Sjaman.com – Forumarkiv

Har lest Sjamansonen nettopp, før den leste jeg en bok av Brain L. Wess som heter samme sjel, mange liv. Dette dreier seg om Reinkarnasjon.
Har prøvd å finne ut hvordan sjamanismen har svar på dette, tar man med seg sjelen videre eller bare ånden, den siste tanken..........?
Finner ikke ut av dette, noen som kan gi svar eller tanker om dette????

Hei Dag-Ove og velkommen til Sjamansonen! 

Slik som jeg ser det og mange flere med meg, så er sjelen den du er.
Gjennom flere liv benytter sjelen forskjellige kropper som "bolig".
Det er så mange forskjellige syn og meninger om hvordan dette er.
Det eneste jeg kan anbefale deg er å fortsette og lese og studere
dette emnet og du vil etterhvert føle hva som blir rett for deg.
Ved å foreta reiser og å meditere, vil du også oppleve at ting kommer
til deg og ut fra dette klarer du etterhvert å skille "hveten fra klinten".
Husk at det som for deg virker å være den sanne forklaring, er din sannhet.
Noe du selvfølgelig kan komme til å vike fra underveis og det dukker opp
nye sannheter.
Det er disse oppdagelsene og opplevelsene som gjør dette så spennende.
Så bare stå på,...så finner du ut av det.

Mvh. Kira!

"Dag-Ove":


Har lest Sjamansonen nettopp, før den leste jeg en bok av Brain L. Wess som heter samme sjel, mange liv. Dette dreier seg om Reinkarnasjon.
Har prøvd å finne ut hvordan sjamanismen har svar på dette, tar man med seg sjelen videre eller bare ånden, den siste tanken..........?
Finner ikke ut av dette, noen som kan gi svar eller tanker om dette????

Det er veldig individuelt
noen mener ditt og noen mener datt
jeg mener ditt og du mener datt
hva mener du?
jeg mener at reinkarnasjon eksisterer
vi lever flere liv
Brian Weiss is right
he is on the right track
good good
jeg lever ut alle mine liv her og nå
danser i min multidimensjonelle sfærer
sammen med Jean Michel Jarre Oxygene-Univers
VIVA LA VIVA...VIVA LA FRANCE..VIVA LA NORVEGE

Hehe..., kom på noe når du nevner meninger, lagde et dikt for en seks syv år siden som lød slik:

MENINGER

Er det så viktig å mene noe?
Jeg mener alle mener jo egentlig det samme.
Det mener nå jeg.



Er nå sikker på at jeg har levd flere liv, finner bare ikke helt sammenhengen med sjamanismen i dette men det kommer nok til meg tenker jeg. Litt forvirret av sette med Myteverden og forfedre som man kan treffe igjen i trommereiser................, skjønner det nok men det står ikke klart for meg ennå, så derfor er jeg glad for andres tanker om dette, eller MENINGER

"Dag-Ove":

Hehe..., kom på noe når du nevner meninger, lagde et dikt for en seks syv år siden som lød slik:

MENINGER

Er det så viktig å mene noe?
Jeg mener elle mener jo egentlig det samme.
Det mener n jeg.

Alle mener det egentlig det samme
men det er likevel litt forskjeller her og der
Og en kan mene hva en vil
jeg mener det og du mener det
et SNEV AV SANNHETER er det vi mener,
tror og erfarer
ET SNEV AV SANNHETER
vi kan snekre sammen flere sannheter i ett
det blir POWERFUL!

Hm, å skrive noe kort om sjamanisme og reinkarnasjon er ikke lett.

Sjamanismen har naturen som utgangspunkt. Der går alt i sykluser. Det hele er basert på prosessen liv-død-liv. Sånn sett finnes ikke liv og død som noe som er adskilt fra hverandre. Alt henger sammen i en stor prosess. Det som styrer denne prosessen er livskraft, kreativitet, som har sitt utspring i det guddommelige.

