
Sjamansonen  må ikke  bli en  "venneklubb" hvor  den som skriver mest blir  lagt mest  merke  til.
Jeg  har  mest  vært  tillskuer den siste tiden..vet ikke  helt om jeg  liker utviklingen  som jeg mener  har skjedd her..
Men jeg roser Ailo  for hans overvåkenhet og hvor  dyktig han er  til og  fortelle  hvor grensene for  hva som skrives  her  inne  på forumet bør  gå.

Velkommen tilbake, Biernna!
Godt å se din kraftfulle rygg igjen (selv om det ikke har så mye med sjamanisme å gjøre...)!
 

Hælææææ Biernna...

Gødt å se deg igjen.....å vælkømmin bæck....

Jeg ber om tilgivelse hvis jeg har kommet i skade for å skyve noen av sonens medlemmer inn i skyggenes verden. Det har ikke på noe tidspunkt vært min hensikt.

Min hensikt med mitt medlemskap har vær å be om hjelp - Hjelp til å bli i stand til å takle hverdagenes utfordringer i samfunnet og leve med mitt "handikap" og det har jeg fått i rikt monn her på sonen.

Jeg ser også helt klart dilemmaet - inkluderende kontra ekskluderende.
Jeg er enda et menneske i ubalanse og med mange følelser i forhold til min vei i livet.
Jeg har ligget i "grøften" og sannsynligvis dyttet andre ut av uvitenhet og mangel på innsikt.

Jeg takker igjen for den store takhøyden som har vær gitt meg, uten den hadde min healingsprosess ikke på langt nær gått så fort som det den har gjort.

"the fool" 

Grensesetting fører ofte til at man blir mer bevisst sine handlinger -og de bakenforliggende tankerekker. På den måten må man tre litt til side og se seg selv utenfra, ting blir av og til mer oversiktlig da... Da må man også ta litt avstand til egen tankebagasje. Tror det settes igang en prosess med mer fornuftige refleksjoner og problemløsninger for den som skriver da. Slik er grensesetting positivt. Dette er slik jeg kjenner meg selv og jeg tror flere vil kunne kjenne seg igjen.

Cenobit: Jeg lærer om meg selv ved å se på hva jeg reagerer på ved andre.. Mente bare at Ailos ord skulle være litt til ettertanke. Alle har vi en eller flere ganger i livet behov for å nå bunnen helt -kansje vi må det, for å kunne kjenne hvor den er og for å kunne "sparke så godt ifra at vi når helt opp til overflaten" igjen... Godt å høre at fellesskapet her inne har gitt deg noe, det gjelder for meg også -og sikkert mange, mange flere:)

Som et barn føler jeg meg satt på plass av de fornuftige voksne.
Lykkelig og takknemlig over dette store varme rommet som har gitt meg så mye hjertelig oppmerksomhet,
har jeg løpt omkring i overstadig fryd.

Den sedvanlige refleksjon har lurket i bakhodet, men har ikke funnet plass som den pleier.

Det falt meg inn: nå er det for mye,  - men i den oppadstigende bølge er det vanskelig å sette grenser - en får la det stå til. En ballong som stiger opp, (til stor fryd for barnet) faller alltid ned igjen, for luften siver langsomt ut, om den ikke punkterer.

Jeg er enig i Ailos ord, som før, og er takknemlig for den store takhøyden her, slik at det har fått bli et fantastisk variert og levende forum, med rom for utenomsaklige sprell. Crazysjamanistisk.

Livet er brutalt urettferdig, det er alltid de som støyer mest som får mest oppmerksomhet. Det kjenner jeg selv godt til, som en som vanligvis har stilt seg i skyggene av de andre.

For en sjelden gangs skyld var min rolle annerledes, og jeg frydet meg. Dog ikke helt uten et snev av samvittighet.
Jeg vil ikke ta plassen fra andre, det har aldri vært min hensikt.

Jeg ser at jeg i mitt nåværende stadium er følsom som et nyfødt barn: Gråt og latter sitter tett. Dette er en god anledning for meg å åpne det voksne hjertet og ta barnet inn, beskytte og veilede det.

Takk igjen for at denne fantastiske sonen bidrar med så mange muligheter.  

Perle... 

