Sjaman.com – Forumarkiv

En tanke som kommer tilbake til meg igjen og igjen: Kan indre bilder også lede oss vekk fra oss selv?

Indre bilder kan være næring, de kan være læring fra symbolenes verden, en dypere viten enn ord. Men jeg har personlig den oppfatning at de også kan representere distraksjoner...

Endel av de som holder på med disse tingene er veldig visuelle, de har rikelig med indre bilder.

For meg føles det som om meditasjon må være mer enn kun en "flukt" inn i bilder. Hvis du er svært visuelt anlagt, og setter deg for å meditere, så flommer bildene på og en reise utfolder seg innvendig. Tanken min er at dette kan være en gave, men det kan og bli et hinder...

Bildene kan avlede oppmerksomheten fra kroppen. Det kan være at mekanismer i sinnet produserer bilder for å "lure" vekk oppmerksomheten fra andre ting. Hvis det er noe som er omgitt av smerte så lar sinnet seg gladelig forføre..

Min personlige mening er at meditasjon kan være stille sjamanisme, indre reiser uten lydstimuli, men at dette best alterneres med en annen meditasjon preget av dyp årvåkenhet. En meditasjon med fokus på pust, bevegelser/reaksjoner i kropp og sinn, og med ørene ut mot det stille rommet rundt. Slik meditasjon kan kanskje kalles "å være med seg selv". En viktig del av denne meditasjonen er å ikke la seg avlede av lange tankerekker, men heller ikke indre bilder. Å forbli tilstede uansett om distraksjonen er visuell, tankemessig, emosjonell etc

Idèen bak det hele er med andre ord at indre bilder også kan være distraherende, og kan bli en ubevisst mekanisme inn i et drømmelandskap for å slippe å være med seg selv.

En annen tanke er at man må lære seg å skille mellom de bildene som flyter fra en inspirert tilstand, og de som kommer for å avlede oss når noe viktig holder på å skje innvendig. Jeg er overbevist om at forskjellen på bilder som næring og distraksjon oppleves gjennom kroppen. Å kunne fornemme i kroppen... dette gjelder også for tankerekker og andre sine ord etc etc.

Så det er gjennom kroppen det skjer. Av og til må man stoppe opp, gi fra seg bildene og kunne være i sitt eget rom.

Men: det er mer til dette spørsmålet enn en persons perspektiv... vil gjerne ha noen gode innspill!

Hei Torstein!

For tiden leser jeg i en diger bok om chi gong.
En av delene omhandler taoistisk chi gong. Der står det at å kultivere spiriten er målet, ikke de evnene som følger med. Det er best å ikke vie dem så mye oppmerksomhet. (..fritt oversatt her...)

Det er vel ikke bildene, men tilstanden de hjelper til å framkalle, som er det viktige.
Man kan nok gå seg vill i sitt indre landskap også! Og det er heller ikke sikkert andres framgangsmåter passer så bra for en selv.

En ting som funker for meg er å gjøre "healing fra det høyeste" / spørre Gud, og da har jeg fått noen fine visualiseringer til det behovet jeg ba om.

Ha en fin dag!

Mange er åndene som søker å distrahere den åndeligt søgende,man skal kjenne sitt sinn og seg selv.
Det er viktig å følge flyten i bildestrømmen,den er en sinnets mekansime for å bearbeidelse av materiale.
Når den avtar kan det hellige skues av det trente øye.
Bildestrømmen styres av åndekrefter,de kaotiske,og de harmoniske,hånd i hånd så å si.

Helt enig i at bilder også kan lede en vekk fra seg selv. For mye visualisering kan gjøre at man lever for mye inni hodet og mister bakkekontakten og kontakten med kroppen. Jeg tror det mange ganger kan være best å begynne med fokus på pusten og oppmerksomheten på hvor man har kroppen ta det derfra. For bildene kommer når det skjer noe med en. Det viktigste er å kjenne etter. Det er ikke alt som er viktig å granske nærmere. Det kan bli for mye mental aktivitet som bare blir til rot. Det kan også bli en form for virkelighetsflukt.

