Sjaman.com – Forumarkiv

Hei, alle sammen.

Lurer på om dere har noen synspunkter på "the abduction phenomenon" ("bortføringsfenomenet").

Selv har jeg ikke veldig bestemte meninger, men har hatt mange slike oplevelser siden jeg var 3 år. Min mor har også opplevd det, både i barndommen og senere. Det har også morfar og andre slektninger.

Noen av "møtene" har vært skikkelig håndfaste, som om ting faktisk skjedde i den fysiske verden. Opplevelsene minner om det man kan lese i enkelte bøker om emnet, selv om bildet i bøkene er forenklet. Whitley Strieber's bøker tenner en gjenkjennelsens gnist. Mange tror at han skriver om romskip og romvesener, men i virkeligheten er bildet mer komplekst.

Dessverre har jeg ikke kommet uskadet fra mine opplevelser. Verdensbildet mitt har gått fullstendig i knas, og jeg plages av tvil og negative tanker. Det har jo blitt alt for tydelig for meg at selv de klokeste hoder ikke aner hva som foregår rett utenfor dørstokken.

Personlig mener jeg å se en sammenheng mellom det en sjaman opplever og "bortføringsfenomenet". Hva er deres oppfatning av dette? Noen tanker om hva kan jeg gjøre for å få mer innsikt i mine opplevelser?

Hva er bortførings fenomenet?
Kom fram!

Jeg vet veldig lite om bortføringsfenomener...men mer om sjelereiser. Og jeg har hatt opplevelser der jeg har følt at jeg ikke lenger er tilstede i den ordinære virkeligheten, at jeg er et helt annet sted. Men jeg har aldri følt meg bortført, selv ikke i spontane opplevelser. Jeg kan ha følt umiddelbar frykt, men det er fordi det som skjer er så uventet.

Kan du ikke fortelle litt om hvordan en sånn bortføring oppleves? Hva skjer? Har det du ser og opplever når dette skjer noen sammenheng med ditt mytologiske sinn? Er det med og hjelper deg videre i de prosessene du er i? Osv..

Inger Lise

> Hva er bortførings fenomenet?

Interessant reaksjon.

Det er bare en direkte oversettelse av "the abduction phenomenon".

Trodde dette var godt kjent. "X Files" var jo en veldig populær TV-serie på TV2.

Jannicke Jarlum har også bidratt til å gjøre det kjent gjennom flere TV-programmer, selv om hun kanskje støtte mange potensielt nysgjerrige bort med sin provoserende væremåte.

Det finnes flere norske bøker om emnet. Den som er interessert kan gå til bokkilden.no og søke på f.eks "UFO".

Wikipedia-artikkel om "bortføringsfenomenet": http://en.wikipedia.org/wiki/Abduction_phenomenon

Wikipedia-artikkel om Jannicke Jarlum: http://no.wikipedia.org/wiki/Gry_Jannicke_Jarlum

Hva du mener med å "komme frem", er jeg litt usikker på.

> Kan du ikke fortelle litt om hvordan en sånn bortføring oppleves? Hva skjer?

Det er ganske variert, men her er et eksempel:

Du bråvåkner av et forferdelig spetakkel, mens hele soverommet rister. Senga rister. Du rister. Hele kroppen din vibrerer som en gitarstreng. Det er som om det er jordskjelv, men du vet bedre. Du gjenkjenner følelsen og prøver å skrike, men det kommer ikke en lyd. Du prøver å kjempe deg opp, men kan ikke røre deg.

Nå kommer det noen grå skygger, kanskje tre i tallet, gående tvers gjennom veggen. Du prøver å se, men det er vanskelig å fokusere skikkelig. På en eller annen måte klarer du å gispe et "forsvinn!", mens du ruller deg ut av senga og ned på gulvet. I neste øyeblikk svever du opp fra gulvet og blir hengende i lufta, med ansiktet opp og armene hengende. Du svever inntil vinduet da du mister bevisstheten.

Så ligger du plutselig i senga igjen, og merker at noen stikker noe på størrelse med en strikkepinne inn i nakken din. Du blir veldig redd og føler et sterkt ubehag, men lite smerte. Så blir det svart igjen.

