Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Når man føler seg ensom ,så kansje syns en synd på seg selv.Hva er ensomhet er vanskelig å svare slik på sparket,i hvertfall for meg.Men jeg har en god metode som jeg bruker selv.Den metoden virker utmerket for meg så hvorfor ikke for noen andre og. Her er den -Hvis du er ensom ,trist,eller lei deg,
Og mørke omsluker ditt sinn,
Husk at det fines en himmel,
Hvor englene danser for deg,
Bare ved å se dem i dansen,
Gir en oppløftende kraft,
Velger du å bli med på dansen,
Så danser de inn en helbredende kraft.
GjenopprettetMedlem
Negativ ensomhet kan være manglende evne til kommunikasjon - både med sitt eget selv og med andre.
I vår vestlige velstandsverden er
å ikke holde ut med seg selv - å være bare i sitt eget selskap - det som skaper problemer for svært mange.
Man tåler verken sin egen stillhet eller sin egen støy.
Vi har manglende tradisjon og trening i å dyrke ensomheten som en positiv ting - tvert i mot sees den jo som negativ.
Dette kommer først på dagsorden når en person havner i en form for krise,- og da ofte i form av veiledet behandling for å kunne hente tilbake sin indre styrke...
Å velge ensomheten for kortere eller lengere perioder er et sunnhetstegn. Man kommer sterkere tilbake til sin plass i hopen.
kariw
GjenopprettetMedlem
Ensomhet er
adskillelse fra gud og mennesker
en følelse av usynlighet
vissheten om at du ikke betyr noe
at du ikke hører til
Ensomhet har ingenting med å være alene å gjøre
Du kan være like ensom i flokken som du er det alene
Alene er et valg, ensomhet ikke
GjenopprettetMedlem
"teleterkji":
Ensomhet kan være en abstinens liknende tilstand en kan få,når en ønsker å være litt alene og hvile.
Det er mangelen på energien og kraften fra andre mennesker som kan skape denne ensomheten.
Man blir avhengig,og så må en kanskje på avvenning.tøfft.
Øøøø....hvis man er avhengig av energi og kraft fra andre mennesker bør man nok helst avvennes, ja..
Men det er vel nettopp det som er problemet i vårt samfunn i dag, at så mange ikke er i kontakt med kilden, men må "stjele" kraft fra situasjoner og fra andre mennesker. Det er som WhieOwl sier: "En adskillelse fra gud og mennesker." Den dagen vi kan åpne opp og forstå at vi alle er gudommelige vesner og at vi alle er ett, vil vi ikke føle oss ensomme lengre. Og vi er ikke bare ett med resten av menneske - en - heten, vi er ett med alt som er.
Kilden finner vi i oss selv. Gjennom å gå inn til den kan vi opprette kontakten utover
Ellers synes jeg din metode, Dimi, er veldig fin...
GjenopprettetMedlem
ØØøøøøøøø,er vi ikke alle avhengige av andre mennesker,når alt kommer til alt?
Er det ikke det denne verden handler om,en jevn energi-utveksling.
Vi er alle energi-junkies,på godt og vondt.
GjenopprettetMedlem
Ja,hva
er ensomhet egentlig?
Mitt spørsmål er,hvem er det som egentlig er ensom?
Det har tatt meg noen år å finne ut at jeg egentlig aldri vil bli ensom....igjen...
Ikke frykt ensomheten for mye.
Det kan hende du finner noen du liker (inni deg selv)
Anonymous
"kariwe":
Negativ ensomhet kan være manglende evne til kommunikasjon - både med sitt eget selv og med andre.
I vår vestlige velstandsverden er å ikke holde ut med seg selv - å være bare i sitt eget selskap - det som skaper problemer for svært mange.
Man tåler verken sin egen stillhet eller sin egen støy.
Vi har manglende tradisjon og trening i å dyrke ensomheten som en positiv ting - tvert i mot sees den jo som negativ.
Dette kommer først på dagsorden når en person havner i en form for krise,- og da ofte i form av veiledet behandling for å kunne hente tilbake sin indre styrke...
Å velge ensomheten for kortere eller lengere perioder er et sunnhetstegn. Man kommer sterkere tilbake til sin plass i hopen.
kariw
Jeg mener du er inne på noe vesentlig her at en må se på den positive ensomheten. For min del så har jeg erfart mye ensomhet - det å være alene. Det har gitt meg mye indre veiledning videre på min vei og utviklet min intuisjon blant annet uten å bli påvirket av andre men min egen vei og de venner rundt meg i åndeverdennen, fordi egentlig så var jeg ikke ensom. Vi har jo åndeverdenen rundt oss. Vi har venner og kjente der sånn som påvirker og hjelper oss til å komme oss videre på vår vei. Og vi trenger denne positive ensomheten til å bygge oss selv opp på til tider. Men det er klart det å komme sammen med likesinnede bygger en opp ganske mye og det er utrolig flott å dele med andre og møte andre som forstår en på godt og vondt. Det gir mye styrke,inspirasjon og veiledning det også.