Jeg følte aldri at jeg helt klarte å uttrykke det jeg ville med denne tråden. (Nytt forsøk)

Et stikkord kan være "meditating with the body".
Å meditere med kroppen. (som f.eks den liggende "yoga nidra", men også sittende meditasjon)

Gå gjennom den punkt for punkt. Bilder kan komme spontant og gi informasjon om låsninger og blokkeringer, og slik kan de forløses.
Når det så ender kan man gå tilbake til kroppen, til neste punkt.
Slik kan man inkarnere, bofeste kroppen litt og litt.

Hvis man aldri lytter og kjenner på kroppen, kan for enhver meditasjon bli en usannsynlig reise i de mest utrolige landskap. Samtidig har man en svekket kropp som mangler energi, og man får ikke utført det man ønsker å gjøre.
Det kan fort bli at man lever mer i andre verdener enn denne, eller ihvertfall at man ikke lever fullt ut i denne.
For så å unnskylde seg og styre unna det ubehagelige møtet med en kropp som lagrer på smertefulle minner, så blir alle disse bildene og visjonene svært viktige. Men for å kunne skille mellom de vesentlige bildene, og de bildene som ikke representerer like høy "vibrasjon", så er det en fordel å være jordnær og ha god føling med kroppen.

Ikke et stygt ord om bilder. Men vi må inkarnere, komme fullt inn i våre kropper. Det er nok et hovedmål med å bli født her.

Lev deg inn i bilder ,det er en del av  deg og din underbevistighet.Hva er distraksjon ?,en annen erfarings,opplevelses måte. Hva er virkelighets flukt?, bevegelse fra en virkelighet til en annen. Alt er bevegelse uansett,bevegelse er betydningen .Beskymringer og tvil bremser bevegelsen,men en beveger seg uansett.

Man skal gi seg selv tid

I Zen meditasjon lar man bare bildene passere og går tilbake til oppmerksomhet om pust og holdning. Kilden til kraften ligger kanskje i å gjøre "ikke gjøre"?
Relevant? Aner ikke.

Gormii

Tid har en i masse vis,tid er en illusjon. Slapp av og flyt  med. Kansje lettere å si en å gjøre.

det du skriver her virker veldig fornuftig  torstein. Selv mediterer jeg daglig, og gjør yoga. I den retningen som jeg bruker, så står det at man skal prøve å stilne tankestrømmen. Etter en periode med stilning av tankestrømmen vil man ha blitt bedre til å konsentrere seg. Da kan det være et poeng å begynne med målrettet, fokusert visualisering. Men dette er etter lang tid. Slik har iallefall jeg oppfattet det. Nå kan det jo hende at ulike folk har forskjellige behover. Og hver og en bør lytte innover, for å finne sitt særegne behov. For siden å jobbe opp mot dette. Men for egen del, så tar drømmer, bilder og fantasier ofte for stor plass i dagliglivet mitt. Av denne grunn mediterer jeg på konsentrasjon. Da har jeg ett bilde, som jeg har laget selv (av en bestemt skikkelse, med faste farger og størrelse, og uten omgivelser rundt), og som jeg prøver å holde fast ved i en viss tid (eks 10 min). Denne meditasjonen har hjulpet meg til å oppnå ro og fokus. Dersom jeg skulle la bilder og tanker strømme fritt rundt, så tror jeg ikke det hadde ført til noe særlig. Uansett tror jeg alltid man bør gå tilbake til kildene etter korreksjon, når man jobber åndelig. I buddhas lære står det at man skal meditere på konsentrasjon, tomhet og medfølelse. Man kan lese om yoga og i åndelige tekster på ett tidspunkt. Så kan man praktisere en tid. Så kan man gå tilbake til kildene for å fornye seg. Da vil man ofte legge merke til andre ting, enn hva man gjprde ved første gangs gjennomlesning. På et senere tidspunkt har man gjerne andre behover og... Hver og en bør lage en miks som passer til dens livsoppgave, og som er tilpasset tid og sted. Det står i tekstene at meditasjon og yoga er ikke mål i seg selv. Det er hjelpemidler på veien gjennom livet. Og det som man gjør i livet, er jo ganske viktig da (mener jeg). Man kan la seg flyte med strømmen og se hva som skjer. Eller man kan ta et standpunkt og jobbe målrettet. Eller en mellomting mellom disse. Noen ting i livet kan man la bli. Andre ting kan man justere. Slik ser jeg det. Var det et svar? Ville du kanskje heller diskutere det rent fysiske? Ang hvor spenninger setter seg i kroppen, og hvordan de løser seg opp som et resultat av yogaen? Hvis du vil, kan jeg skrive mer om dette senere.... Men alt henger jo sammen som vi vet. Spenninger finner man på alle nivåer. Både i kropp, sinn og samfunn. Man skal jammensanten være flink for å klare å gjøre noe med det alt sammen...

