Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har fått høre, at jeg har med letthet, dette med å reise. Men jeg er en smule forvirret. Å trenger slenge ut noen spørsmål om *reiser*. Dette også for å vite hvor langt jeg egentlig har kommet, å hva jeg eventuelt har å jobbe med nå fremover!

Når jeg reiser, oppfatter jeg reisen mest gjennom følelser. Dvs at jeg ikke alltid ser, som sagt før, sikkert til det kjedelige snart....så ser jeg masse grått, skygger og mørke. Men jeg klarer å skimte hva jeg ser og enkelte kraftdyr. Ikke andre veiledere. De sees kun i lynkjappe glimt.

Men....så tar tvilen overhånd en gang i blandt. Ikke på dette at jeg reiser. Men på om det er riktig slik jeg reiser og opplever ting. Fordi jeg føler ikke noe fysisk. Ikke kjenner jeg ting jeg tar i. Ikke føler jeg at jeg *er* der...samtidig som jeg er det  Kun et par ganger har jeg kjent ukjente lukter. Å en gang klarte jeg å høre knitring fra et bål.

Jeg kjenner ikke fysisk ørnefjæra mellom hendene der vi flyr. Men det går i følelser. Som om jeg VET hvordan det kjenns ut, uten å kjenne det der og da. Jeg kjenner ikke vannet rundt føttene, eller det grove porøse fjellet. Men det er som om jeg VET hvordan det kjenns ut. Så mye går altså på følelser.

Jeg vet noen kan kjenne alt dette fysisk. Som om de i virkeligheta ER der. Å kjenner tingenes form, struktur fysisk. Som hører, ser og lukter. Å kjenner fysisk berøring.

Hva er forskjellen? Er jeg i en drømmetilstand? Hvor man ikke kan kjenne fysisk smerte? Å er det andre astralreise, hvor man faktisk kan kjenne fysisk smerte?

Når man reiser med kun bilder, uten å kjenne noe fysisk, er det å ikke være i ekstase? Mens det andre er å være i ekstase? Å hva er ekstase? Å når er det frisjelen forlater kroppen? For å reise?

Mange spørsmål, fra en sulten sjel. 

Har det mye som deg, jeg kjenner igjen den frustrasjonen der.
jeg spurte Ailo, jeg var frustrert fordi jeg ikke så (godt nok i mine øyne)
Jeg sa" om jeg feks. "ser deg" så ser jeg deg på en måte ikke, det er som om det er en tåke å se igjenom. "hvordan vet du at det er meg?" sier Ailo...
jeg svarer frusteret - "jeg bare vet det" -  "og så kan jeg ikke tyde feks. uttrykk i øynene dine...."

Da svarer Ailo " men hva vet vissheten din om uttrykket i mine øyne????"

Da spurte jeg ikke mere - jeg skjønte hva han mente.....

Hilsen Elin - som ikke er frustrert over at jeg "ser på min måte "

Det her er også min historie når det kommer til det å reise. Mye tvil og fortvilelse. Kanskje det ikke er meningen at jeg skal drive med det her siden jeg ikke "ser" så klart osv.  Har stanga hodet i veggen mange ganger pga akkurat det her. Min erfaring er at for meg så kommer ikke ting ved ett trylleslag. For meg så ligger det mye i veien for at jeg skal klare å overgi meg til disse synene og følelsene av å være der. Mitt ego står i veien og kjemper med nebb og kløre for at jeg ikke skal hengi meg til denne veien. Det er som du sier slik at under reisen så har jeg tungt for å akseptere det som skjer til tider og da er det som jeg setter opp en vegg mellom denne verden og ånde verden. Denne veggen brytes sakte men sikkert ned når jeg trosser egoet. Jeg har sittet flere ganger sammen med andre som opplever ting mye sterkere enn meg, gjennom flere sansere generellt, og tenkt at det her kommer aldri til å skje meg. Kanskje jeg da er med på å sørge for at det ikke skjer da. Istedet for å strekke meg etter det og tillate meg selv om å drømme om det, så avskjærer jeg muligheten for at det skal skje. Jeg har fullstendig tiltro til at det som skal skje, det skjer, og det kommer til å skje akkurat når det skal(hui). Når vi er klare så kommer det som skal komme. Vi får jo ikke mer på en dag en det vi klarer å takle.
For meg har det også vært ett lite problem å akseptere at jeg har kanskje en litt lenger vei å gå enn andre, men en glede jeg har funnet i det er at jeg setter ekstra stor pris på de fremskrittene jeg faktisk gjør og blir veldig takknemmelig over å ha fått lov til å gå de skrittene. Min anbefalning er å fortsette med å gjøre det du gjør, kanskje meld deg på kurs (Var på kurs i helga og det var helt fantastisk), hvis noe virker så gjør det og er det noe som ikke virker så ikke gjør det. tror egentlig du vet alt dette, men noen ganger er det greit med en oppfrisker. Sender en stor klem en gang til jeg