Nå ligger du i senga igjen, og en mengde små mørke skikkelser tar prikkedøden på deg. Du kan fortsatt ikke røre deg eller fokusere blikket skikkelig. Det kommer noen merkelige spede lyder fra dem, som om de fniser og ler. Omtrent som smådjevler. Du prøver å kjempe imot, og klarer utrolig nok å ta kvelertak på en av dem. Du kjenner hendene dine rundt nakken på den, men føler deg veldig svak. Det blir ikke rare fighten. Det virker som den ler. Dere ruller rundt i senga da det blir svart.

Så er det morgen. Du husker hva som har skjedd, og føler deg uvel og vil kaste opp. Du kan ikke tro at noe sånt kan skje. Nå husker du andre ting også. At du satt i et svakt opplyst rom, i en slags tannlegestol f.eks, og at noen gjorde noe veldig ubehagelig med deg, men du husker ikke hva. Du tenker på alle de rare drømmene du hadde som barn. Om ugler som kom inn gjennom vinduet og snakket med deg, og hvite ulver som ville du skulle løpe sammen med dem.

Du bestemmer deg for å droppe skolen den dagen.

> Har det du ser og opplever når dette skjer noen sammenheng med ditt mytologiske sinn?

Er veldig lite inne i sjamanisme. Mytologisk sinn er et fremmedord for meg, men det skrives i alle fall at mye av det som skjer under en slik opplevelse finner paraleller i antropologi, folklore og religion. Spesielt skrives det at man ser det i sjamanistiske opplevelser (kirurgiske inngrep, gjenstander plassert i kroppen) og møter med alver. Dette er i alle fall en populær oppfatning blant folk som studerer fenomenet. Spesielt har den kjente psykologen John Edward Mack påpekt dette.

> Er det med og hjelper deg videre i de prosessene du er i? Osv..

Det er mulig, men det virker som dette er noe som skjer uavhengig av hva jeg tenker og tror eller holder på med. Er en veldig streit person, og har aldri syslet med noe alternativt. Som barn var jeg en helt vanlig gutt som likte å leke ute i naturen. Den gang trodde jeg de var hekser. Som ungdom ble jeg svært interessert i science fiction, og da trodde jeg de var fra andre planeter. Som voksen tviler jeg på besøk fra andre planeter. Uavhengig av hva jeg har trodd, ser jeg de samme tingene som da jeg var 3 år.

Jeg forteller disse tingene mest for min egen del. Det føles godt å "sladre" litt. Det er måte å oppleve litt kontroll. Nevner bare noen få ting her, men det er jo et halvt menneskeliv jeg kan fortelle om.. Har også opplevd noe som kan ha vært en såkalt "ut-av-kroppen-opplevelse".

Jeg våknet, og merket at jeg ikke befant meg i senga. Jeg var spent fast i oppreist posisjon, i et dunkelt belyst rom, og stirret rett i øynene på et kappekledd vesen med lysende øyne. Det var ingen pupiller. Øynene var som bleke, blå lys (som bioluminessens). Hvis du har sett veldig kraftig morild vet du omtrent. De var kjempestore, og hadde en hypnotisk kvalitet som holdt meg i et jerngrep. Etter å stirret på dem var det som de vokste seg større, helt til alt jeg så var blekblått lys. Det virket som jeg ikke hadde noen kropp lenger, og jeg svevde inn i lyset. Jeg følte meg som en liten sfære, og kunne se i 360 graders vinkel. Alt var bare blått som himmelen en sommerdag. Alle bekymringer var borte. Det var rett og slett himmelen. Men så hørte jeg en eldgammel stemme som spurte meg om noe (vil ikke si hva) som kanskje ville smigret noen, men som skremte vettet av meg. Jeg fikk sjokk, og spratt tilbake til kroppen som en strikk. Det ble helt svart. Plutselig var jeg tilbake i senga. Kroppen var iskald. Det var midt på sommeren, men jeg skalv av kulde og var så svak at jeg ikke klarte å komme meg opp. Ble bare liggende mens tårene rant. Trodde at jeg hadde dødd og kommet tilbake til livet.

Jeg får meg  ikke til å tro på dine fortellinger.
Beklager!

Jeg har ikke vært borti noe lignende selv, men en av veiene til å bli sjaman er å bli oppsøkt av ånder fra den andre siden. De "jobber" med deg på energiplan og gir deg etterhvert opplæring. Det trenger ikke å handle om UFO og bortføring med andre ord.