Kjenner det samme som deg...... Og jeg fikk et stikk i går...( av at nå fyller vi forumet med masse tull)
da "leken" løpte ivei med meg.... og rev med meg flere ut i "synden"... Nei da.. jeg bare tuller...
Blir nok aldri riktig voksen... men skal skjerpe meg!  Men vi må da ikke glemme leken helt...?

Må bare tilføye.....
Har savnet deg Biernna! 

Skapheksa, takk for et modig innlegg som drar i gang gode refleksjoner.

kan ikke nekte for at jeg har vært litt utfor grensene her inne, jeg også...
Vel, det skader ikke med litt skjerping...men det er nok viktig at de små barna får komme til orde innimellom...bittelitte grann...karnsje...
For å si det kort og brutalt...enig med dere andre kloke hoder!

Vel.. jeg har ikke sett eller  opplevd noen av de små barna du mener finnes på sonen Kira.
Men at det  finnes en del  flotte Sjamanspirer  her inne som har  sitt og bidra med er jeg ikke  i tvil om.

Jeg mener da selvfølgelig barnet i meg, barnet i deg, de små, søte barna i oss alle...la de komme fram og leke litt!!!

Jeg er i hvert fall veldig lydig. Jeg praktiserer ikke sjamanisme, og om jeg skulle ønske å si noe tenker jeg gjennom om det er sjamanistisk og om det er noe av allmenn interesse, og det er det jo egentlig aldri. Altså tier jeg.
Men jeg er da innom og leser, i perioder ofte, noen ganger sjeldnere. Og som den klovnen jeg er fryder jeg meg over barna som titter fram og lager ablegøyer innimellom her. 
Å sette klare grenser for hva som kan være med her er vel ikke bare enkelt. For strenge grenser ville vel kunne føre til at flere gjør som meg og ikke sier noen ting, kanskje?

har en favorittfugl som jeg har tenkt mye på og er veldig glad i den er så vakker,det er blåmeis tror jeg den heter.Nydelig gult bryst og mørkeblå aktive vinger,men en vit stripe på.har som sagt tenkt mye på denne forunderlige fuglen,og tenk plutselig hører jeg en fugl som skriker litt høyt utenfor vindurt mitt så jeg går og ser,og tenk der hopper den rundt i treet og setter seg så på øverste grein i toppen og gjør seg riktig lekker,den poserer så det ut som:) jeg blev så lykkelig det var som om jeg hadde ventet på den hele vinteren og så kom denliksom,viste seg fram:her er jeg kan du se,nydelig opplevelse.Den varmet mere enn de mennesker jeg har rundt meg for tiden.nydelig handling av den fugelen.

Vakkert! Takk fugl!
Vil dele en diktstrofe fra svenskesida: "Det skulle vara tyst i skogen om bara dom besta fåglarne fick sjunga!"
og et kinesisk ordtak: "Dersom du lar den grønne gren vokse i ditt hjerte vil sangfuglen flytte inn!"
Så syng alle fugler, syng med det nebbet du har!

Jeg er meget fersk i dette med sjamanisme. Jeg har lett hele mitt liv etter en religion/ livssyn som passer meg. Så kom jeg borti en trommesession. Dette påvirket meg starkt. Jeg visste at det er sjamanismen som er min ting. Jeg har vetat det hele livet i grund, men av forskjellige orsaker har jeg holdt meg tilbake. Det er skremmende å kunne få tilgang til så mye egenkraft. Da må man plutselig ta allt ansvar for sina egna valg.

Jeg bruker sjamansonen for å fortelle om ting jeg har opplevt i trommereiser og no sist skrev jeg in en drøm jeg hade. Faktiskt setter sonen her ting i perspektiv. Jeg blir ikke så redd lenger for ting jeg opplever, jeg ser at andre opplever lignende ting og det er en trøst, det gjør meg stark til å ta frem min indre kriger og ta tak i ting jeg skulle ha tatt tak i for lenge siden.

Jeg føler taket må være høgt. Det er så mye forskjellige føleleser som dras i gang i denne sjamanprossessen at det er godt å bare få skrive dem ut. Er ikke det å være sjaman det å acceptere alle mulige slags folk og følelser her i livet? At finne  sin egen plass der man er så sikker i seg selv at man kan stå alene, og enda finne glede i alle mennesker?

Ha en fin kveld!