Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har fått spørsmål om dette kommer inn under sjamanismen, og på det svarte jeg ja. Er det noen som har erfaringer med det? Min avdøde, samiske farmor var en racer på dette området. Men desverre rakk jeg aldri å få gleden av å bli spådd av henne, siden jeg bare var jentungen da hun døde.

Vet ikke om du ga riktig svar. Men tenker som så at det er en gammel metode innefor spåkunsten. Bla spådde man også i teblader. ok når en drakk te da.... Min mor fortalte meg at hun i sin ungdom dvs. for 50 år siden spådde mye i kaffegrut. Og at det hadde fungert utmerket. Det blir jo på samme måten som å se på kort. En må bruke sin intuisjon for ellers så blir det ikke mye annet enn kaffe en ser. Noen tanker i hvert fall

Klem
liv

æ husker også at bestemor og venninnene spådde i kaffegrut... æ syns det e kjempe morsomt..prøver meg hver gang æ har anledning. Man ser etter symboler og tolker det...blir som Liv sa... nesten som å spå i kort.

Men kan vi si at kaffegrutspåing ikke er så veeeeldig fjernt fra sjamanismen? På alternativmessa i Tromsø i fjor høst husker jeg at det skulle være kaffegrutspåing (eller var det bål spåing???) i lavvoen.

Det og spå i  kaffegrut er en eldgammel spådomskunst.
Og en kan  vel si det slik  at,  og spå i kaffegrut krever en god  intuisjon og kontakt  med universet enn for eks. Tarotkort/bordkort. Man  har  lettere  for og lese  symbolene på korta
Men uansett  begge disse spådomsformer  bør kun  være et hjelpemiddel. Svarene og  visdommen ligger i  ditt indre. Jeg mener det er mye man kan få informanson om innen  det alternative.. men det er  ikke alt en kan lese seg til. .
Lærdommen er  din egen visdom.
Mvh
*Skapheksa*

Og j vil jo også tro at noe som er så gammelt også har blitt tatt opp av eldre samfunn og derfor er det heller ikke utenklig at det faller innenfor sjamansisme. Men det kan sikkert andre gi et bedre svar på en meg, som er så ny i dette  :-[

klem
liv

Jeg kjenner dette gjennom egen erfaring. Det er en spennende metode. Hele forberedelsen skaper en uhøytidelig og spontan stemningen rundt seansen, foreberedelsen ved å koke kaffen, at den helles i koppen og så drikkes. Så snus koppen og gruden tørker. Det gir et anslag i sjelen, som skaper stemning, det skaper mottagelighet for mytesinnets visdom både for den som skal spå og for den som blir spådd.

Symbolene som dukker opp er tilsynelatende i gruten, både som figurer, bokstaver og tall. Bokstaver og tall er også symboler.

Når man spår hjelper det altså å ha noe å fokusere på, noe som speiler tilbake. Det man ser lades med mening fra spåmannen og kvinnens mytesinn. Og mytesinnet er i kontakt og har en "oversettelsesfunksjon" mellom hverdagssinnet og universet. Når dette tar til å fungere er man virkelig tilstede på arenaen.

Meningen med alle spådomshjelpemidler er å sette den som spår og den som blir spådd i kontakt med mytesinnet. Hjelpemidlene er et objekt å fokusere på. Tarot er et rikt objekt å fokusere på, men uansett det fantastiske symbolbildene kan det bli litt tørt, forde bildene er på papir.

Runer risset i tre er noe litt annet. Trematerialet setter en mer i kontakt med naturen.

Kaffegrutspåing er i så måte et interessant hjelpemedium, og det at kaffen må drikkes åpner for at det som spås svelges inn, så man fåri kontakt med det fra innsiden av kroppen.

Om den som spår er i kontakt med mytesinnetg, da åpnes en hel verden av mening og symboler.

For å komme inn i dette er det en vei å gå, det er gjennom uhøytidelig trening og det at treningen er uhøytidelig i begynnelsen betyr ikke at forløpet ikke kan være seriøst nok. Lag "leken" det til en liten seremoni. Kjøkkenprege, salongbordpreget, også kafepreget fargelegger seremonien.

Kunnskapen er innvendig, følg den, stol på deg selv, for svarene gis fra det intre.

Om man plutselig begynner å tvile på visdommen man er i kontakt med gjennom symbolene, og lurer på hva ditt eller datt betyr, har man falt ut av det for et øyeblikk. Men like raskt kan man suges inn i det, inn dit hvor man er en som vet.

Mvh Ailo Gaup

"lotta":

Men ellers, så er jeg ikke noe sånn mystisk person, vet lite om sjamanisme, og vet ikke om jeg noen ganger kommer til å forstå alt, men leser debattsonen, det er mye intressant her,,, ¨å kanskje, en dag, har jeg lært litt mer,,,,

Jeg vet heller ikke så mye om "sjamanisme" for det er bare et ord, men det finnes en vei til Kilden og den interesserer meg. Og den er full av innsikter, de " utsikter" man få innenfra og innvendig.

De er av livet selv og det interesserer meg og alle går vi på den veien, uansett om "fyrtåret" heter sjamanisme, kristendom, materialisme, anismisme, økologi, kjærlighet eller hva...

Ailo

Oi, her sto det mye interessant. Jeg må innrømme at jeg har prøvd meg på dette selv tidligere - men det har blitt med leken. (I dag er forresten de fleste kaffekopper i forskjellige farger, og da blir det ofte vanskelig å se.) Og det er riktig at det er et verktøy, som tarot er, til din egen intuisjon og visdom. Jeg har holdt på med tarot i mange år, og selv om kortene viser et bilde på et papir, så er det ikke selve kortene som "snakker". Jeg kan legge dem ut på bordet i et bestemt mønster, og så begynner kjeften å gå - eller fingrene på tastaturet. Jeg bruker dem til inspirasjon - hvis man kan si det sånn. Men det er min intuisjon som taler.

ENHET/HELHET var et fine ord å bruke. Det er ikke så lett å si hva som kommer inn under sjamanismen, som Ailo sier så er det bare et ord - med et veldig vidt begrep.

Kjempe mye interessant å lese her. Vet at min mor og min tante bruker å spå hverandre i kaffegrut, men bare på tull... Hehe.. Men synes det virker spennende å kunne "kunsten". Har aldri prøvd meg på dette selv, men må kanskje prøve meg på det etterhvert...

Vet at kaffegrupspåing har vært mye brukt i slekta på morssiden, fra den "gamle garde", men har aldri møtt på noen av dem da. Jeg innbiller meg at bestemor kunnet det, men er neimen ikke sikker. Spennende er det i allefall!!
Er det none olasse man kan lære seg det, hvordan tolke symbolene som dukker opp i koppen... feks tall osv?