Flere andre her har hatt ulike opplevelser og spontane reiser, og  har kanskje litt mer følelse med dette enn jeg. Men jeg vil anbefale deg å lese gjennom gamle innlegg her, og da vil du kanskje finne lignende historier.

Mvh Stridshjelp

Den siste beskrivelsen du kommer med her, kan minne litt om en drøm/reise jeg hadde for en tid siden, der jeg og møtte et vesen med slike lysende øyne som jeg "druknet" i.
Nå var det vel ikke en reise du hadde, så jeg er litt usikker på hva dette kan være.
Men jeg tror at dine opplevelser er reelle for deg og håper du finner ut av det. Høres ut
som du har hatt tildels ubehagelige følelser i forbindelse med disse besøkene.

Når det er snakk om å tro på ufo,er og slike ting, mener jeg at det ligger et eller annet der
selv om jeg ikke er helt med når det gjelder det.

En av mine sønner hadde en skremmende opplevelse da han var 3 år.
Han kom og vekket oss midt på natta og var helt ifra seg. Han sa at det var noen som skulle ta ham med seg. Han hadde sett at taket åpnet seg og der hadde vært masse blinkende lys og "noen" var der for å hente ham. Da lå han på loftet og der er det ikke mørkeloft, men skråtak.
Han hadde da aldri sett hverken filmer eller noe som kunne ligne på det han beskrev
og vi la heller ikke ord i munnen på ham, som man lett kan gjøre med en 3-åring.
Nå er han 6 år og husker fremdeles denne episoden hvis vi spør ham.

Så noe er det...

Takk for tips. Det er jo en viktig grunn til at jeg bryr dere med dette.

> Jeg får meg  ikke til å tro på dine fortellinger.

Da jeg var ung var jeg veldig opptatt av at folk skulle tro på meg.
Lærte den leksen for nesten 20 år siden, og i dag betyr det ingenting lenger.

Som et voksent menneske, må jeg være åpen for at alt jeg tenker og tror er feil.

Når man opplever ting som er virkelige for en selv og tror på det, er det mindre viktig hva andre tror. Du skal søke din egen sannhet. Det er bestandig fint å høre andres meninger og gode råd og mye kan man lære av det, men å følge sin egen tro er iallefall det rette for meg.

Det var spennende å høre om sønnen din, Kira. Jeg synes ikke man skal se bort fra at han kan ha opplevd noe reellt.

Selv er jeg skeptisk til UFO-teorier om besøk fra andre planeter, men tror at fenomenet skydels noe reellt, noe som faktisk eksisterer. Hjernespinn er det i alle fall ikke. Har egentlig bare mine egne opplevelser å legge til grunn, pluss det folk i familien kan fortelle. Bøker er ikke til å stole på når man ikke har noe kjennskap til forfatteren og de underliggende motivene.

> Når man opplever ting som er virkelige for en selv og tror på det, er det mindre viktig hva andre tror. Du skal søke din egen sannhet. Det er bestandig fint å høre andres meninger og gode råd og mye kan man lære av det, men å følge sin egen tro er iallefall det rette for meg.



Takk for det. Du har nok mye visdom i deg du, Kira.

Hei Ajax, kanskje kan dine opplevelser forklares som "drømmelammelse" m.v. ? Mange mener "bortføringsfenomenet" hører heime her. Se denne diskusjonen og mitt svar der i dag; følg lenkene i den engelske Wikipedia-artikkelen:

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... .msg32071;

Jeg synes det er virkelig spennende at dette temaet kommer opp.....så takk til deg Ajax.

Selv treffer jeg, av grunner jeg ikke forstår, på en del mennesker som opplever dette du forteller om. Opplevelsene du beskriver tror jeg kan være like virkelige som enhver annen mytologisk opplevelse. Om de er "helt virkelige" kan jeg ikke uttale meg om....for hvilke opplevelser er nå det? Kan vi være helt sikre på hva som er "virkelig" eller ikke?

Tanker som har slått meg en del er at UFOmytologier kommer fra fortid....fordi vi langt tilbake muligens kommer fra andre steder. Mange gamle urkulturer forteller om dette. Hvis det er slik og vi inneholder minner om dette i cellene våre eller i andre bevissthetsformer, så kan disse sikkert nok dukke opp både som reine UFOopplevelser, eller som "blandede" opplevelser. Opplevelsen av at det som skjer er veldig virkelig er ikke enestående for dette. Opplevelse av virkelighet på reiser kan enkelte ganger være sterkere enn de som er i dagsbevissthet.