Klart, bilder kan virke distraherende og begrensende, hvis en kun fokuserer på dem. Men bilder vil alltid representere en energi, være tolkningen av en energi. Og så lenge en klarer å la være å binde seg til selve bildet, men prøver å oppfatte energien som ligger bakom, vil man være i kontakt med den gudommelige kraften, healingen, visdommen, innsiken...

Bildene er som et verktøy. Akkurat som tromma, rasla, planta. Ingen av verktøyene innehar svarene, de bare viser oss veien.

Är inte kroppen som inkarnerad bild den bästa porten till alltet?! 

Jeg har lest mange "reiser" under meditasjon her inne og syns det har vært helt fantastisk lesning, har nok sjøl og hatt noen få innlegg om det. Det var jo bilder som bare kom, uten noen påvirkning fra min side. På en av mine meditasjoner var jeg på "den andre siden", der jeg hadde en veldig fin samtale med min mor og min bror, noe jeg ikke ville prøvd å stoppe for alt i verden. Håper ikke noen av de mange som har presentert sine "reiser" nu strever for hardt med å få til en "riktig" meditasjon, sånn at de blir helt blokkert. Trur ikke du har ment det Torstein....du er jo en veldig fornuftig og flink mann. Jeg trur jeg i allefall kommer til å ta imot alt som kommer til meg under mine meditasjoner. Ha en strålende kveld der ute.
Kristine

Hmmmm.....

Skjønner betydningen her, men...

Vårt indre landskap er viktig. De bildene formidler landskap i form av bilder, farger, energier og ord.
Om man lar vær å fokusere på hva som skjer, bare *observere*.....se etter ting som kjenns riktig ut, kan man få svar på mangt.

Mitt råd er, ta i mot disse bildene, se, observer, å for dere som klarer å lytte, så lytt!!!!
Det er etterpå man kan sette seg ned, å finne betydningen av bildene.

Hadde nylig en reise hvor fargene var grusomme rett og slett. Alt var møkkete orange. Luften, fargene, sanden, fjellet, til og med elefanten som møtte meg, å som tok meg med på ryggen. Desverre mistet jeg konsentrasjonen, så jeg vet ikke hva som videre ville skjedd.

Uansett, dette bekrefter for meg at jeg burde hatt en skikkelig opprensning i solar plexus, jeg har mye magetrøbbel og smerter om dagen, å føler den er i ubalanse. Må bare få lært meg nå, hvordan rense og få den i balanse igjen.

Om noen har noen tips, eller lære meg teknikken, eller rett og slett vil hjelpe meg å rense den, blir jeg gla for det.

Det er etterpå  du finner ut om du ble distrahert, eller ført på avveie, men jeg tror bestemt, at alle bilder har noe å fortelle, det er derfor vi ser dem. Legge merke til alt, som farger, dyr, formasjoner, til og med struktur ifjell og stein.

Å analyser etterpå.....