Sjaman.com – Forumarkiv

har eksperimentert med trommereiser en god stund nå uten å klare å komme igjennom, men sist onsdag nådde jeg et gjennombrudd hvor jeg iallefall fikk følelsen av at e var sykt nærme. men høytaleren spraket og ødela, men under en av trommesessjonene på onsdag følte jeg et flimrete lys over meg, og med et var det stjerner overalt rundt meg, og under meg så jeg noe som liknet på jordkloden. over meg lyste det og liknet et slags fargeløst nordlys. men mer gjorde jeg ikke og "kallte meg tilbake" for å prøve å finne hulen ned til underverdenen.
har lest en del om under og oververdenen og en sjaman jeg kjenner lurer på om jeg sniker i køen og prøver å entre den øvre verdene før e når den nedre.   

hva er deres mening om slikt, er jeg på vei??

ps. har også hatt en drøm om at jeg befant meg et varmt og koselig sted og drakk te med mange slektninger, både levende og døde.

Gratulerer til at du er på vei... när de begynner og skje, så kommer det!

"tigerseye":

og "kallte meg tilbake" for å prøve å finne hulen ned til underverdenen.

Hvis du har reist i undre verden, ska du komme tilbake samme vei, som du har reist ned... så da trenger du ikke å söke hulen - du kommer opp fra hulen. Eller kanskje jeg ikke forstod deg rett?

I undre verden kan det se ut på alle måten. Du kan åke gjennom tunnelen og havne mörke med slanger, snegler eller vemmeligheter, men du kan også komme til i en lys verden med fugler og blomster, eller et underjordiskt univers.
Men viktig er at du vit var du reiser - opp eller ner - og at du kommer tilbake samme vei, som du brukede på veien ner

Lykke til 

"tigerseye":



hva er deres mening om slikt, er jeg på vei??

JA Prøv å ikke heng deg opp i forventninger som kommer av å lese bøker. Ta det som kommer. Min erfaring er at gjennom å lese bøker, får man ofte andre sine opplevelser om hvordan det skal være. Det trenger ikke å være slik for deg. Jeg ble ofte satt ut av å møte åndehjelpere i underverdenen, siden at det sto i bøker at de møter man i oververdenen. Det som skjedde var at jeg ble mistroisk til egen opplevelse og trodde at det var bare noe jeg hadde funnet på. Nå har jeg funnet roen med å ta det som kommer slik det er. Bare vær var for de opplevelsene som kommer, enten de er hørsel-, smak-, lukt-, berøring-, eller synsopplevelser. Som Ailo sier, kunsten ligger i å ikke prøve for mye eller prøve for lite. Du er på god vei. Lykke til

hehe.. ja får vel bare prøve. men er vrient, gleder meg til å få det til. men er usikker på åssen jeg skal klare å få brutt igjennom, konsentrasjonen er svak noen ganger.hehe

Kansje du heller skal slutte å konsentrere deg for mye
la trommene føre deg dit du skal

hør

lytt

la deg føre avgårde
reis med lyden
eller i stillheten mellom slagene

Tror  trommereisene kan være forskjellige, en må vel ikke komme inn i en tunnel, eller må  man? Jeg har ikke opplevdt det, har nesten alltid  kommet inn på  en alle`, som har ført til irrgrønn egn, mulig jeg ikke trommer riktig da  ... og når jeg bruker trommen min så har jeg litt spesielle "toner" der, ( men jeg har jo ikke gått noe trommekurs, er  så kalt  selvlært,  gjør tingene på min måte og det  funker for meg, ikke alltid, selvsagt)...så vær tålmodig, vent, det kommer, etter hvert, tror jeg bruk trommen slik du selv føler for

Det gjelder vel å ikke tenke for mye, gjør det ukomplisert.
Denne måten er den rette for meg -inntil videre ihvertfall.

Tillat deg selv "å være god" som en slags intensjon,
eller sagt på en mer folkelig måte: Gi litt faen og gi slipp
Føl vibrasjonen fra trommen begynne i tærne... og la den rolig krype oppover (nesten som en slags meditasjon)
Ha tillit.
Og som Ædni sier: lytt mellom slagene.

God tur

verdt forsøk det ja. men er usikker på hva dere mener med å lytte mellom slagene. har hørt det før men vet ikke helt hva det betyr. hører på cd da, ikke noen som trommer for meg.hehe.
det er vanskelig å slippe seg helt, bare en liten uventet reaksjon i forhold til trommen eller i huset rykker meg tilbake. :(

Først må jeg innrømme at jeg aldri har prøvd trommereiser, jeg har reist i stillhet eller til musikk som *medicin chaman*...tror jeg den het,
feng shui musikk...til og med enigma!

Lytte mellom slagene er vel å lytte i stillheten. En kombinasjon av vibrasjon og stillhet. Men de som er mer erfarne på dette området får rette meg om jeg tar feil...

Jeg opplevde jo å bli hevet ut i dette, uten å vite hva det var. Jeg raste i tunneler, skogstier og alltid nedover. Jeg så fantastiske bilder,
skremmende bilder, levende og skummle bilder i mitt indre. Disse var ganske klare, i førsten. I dag tenker jeg som så at de var det, fordi jeg
skulle forstå at dette ikke var fantasi. Men så skjedde følgende.

Jeg ble så opptatt av å SE...jeg glemte å lytte, føle, sanse. resultatet var at jeg ikke så noe som helst. Jeg stresset meg inn i meditasjon uten at noe skjedde. Jeg var ganske fortvilt da. Helt til jeg lærte her på sonen om å slappe av.

Etterhvert forventet jeg meg ingenting. Jeg begynte å ta det som ren meditasjon igjen, slik jeg gjorde i førsten. Og da strømmet bildene
på igjen. Og jeg lot de flyte.

Så.....ta nå frem tromma...sett deg behagelig, å ikke konsentrer deg om at du skal se noe. Lytt til tromma. La deg omsvøpe av lyde.
Ikke ha andre intensjoner en å bare lytte...føl hva tromma/slagene/stillheten mellom slagene.....gjør med deg.....og bare ta bildene slik de kommer.
Føl og lytt....

Min erfaring.....uten tromme....det går kanskje med tromme også?