Jeg er slettes ikke sikker, men synes å se at der ofte ligger en del frykt i UFOopplevelser?

Det hadde vært utrolig fint å skjønt noe mer om dette. Selv er jeg forvirret av fenomenet kontra egne opplevelser jeg har, ting jeg leser og ting jeg møter i andre mennesker.


UlveMor 

Det virker som det er mye frykt her, helt fra episoden oppstår. får ikke følelsen av at det er negativt det som skjer men at det oppleves sånn pga. frykt.

Kanskje kan du lære mer om/av opplevelsen dersom du flyter med, lar det skje..

Glad for at du forteller dette, Ønske dæ alt godt å styrke te å se..

Hjertelig hilsen Thomas

(Slettet, da jeg dobbeltpostet.)

Takk for tips, Passop. Jeg er kjent med hypotesen om søvnparalyse (hypnagogia, også stavet hypnogogia).

Den kan sikkert forklare noe, men ikke alt. For eksempel hvorfor folk jeg bor sammen med, og naboer ser UFOer og mye annet rart som sammenfaller med min opplevelser. Min mor for eksempel, var savnet i 7 timer da hun hadde en av sine opplevelser. Da de fant henne liggende i nærheten av en bekk var hun tydelig skadet. Hun hadde kraftig utslett, blødde i munnen og manglet en tann. I tillegg kastet hun opp, og hadde kraftig feber. Det trengs mot for å diagnostisere søvnparalyse i et slikt tilfelle.

Takk for responsen. Det varmer. Nå må jeg avslutte, men kommer tilbake i morgen.

Helt topp

Thomas:

> Det virker som det er mye frykt her, helt fra episoden oppstår. får ikke følelsen av at det er negativt det som skjer men at det oppleves sånn pga. frykt.

Jeg har i alle fall lest at mange som opplever dette ikke er redde, mens andre igjen, som meg, opplever mye frykt. Det kan jo handle om forskjeller i personlighet, altså at man opplever samme ting på forskjellig måte, eller at vi rett og slett opplever forskjellige ting. Men frykt er ikke bare å være redd for å overgi seg. Frykt kan også være å nekte å innse at det finnes de som vil en vondt.

> Kanskje kan du lære mer om/av opplevelsen dersom du flyter med, lar det skje..

Det har du helt rett i. Jeg *vil* gjerne. Bare litt vanskelig å slappe av når det plutselig skjer. Alltid når det ikke passer for meg i det hele tatt.. :)

> Glad for at du forteller dette, Ønske dæ alt godt å styrke te å se..

Takk for det. I like måte. :)

UlveMor:

> Selv treffer jeg, av grunner jeg ikke forstår, på en del mennesker som opplever dette du forteller om. Opplevelsene du beskriver tror jeg kan være like virkelige som enhver annen mytologisk opplevelse. Om de er "helt virkelige" kan jeg ikke uttale meg om....for hvilke opplevelser er nå det? Kan vi være helt sikre på hva som er "virkelig" eller ikke?

Ja, Buddhistene sier jo visstnok at verden er verden, og virkeligheten er det som vi oppfatter av den. Har sansen for deres ideer. Kan anbefale boka, "The Meaning of Life", av Dalai Lama. Men den mannen er smart.. Ikke lett å forstå alt han sier.

> Tanker som har slått meg en del er at UFOmytologier kommer fra fortid....fordi vi langt tilbake muligens kommer fra andre steder. Mange gamle urkulturer forteller om dette.

Det er nettopp dette, f.eks John E. Mack kommer inn på i sine bøker om fenomenet. Det virker som om han hele tiden trekker inn sjamanen. Det var blant annet derfor jeg håpet at dere hadde lignende erfaringer. Nå skal jeg ta meg noen dager til å lese igjennom gamle poster.

> Hvis det er slik og vi inneholder minner om dette i cellene våre eller i andre bevissthetsformer, så kan disse sikkert nok dukke opp både som reine UFOopplevelser, eller som "blandede" opplevelser. Opplevelsen av at det som skjer er veldig virkelig er ikke enestående for dette. Opplevelse av virkelighet på reiser kan enkelte ganger være sterkere enn de som er i dagsbevissthet.

Har sansen for det du sier.

