Jeg er ny her på Sonen, og burde vel lest rubbel og bit av hva som står her, før jeg stiller et slikt spørsmål. Det har jeg aldeles ikke gjordt.... Det er lissom så innmari mye her!
Det jeg vet om sjamaners verdensarv er at det er en arv. Før blei den med de beste anlegga for det lært opp i mange, mange år.
For meg blir det lissom litt galt å kalle seg sjaman etter å ha gått et kurs man har meldt seg på og betalt for. 4 dager 2X i året i 2-3 års opplæring eller noe sånt, fordi man synes det høres spennende ut. Men jeg aner jo egentlig ikke hva disse kursa går ut på.......
Jeg har gått på Reikikurs
, men det blir lissom noe annet trur jeg. Der blir vi åpna for energien fra universet og så lærer vi noe om hvor det lønner seg å holde henda på seg selv og andre. That`s it, lissom. Gjør det meg til healer? Føler meg ikke sånn! 
Selvom mange av dem jeg har gått på kurs sammen med praktiserer og kaller seg healere, føles det lissom feil. Og sjamaner gjør så innmari mye mer enn Reiki-healere, hvis jeg har skjønt dette rett da? 
Hvis det er så enkelt å bli dyktig nok i noe........ Kan jeg bli operasanger etter ei helg hos en sangpedagog, og så lære resten av hva jeg trenger ved å høre på gamle plater?
Think not.At man lærer å hjelpe seg selv og andre med metoder som bygger på sjamanistisk arv, er jo kjempefint!
Men gjør det ærlig talt noen til en sjaman? Det jeg veit om de gamles vei, er at lærlingen ikke fikk praktisere aleine før etter mange år med arbeid med seg selv og sine egne greier, de måtte først lære å hjelpe seg selv og bli reine kanaler. En del av de jeg har møtt som kaller seg sjamaner, har laaaaangt igjen å gå der. 
Ville tro at det er ganske viktig at et menneske som hjelper andre ved å reise i dems indre, henter ting fra andre dimensjoner og gir råd i egenutvikling, har kommet ganske langt med dette selv, slik at de ikke fører med seg sin egen dritt inn til den de prøver å hjelpe?
Trur det trengs ett temmelig klart blikk for å se andre uten å analysere dem gjennom egne greier...... Det må jo bli omtrent sånn 
Nå er det jo folk på hvert gatehjørne som kaller seg sjamaner. Er de like dyktige som de som fulgte nomadene i gammel tid?
Lurer egentlig bare på om tittelen «Sjaman» lissom er litt missbrukt for tida?
Enten det gjelder healing, sjamanisme, matematikk eller sang, så er det vel først og fremst talent som gjelder? Veit at innteressen ofte følger talentet. Men selvom jeg liker å male på lærret
så bør jeg holde det for meg selv, for jeg er ikke noe særlig dyktig. Enda jeg synes det er kjempegøy! Jeg blir ikke særlig dyktigere med trening heller, ikke uten tett oppfølging og konstante tilbakemeldinger på det jeg gjør fra en som er dyktigere enn meg. Tasse
P.S God helg