Mitt råd  til deg  Silva..
Hvorfor ikke  bruke de "redskapene" du  er  utstyrt med  for og  finne svarene i deg selv?
Med meditasjon og søken i ditt indre, får du de svar du er "moden" for og få, og da skjønner du de ut fra  det nivået  du befinner deg på.
I denne forunderlige,vanskelig verden som heter Universet og  er så ukjent og annerledes vil man alltid  oppleve uforståelige ting. Ofte flere spørsmål enn det finnes svar.(føler vi)

Det er ikke  gitt at alle opplevelsen skal  oppleves likt hver gang..
Det er  ikke  gitt at man får svar på  alt, når man ønsker det.
Det er ikke  gitt at  man skal forstå alt når man selv ønsker det.
Dette er en prosess, og  ingen kan bestemme  farten på den..
En ting har  jeg  lært gjennom mine  prosesser.. Respekt,forståelse og tålmodighet.
Lykke  til Silva.. og god bedring,

Takk dere...


Joda, er enig med dere i dette, at alt tar sin tid, å har akseptert dette nå  .
Men nå lurer jeg på hva forskjellen er?

Hva som egentlig skjer når man klarer å kjenne det fysiske, lukter osv.
Hvordan sjelen reiser da, i forhold til bare å se i gråsoner, å gå etter
følelsene.

Kjære Silva,

Jeg tror alle kjenner seg igjen hva du beskriver .

Vi har jo alle tvil, ikke sant?

Jeg er et følelses menneske også. Jeg ser ikke , men føler og "bare vet at det er sånn..." .

Det hele handler om tillit .
Tillit til deg selv, til universet og til at alt skjer til riktig tid - og for en grunn.

Jeg sliter selv fortsatt med "troen" på mine reiser, f.eks mandag og tirsdag tror jeg og resten av uken er jeg usikker...eller noe sånnt


Likevel kommer jeg alltid tilbake til kjernen av meg selv , hver gang jeg mediterer eller reiser.
Og da faller tvilen bort.

Det har vært lettere etter at jeg aksepterte for meg selv at sånn var det.

Bra at du alltid deler av deg selv her inne, og tar opp temaer som mange tenker på !!!

Varm hilsen fra Malaika 

Jeg TROR at det ikke har noe med selve erfaringen å gjøre. Kunnskapen og lærdommen er jo den samme om man føler, ser eller kjenner seg frem til den. Stol på det som kommer til deg på reisen, uansett om du føler, ser eller hører. Husk(helt utrolig at JEG sier det her); ta det rolig

Hei igjen Silva..
Slik jeg  har opplevd det..hadde det min min egen utvilling og  gjøre..
Plutselig en dag  kjente jeg lukt. som ikke var der..
Plutselig en dag  kjente jeg fysisk at ting var der, men ikke  var der..
Vi er  på forskjellige nivåer alle Silva..
Det er  ikke  gitt at vi skal oppleve og se ting likt.Noen ser mer enn andre, noen føler mer enn andre..Alle  har vi våre sterke sider,og jeg tror  de vil komme klarere  frem etter hver som vi utvikler oss.
Om noen forteller meg hvordan sjelen reiser, så var det kun en historie for meg..og jeg tror  at jeg måtte oppleve det  for og skjønne det.

For og gi et lite eks..Vi som er damer og har fødd barn  til verden, var veldig spente og usikker første gang. Hvor mange ganger fikk  vi det ikke  beskrevet hvordan det var med smerte  og hvor lang tid det tok..osv..
Men når tiden er inne vet vi at fødselen er i gang..og den opplevelsen som  du har når du føder ditt barn.. trenger slettes ikke  vært likt andres opplevelse.
Derfor tror jeg at den dagen vi skal oppleve at  for eks. Sjelen reiser, så vet  vi hva det er...Den dagen du kjenner noe fysisk som ikke er der, så vet du  det og...osv
Prøv heller og flyte med Silva, i stedet for og være for opptatt av  og finne svar og forstå.. Svarene kommer  garanter  når tiden er  inne for det.
J

"Skapheksa":


Det er  ikke  gitt at vi skal oppleve og se ting likt.Noen ser mer enn andre, noen føler mer enn andre..Alle  har vi våre sterke sider,og jeg tror  de vil komme klarere  frem etter hver som vi utvikler oss.
Om noen forteller meg hvordan sjelen reiser, så var det kun en historie for meg..og jeg tror  at jeg måtte oppleve det  for og skjønne det.