Vi har en indre og ytre natur. Derfor reiser vi i nedre verden for å lære om oss selv og vår natur. Der finner vi kraftdyra, som representerer frekvenser  i oss. De er et potensiale, en kraft vi kan lære om og integrere. Den indre verden speiles også i det ytre.

Vi har også en øvre verden å reise til. Den ligger i laget mellom oss mennesker og det guddommelige. Der firnner vi våre hjelpere, lærere, forfedre og mye mer.

Jeg tror det vi tar med oss videre er essensen av oss selv, det som gir kraften til å manifestere oss på nytt og på nytt gjennom flere liv. Denne essensen er ikke uforanderlig, den påvirkes av de erfaringene vi har gjort oss, og også av den kraften som ligger i universet som holder det hele i gang.

Hva man kaller denne essensen, om det er sjel eller ånd, er jeg ikke sikker på. Men det er ihvertfall ikke tankene våre. De er skapt i oss utifra de følelser og opplevelser vi til enhver tid er påvirket av. Og jeg tror ikke vi tar med oss følelsene over...der er vi nøytrale, i balanse.

En tråd som er interessant i denne sammenhengen:

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... pic=3766.0

Sjelebiter - hvor er du?
Jeg mistet deg på veien
i barndommen min
her er jeg
der er du
hvor er jeg nå?
Du er i Amazonas
en fugl holdt en sjelebit i sitt nebb
den ventet på meg
jeg kom
og integreringen har vært en tøff og fin prosess
Sjelebit når kom du egentlig?
når ble du skapt?
jeg ble skapt i en av dine tidligere liv
du lever flere liv
alle lever flere liv
det er i mitt sinn
hva er i ditt sinn?
Takk,Sjelebit for at du gjør meg hel!

å gnage på en sjelebit
en liten bit
bare bittelit

jeg ønsket meg en sjelebit
men så var det bare bittelit
jeg ville ha en større bit

og biten den
var større enn liten
det var en stor sjelebit
jeg spiste den
og den var ren

sannelig sier jeg dere, den som spiser en stoooor sjelebit, han skal bli hel!

Litt etter litt
så blir det en stor sjelebit
i ditt hjerte
i ditt sinn
integrere det
det er tøft
gi slipp på noe gammelt
la det nye vokse i deg
sjelebit I love you so much
muy muy bien
takk for at du kommer tilbake
min tapte barndom
min tapte sjelebit
min tapte morskjærlighet
Moder Jord ånder i deg
TAKK FOR DU FINNES!
JEG ER!

"Dag-Ove":

Er nå sikker på at jeg har levd flere liv, finner bare ikke helt sammenhengen med sjamanismen i dette men det kommer nok til meg tenker jeg. Litt forvirret av sette med Myteverden og forfedre som man kan treffe igjen i trommereiser................, skjønner det nok men det står ikke klart for meg ennå, så derfor er jeg glad for andres tanker om dette, eller MENINGER

Historia Norvegiae er den fyrste kjelda som fins om Saivo. Der lever alle i harmoni med kvarandre, det er nok av alt. Der bor "hjelperane" for oss som lever på jorda, dei opptrer i menneskeskikkelsar og i dyreskikkelsar, eller også i form av heilag vann, fjell..

For meg er det den same kjelden som religionane snakkar om - også i buddismen. Eg trur det er snakk om læring for å kome til kjelden, og det tek gjerne fleire liv. Det er no mi meining då 

Det jeg vet nå
tar det flere liv å leve
ingen kan lære alt på et liv
en må erfare flere liv
for å vite og ha karmisk baggasje
jeg tar med meg baggasje
fra fortiden
fra tidligere liv
det er i min bevissthet
sånn er det for meg!

Et problem jeg har er at jeg har lest mye bøker i det siste som holder seg uten for religion og får en følelse av at dette IKKE er noe nytt for meg. Leser jeg religiøse bøker virker de fremmed.

Men hvis dette som eg føler ikke er nytt for meg, hvor har jeg det da fra? Tidligere liv? Hvis så, hvorfor glemmer man, hvordan skal man da komme videre..............?
Er litt trist å tenke på at man kan bli opplyst i ett liv og glemme ialt i det neste.........., kan ikke være sånn men..

