Vil fortelle om en reise jeg gjorde noen måneder siden.
Det er og et svar på "reise for reisens skyld...."
Jeg har virkelig ikke gjort mange trommereiser færre enn ti.
Jeg hadde fått en tanke i hodet som gjorde meg lei. Den snurret rundt der.
Min "skogsbonde-noaidi" kom, prøvde å si noe til meg, men jeg skjønte ikke hvad det var.
Til slutt tenkte jeg, jeg prøver en trommereise med Ailos CD.
Orre-Bryngel sto der og ventet på meg, tok meg i hånden, ledet meg til en bekk.
Der ville han trykke hodet mitt under vannet. Jeg sa, det mener du ikke. vil du drukne meg?
Det ville han. Jaja, tenkte jeg, det kan jo være en ting å prøve, så jeg lot (?) ham gjøre det.
Senere hade han meg til å ligge i bekken å la vannet renne rundt hele meg. Det var godt.
Da jeg kom tilbake etter reisen tenkte jeg at han må ha ment at jeg ikke skal tenke så mye.
"Drukne hodet med alle tanker!"
En liten stunn seiner (kansje 15 minutter) fikk jeg en melding som viste at den tanken som gjort meg lei var helt gal.
Egentlig var det helt motsatt.
Nå, en god stunn etter denne reisen kan jeg se at virkningen av reisen ikke kun var for den gangen.
Reisen var og et større helende.
Jeg stoler mer på meg selv og lar ikke slike tanker få makten over meg. I hvertfal mer sjelden.
Et litet skritt på vei!
Gunilla