Jeg legger meg ikke på en helt ren linje, men tenker mye omkring muligheten at menneskers opplevelser foregår på forskjellige nivåer.
Noe kan være drømmer. Noe kan være visjonære opplevelser. Noe kan være fysiske opplevelser, som er observerbare for tilskuere.

Der vi gjør feil er når vi begynner å bli for ivrige etter å sortere dem, og helst vil vi ikke ha noen av "UFO-opplevelsene" i kategorien "fysisk opplevelse" (som i at det kan filmes og vises på TV for all verden). Når vi merker at vi har en tendens til dette synes jeg vi skal spørre oss selv hvorfor. Hvorfor er det greit bare så lenge det foregår inni oss? Hvorfor vil vi ikke at det skal være en del av verden?

Fordi jeg ser dette i nesten alle jeg møter vil jeg påstå at det ikke bare er jeg som er redd for opplevelsene mine, men at folk flest er redde (spesielt om dette ikke er en vennlig kraft) for at dette kan være en del av verden, og derfor stenger det ute fra sin virkelighet.

Hva med hypnose for å gå tilbake i opplevelsen og se på den?

> Hva med hypnose for å gå tilbake i opplevelsen og se på den?

Jeg har tenkt på det i mange år, men det virker som om ekspertene er uenige om hva hypnose kan gjøre, og det bekymrer meg.

I tillegg er det jo ikke bare-bare å komme i en sånn dialog med en høyt utdannet hypnotisør. (F.eks en psykolog.)

Er skeptisk til å prøve en som har egeninteresse av å finne noe. Det ville jo vært ille om jeg plutselig "husket" en masse ubehageligheter som faktisk ikke har skjedd:
http://www.alchemyinstitute.com/false-memory.html

Ja tvilen kan få oss te å gjøre så mangt, eller så lite..

æ va åsså redd i mange år, tvilte og tenkte. vurderte å prøvde i det små. Betemte mæ førr at psykologa va skummel, lega trilla pilla, mange va ond å ville "hjelpe" mæ førr å eie mæ. -Trudde æ. Dæffør holdt æ de inni mæ å ladge egne regla førr korsn ting måtte henge i hop å fungere

Teslutt slo de sæ på kroppen og æ kom over en naturterapeut som æ likte, æ va slitn av hemmeligheten så æ bynte å sleppe han inn, forsiktig i et ufarli hjørn lot æ han hjelpe mæ. Ættehvert fikk å tillit te han å har latt han hjelpe mæ mer å mer.

Æ e takknemli førr at æ te slutt torte, men tia me hardkjør va nok veldi vikti å har gitt mæ en go ballast, Hjertli takk førr de å..

Våres tilfella kan kanskje ikke sammenlignes men vi e lik for det, håpe du kan ha utbytte av de her

Hjertelig hilsen Thomas   Å sæfølgeli GO HELG!!


De ekje fali å ha tung ryggsekk så lenge dukje bær han på strak arm..

Veldig hyggelig av deg, Thomas.

Sant å si har jeg faktisk fått litt hjelp for noe annet, men psykologen vurderte ikke opplevelsene som verdt å se nærmere på.
Det overrasket meg litt, men jeg har ikke noe erfaring med psykologer. Jeg måtte gjerne prøve å finne en privat psykolog, men han hadde liten tro på at noen ville ta meg inn. Har ikke gitt opp helt ennå men..

God helg! 

Jeg  har opplevd  søvnparalyse, spesielt da jeg var liten ,og husker endel fra 6 års alderen som var skremmende. Jeg kunne hverken røre meg eller skrike, ja skikkelig skummelt var det.Jeg følte også at jeg plutselig forsvant.Da jeg som voksen leste om dette ble jeg kvitt redselen.
Sier ikke at det du opplever er det samme,men det er endel likheter.

Har også opplevd søvnparalyse en gang som 20 åring. Det var veldig ubehagelig (kunne ikke røre meg) men svært kortvarig sammenlignet med de andre opplevelsene.
Det skjedde heller ikke noe annet enn at jeg bare lå der. Dessuten var over på et blunk. Slik var det ikke med disse andre opplevelsene, men det er jo selvfølgelig mulig. Jeg utelukker ingenting.

Vil presisere at jeg ikke er typen som engster meg uten grunn. Det er bare når jeg er direkte truet, f.eks når noe/noen insisterer på å angripe meg.