Nei nei, nå tenker og grubbler jeg for mye her.....

Tror jeg sover litt så dagen blir god med fine tanker....

Fantastiske mennesker dere her, føles som om jeg er kommet hjem...........

Sove godt alle i hop

Det er fint å gruble
noe sier meg at vi skal gjenoppleve
endel erfaringer fra det vi visste fra før av
men da må vi også ta med tunge ting
bearbeide dem
og når vi klarer å heale alle karmiske bånd
da er vi ett med vår multidimensjonelle potensiale
da nærmer vi oss slutten på en epoke her på Jorden
når en healer og renser alle karmiske bånd
vi blir født på nytt som et lite barn
og visste vi alt
fra starten av
så hadde ikke vi hatt nysgjerrighet
ikke vært åpen for å lære noe nytt
sånn er det på ang liv på Jorden

Det er vel derfor det kalles oppvåkning, bevisstgjøring.

All kunnskap ligger der tilgjengelig for alle. Vi har bare glemt hvordan vi skal huske den. Kunnskapen ligger i oss. All tid er nå, skjer samtidig. Det er "bare" å koble seg på og hente kunnskapen fra kliden.

Grunnen til at religiøse bøker ikke "gir" det samme som andre bøker kan gjøre, er fordi de store religionene søker å avskjære oss fra den direkte kontakten med kilden for derigjennom kunne kontrollere oss. Kirke og stat har alltid hatt et tett samarbeid.

Hmm... livet... 
hm.. livet etter døden...
hm... noe som har gått tapt? 
la vi igjen noe i døden?

tja...
sier nå jeg..
vi lever mange liv i det vi kaller livet.
cellene fornyer seg..
men for hver gang går noe tapt..
i døden..
cellene blir ikke det samme igjen..
noe går tapt...
den "eldres" ..
blir færre/mindre hel...
noe faller ut..

så...

finnes det liv etter døden?

ja.. vi lever i det hele tiden..
cellene fornyer seg, men mister noe hele tiden..
en essens.. noe som gjør den mindre stabil..

i løpet av 7 år har jeg hørt at kroppen skal fornye seg helt..
utenom noen få gram..
vet ikke om det er riktig men det høres fornuftig ut..
livet etter døden handler om å fornye seg for meg..
å få tak i den essensen som gikk tapt..
det som holder oss gående..
som er utgangspunktet..
og som er kilden til fornyelse..
men som går tapt for hver gang...

så sier jeg..
skal vi ikke hente disse bitene?
disse bitene/essensene ..
som gjør oss istand til å skape nye celler?
har vi ikke bare et liv å gjøre det på?
et liv av mange..
som sakte tapper oss for nye liv..

? ? ?  ? ? ?  ? ? ?

jimango

"Dag-Ove":

Men hvis dette som eg føler ikke er nytt for meg, hvor har jeg det da fra? Tidligere liv? Hvis så, hvorfor glemmer man, hvordan skal man da komme videre..............?
Er litt trist å tenke på at man kan bli opplyst i ett liv og glemme ialt i det neste.........., kan ikke være sånn men..

Kvifor trur du at ein gløymer? Eg trur ikkje at ein skal ha alle utfordringane alt i same liv. Eg trur det vi allereie har lært, skal vi ikkje møta i dette livet. Eg trur det vi meistrar å lære i dette livet, treng vi ikkje å møta i neste liv.

Skjønner bare ikke, eller så misforstår jeg noe.......
Vi har flere liv, det tror jeg, men skjønner ikke helt sammenhengen hvordan man kan treffe forfedre i trommereiser når de da lever et annet liv?????

Merkelig, jeg får svar når jeg sitter å skriver dette, vet ikke av hvem, hvor eller hva, ikke første gangen her på sonen........

......., de svaren som kommer....., nøkkelord: tid, verdener, sjel.  Skjønner litt mere, må fordøye det, vanskelig å sitte ord på..........