Tror du traff spikern der gett

"Skapheksa":

Hei igjen Silva..
Slik jeg  har opplevd det..hadde det min min egen utvilling og  gjøre..
Plutselig en dag  kjente jeg lukt. som ikke var der..
Plutselig en dag  kjente jeg fysisk at ting var der, men ikke  var der..
Vi er  på forskjellige nivåer alle Silva..
Det er  ikke  gitt at vi skal oppleve og se ting likt.Noen ser mer enn andre, noen føler mer enn andre..Alle  har vi våre sterke sider,og jeg tror  de vil komme klarere  frem etter hver som vi utvikler oss.
Om noen forteller meg hvordan sjelen reiser, så var det kun en historie for meg..og jeg tror  at jeg måtte oppleve det  for og skjønne det.

For og gi et lite eks..Vi som er damer og har fødd barn  til verden, var veldig spente og usikker første gang. Hvor mange ganger fikk  vi det ikke  beskrevet hvordan det var med smerte  og hvor lang tid det tok..osv..
Men når tiden er inne vet vi at fødselen er i gang..og den opplevelsen som  du har når du føder ditt barn.. trenger slettes ikke  vært likt andres opplevelse.
Derfor tror jeg at den dagen vi skal oppleve at  for eks. Sjelen reiser, så vet  vi hva det er...Den dagen du kjenner noe fysisk som ikke er der, så vet du  det og...osv
Prøv heller og flyte med Silva, i stedet for og være for opptatt av  og finne svar og forstå.. Svarene kommer  garanter  når tiden er  inne for det.
J

Legger meg flat for denne.....

Takker igjen for svar.....

Jeg er da bare en så altfor nysgjerrig sjel, å skal gjerne ha alt inn med t-skje...
Men...jeg lærer likevel alltid noe nytt, ved å spørre...hihi...

Takk!.....

Joda Silva...
Nysjerrig er en sunn egenskap,som vi alle  har..
Og klart  man skal spørre  om  man føler  for det.
Men av og  til er det fornuftig og svare med og stille motparten et spørsmål.
Slik Ailo svarte Twisted..

Du behøver ikke se i bilder..... jeg opplever det mest ved hjelp av følelser...
som blir forsterket med et og annet bilde....

Se også denne linken...
tror det kan gi deg noen svar.....
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 9#msg35729

Det tar tid!

Jeg forteller om meg selv og håper du kan finne noe... i det... 

Jeg er sån som allti har reist, men jeg visste ikke om det förr. Jeg reste som barn og de voksne sa at jeg hade en utrolig fantasie. Jeg snakket med meg selv, mer enn andre unger. Jeg sag ju noe som de andre ikke sag.
Så... jeg er vel egentligt veldelig van att reise, MEN det hindrer ikke - at jeg har hatt mine tvil, som voksen när jeg begynte og gjöre reiser i sjamanisme. TVIL er en faktor for hinder og kan slette synen mitt i en reise.

Det er også så, att alt er ulike for ulike mennesker og i ulike tider, for samme individ.
Det begynte med seende for meg, men helt plutselig kom lyd. En periode var det mer fölelser. Jeg tror det var sån, for de jeg skulle läre meg allt... nu er det en kombinasjon av allt.

En periode var det svårt att se... det var mörkt og skummelt og jeg kunne bare ane...
Jeg sökte etter min guide, i ovre verden, men ham ville ikke vise seg... till en dag, så var han där. Nu er han allti där.
När jeg er stresset... då går det dårligt. Under hösten glemte jeg allt fra mine resier. Hver gang jeg kom tillbake fra reisen, var minnet blankt. Noen sa meg att jeg hade fullt av andra ting i mitt hode... sant!

De er bar eat praktisere og praktisere och TRO at det som skjer... det skjer!
Lykke til!

Takker igjen, for at dere er så tålmodige med meg....

Jepp, da har jeg fått svar. Jeg reiser ikke feil, da er det bare å fortsette, å ta det som det kommer.

Tuuusen takk alle sammen!