Siden vi mennesker er medskapere i Universet - vi er Univers. Så er vi aldri alene egentlig. Vi er som jeg har nevnt aldri alene - men vi har venner rundt oss - så handler det om å trene seg til å tune oss inn på deres sfærer. Men som sagt vi kan ikke være alene hele tiden. Det er jo fint å komme sammen med andre på sosial basis. Men jeg er tilhenger av en viss balanse der sånn. Ikke for mye den ene og den andre retningen. Noen foretrekker å være mer sosial enn det jeg er og det er riktig for dem.
Mulig at jeg blander ordene ensomhet og det å være alene. Og egentlig mener det siste.
GjenopprettetMedlem
"Final Tribe":
Ja,hva er ensomhet egentlig?
Ensomhet er egentlig en følelse..
En avvist følelse, en følelse av å ikke bli sett,
satt pris på, være med i andres liv etc..
Det kan være tøft nokk det...
Det er bedre å være ensom i ensomhet,
en ensom i flersomhet..
Samin
Anonymous
Det er også forskjellige holdninger til sjamaner verden over - noen velger ikke å ha samarbeidspartnere innenfor den type åndelig arbeid i den fysiske verdenen. Men bare i den åndelige verdenen. Og det kan være veldig ensomt for dem da. Jeg mener at et visst samarbeid er veldig positivt sjamaner imellom. Det mener jeg er en styrke for vår planet. For Moder Jord. Misunnelse,stridigheter osv osv med forskjellige sjamaner er ikke konstruktivt - istedenfor å klage på at han og hun er sånn så kan samarbeid utvide horisonten og deres perspektiv. De er ikke utlært. De har også noe å lære. Og dele og lære fra hverandres erfaringer er jo bare positivt som jeg ser det som ikke er sjaman.
Å gå sjamanismens vei - trenger det virkelig å være så mye ensomhet der sånn?Jeg mener at det er en balanse mellom det å være alene og hente kraft,healing og visdom og samarbeide med andre. Og man kan også hente kraft,healing og visdom også i samarbeid med andre sjamaner eller sjamanspirer i den fysiske verdenen. En lærer kan lære av en elev.
GjenopprettetMedlem
"Samin":
"Final Tribe":
Ja,hva er ensomhet egentlig?
Ensomhet er egentlig en følelse..
En avvist følelse, en følelse av å ikke bli sett,
satt pris på, være med i andres liv etc..
Det kan være tøft nokk det...
Det er bedre å være ensom i ensomhet,
en ensom i flersomhet..
Samin
Du har et poeng der,Samin..
I tillegg vil jeg tilføye følelsen av å bli forlatt.Både i praktisk og mer følelsemessig sammenheng.
Jeg har orkesterplass til å beskue den
selvforskyldt FORLATTE for tiden.Men uansett årsak,er det en drepende tilstand i det lange løp,og vanlig i de tusen hjem..Fordi det er en tabu ensomhet der en får lite blomsterbuketter og konfekt.
Tvertimot skal vi i dag liksom ikke gå i oss selv på en positiv og ransakende måte,men komme oss VIDERE for enhver pris.Raskt!
DET er oppskriften på suksessen, å trekke til seg de rette mennesker.
Slik at vi kjapt finner noen å speile oss i,og slik at vi fremdeles fremstår som riktig attraktive,om enn ikke med begge beina på jorda,og hjertet på rett plass.
GjenopprettetMedlem
Ensomheten kan jo være så mangt da.
Noen er ensomme fordi de velger å være ensomme. De har ikke det store behovet for å alltid ha noen rundt seg eller være i sosiale sammenheng.
Andre velger det ikke, mange sliter med å tørre gå ut, bli kjent, få venner av forskjellige årsaker. Noen har rett og slett ikke familien rundt seg. Å noen vet rett og slett ikke hvordan de oppnår kontakt.
Åsså har vi de som meg,
....som alltid føler seg ensom, uansett hvor og når. Som aldri føler seg hjemme noen steder, å alltid er på søken etter noe....der ute. Som ikke blir forstått i tankegang, væremåte, handlinger osv. Eller det vil si, det var sånn en gang.
Nå har jeg funnet hjemmet mitt...(min verden)...jeg har funnet mine likesinnende (dere)....å forhåpentligvis en livspartner som vil gå veien med meg....hjem.....
Så ensomhet er av forskjellige betydninger. Hva vi velger selv, er vårt ansvar. Men det er også vårt ansvar å ta vare på de som ikke velger ensomheten selv. For det er ingen god følelse å kjenne på.