Hehe, nå får jeg den følelsen at det "klikker" for meg.........., har begynt å like den følelsen 

Hei Dag Ove .

Jeg ser du har fått fine svar her.
Vil svare på det du sa om å møte forfedrene.

Det er ganske naturlig at du tenker sånn. Det jeg tror , er at vi ikke tar med hele sjelen "ned" på jorda
når vi reinkarnerer. Vi lar ca 20-30 % være igjen på sjeleplan. Vi tar med det vi trenger for den oppgaven vi har det livet.
Det vil si at en liten bit av sjelen er alltid "fri" på en måte, eller hjemme ( som jeg liker å si ). Vi trener opp kontakten med oss selv ved meditasjon, trommereiser osv. Vi kan få svar av oss selv også , ikke bare forfedre.
Jeg jobber med regresjoner, så jeg har lest endel om emnet . Noen intressante navn for deg kan være ; Michael Newton, som har forsket på dette med regresjon til Liv mellom Liv ( dra  der vi er mellom inkarnasjonene, ved hjelp av hypnose).
Han har skrevet noen bøker om emnet. En annen er Ian Lawton , har også skrevet en bok nylig om emnet .Kanskje du vil finne noen svar der?

En annen ting jeg ville svare på er det med å glemme.
Jeg tror vi "glemmer", men som Liljee sier; vi lærer ting som vi ikke skal lære på nytt.Det trenger vi ikke ha med oss. Men jeg tror alt ligger i cellene og i sjelen . Derfor er det noe som virker mer "kjent" enn andre ting. Som f.eks hvis du tiltrekkes mer mot samisk sjamanisme enn nord-amerikansk ....eller noe i den duren...

Håper du har fått litt hjelp på vei...til å finne din sannhet.

Varme tanker, Malaika 

"Dag-Ove":

Skjønner bare ikke, eller så misforstår jeg noe.......
Vi har flere liv, det tror jeg, men skjønner ikke helt sammenhengen hvordan man kan treffe forfedre i trommereiser når de da lever et annet liv?????

I like the question you asked and want to say a lot more on this subject to you but I have to run so my answer will be short and without details.

IMO

It depends on how you view the soul or rather the entire none physical aspect of yourself. For some reason it is quite common for people to assume that there is only one thing. The idea is baked into the very word we use to refer to the none physical aspect of ourselves: Soul. The dictionaries describe it as an immaterial entity,  the central or integral part (not parts) of a human,  the animating and vital principle (not principles) in humans, the spiritual, non-physical part (not parts) of someone. A person can be described as being the soul of something e.g. she was the soul of discretion, in which case it means the perfect embodiment of an intangible quality - a personification. All of these meanings refer to one thing. The word sole, though spelled differently sounds the same and also carries with it, amongst other things the idea one, single or only (onely)

Other cultures have described the none physical aspect as being composed of several parts: ancient Egyptian and old Norse cosmologies for example. Here is a link to an article on the old Estonian ontology: CONCEPTIONS OF SOUL IN OLD-ESTONIAN RELIGION.
http://www.folklore.ee/folklore/vol4/hing.htm

If one allows for the idea of a composite as well as probable realities and multiple realities the possibilities for solutions increase enormously and things start swinging. Villbjørn is not trying to tell you how things really are. Villbjørn doesn't even believe that there is much point to trying to work such a thing out. When we play with such concepts we create a language in our minds. The important thing is how well this language functions and what one can do with it.

If you read as much as you can on the soul and do some shaman journeys on the subject you will begin to have your own perception instead of an accidental collection of legacy concepts which, as you pointed out, do not work well together. Figure out how you want to describe things. Test and see if the "vocabulary" "grammar" and "syntax" hold, that you have a workable system. There is nothing wrong with borrowing stuff from other systems or people but the parts you borrow or manufacture yourself must work together.

If you believe that the forefathers exist and that you can contact them at the same time as believing they are in a life now (reincarnation) you must have a cosmology which allows for this. It doesn't matter if you are "right" or "wrong." What matters is that your model works.

Villbjørn Ulvberg