Som f.eks dette innlegget jeg skrev for en tid tilbake.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Du sitter der, ser ut av vinduet. Blikket er fjernt, søkende.
Klokka tikker, magen rumler, "hva ska jeg orke å spise i dag"?
Kjøleskapet er fattig, et speilbilde av ditt liv. "Saltpølsa og kneipen får duge nå"!
Etter overstått måltid, å smulene tørkes bort, kjenner du et drypp på hånda.
En tåre. Håndbaken tørker den kjapt bort, munnen strammer seg, å man tusler inn i stua.
Vold og elendighet, er det som kassa borti kroken spyr ut.
"Kanskje jeg har det bra likevel", tenker du og zapper videre.
Zapper fort bort reklamen om familieselskaper, de elendige tv-seriene om kjærlighet og intriger.
Zapper, zapper, dupper av....våkner av tlf. "Ennå en selger".."Jaja, de må jo ha noe å leve av de med"
Snuser luften inn, kjenner etter handlelappen i lomma. Den er ikke stor, men mat må man jo ha.
Tusler bortover gata, møter den stressa tobarnsmoren, med vogna i den ene hånda, å en hylende femåring i den andre handa. Du humrer litt.."Kanskje jeg skal hyle litt å?"
Aaaaauuuuoooo", sier du inni deg, i håp om å bli hørt.
Butikken er full av folk, som vanlig. Nesa ned i handlelapper og mobiler.
Ingen ser deg, faktisk. Du tusler mellom hyllene, griper det du skal ha.
Håper at det er den blide kassadama som sitter der, hun som smiler og har glimt i øyet.
Hun som tar seg tid til å si "Ha en god dag"
Posen er ikke tung, men den kjenns tung ut likevel. Eller er det kroppen?
Du setter deg ned på krakken, i den lille parken. Ser på menneskene som stresser av gårde. •De har et liv. De har noen å ta vare på, de blir tatt vare på. Verdsetter de det?
Eller tar de det som en selvfølge? Du hører latter. Snur deg mot fontena. To barn ler.
Mellom fem og syv år. Spruter litt på hverandre, fniser, det gjør deg i godt humør.
Du ser automatisk etter den som eier barna. Ei ung dame. Hun smiler så hjertegodt der hun ser
på smårollingene sine. En kjærlighet i øynene bare en mor kan ha. Hun ser på deg og smiler.
Stolt. Hun ser mer på deg. Hun ser gjennom deg. Hun kommer og setter seg ved siden av deg.
"Flott vær i dag", sier hun. Du nikker. "Flotte barn du har" sier du og nikker mot barna.
"Åja, de er hærlige, vertfall når de er i sitt gode humør", sier hun og ler. " De kan være skikkelige rampetusser å" Hun ler hjertelig. Du ler med. En god følelse. "Har du barn"? Du nikker. "Og barnebarn. Men de bor i en annen del av landet nå, har jo ikke så god tid til å komme på besøk så ofte da vettu" En sorg legger seg som et drag over øynene dine. Hun oppfatter det. "Bor du rett i nærheten her?" Spør hun. Roper til størstemann om at han ikke må bløte søstra helt ned. "Du forteller hvor du bor, å hun lyser opp. "Men da er vi jo nesten naboer da" " Du får komme og ta en kopp kaffe en dag, vettu"! " Du nikker, en glede stråler opp i hjertet ditt. Noen ser deg, noen hører deg.
Kaffetrakteren klunker og gir en deilig duft i hele kjøkkenet. Kaker (fra bakeren) blir pent dandert på yndlingsfatet til madammen som gikk bort i fjor. " Han kjenner formelig at hun står bak ham og smiler"
Han kommer til virkeligheten igjen, lykkelig....dekker på i stua. Rydder av kjøkkenbordet, tar frem tegnesakene og de blanke arka han kjøpte inn her forleden. To små godteposer og en kanne med saft blir også satt der.
Det ringer på døra. En stresset mor med to små barn stormer inn. De klemmer han rundt livet. Springer ut på kjøkkenet og hiver seg over tegnesakene. Hun gir ham en klem, og kvitrer alt som har skjedd i dag, mens hun henter barna igjen, for å ta av yttertøy og sko. Hun deler sin hverdag med ham. Den ensomme mann. Han får ta del i deres hverdag. En stakket time i uka. En vidunderlig glede, han kan leve på frem til neste gang.
De sitter i stua. De ser på bilder av madammen. De ler hjertelig av barnas småslossing på kjøkkenet....
Om rødfargen.......
Noen ser deg. ser DU noen?
Jeg lurer på om det skal bli mitt nye kalle navn....