Ånder

GjenopprettetMedlem

Her drysser det gullstøv fra ord både her og der

En tankerekke som slo ned i mitt hode:
Når det gjelder dette med spøkelser, gjengangere og klebeånder osv, altså de biter av åndeverden som sitter i sin ensomhet og lidelse. Disse er jo ikke frie biter som har gått inn i noe mer enhetlig. Hvis det er slik at åndsenergier, nå det ikke behandles på godt vis, “materialiserer” seg som spøkelser osv så må vi vel finne årsaken til at de ikke er fri. Kan det da være nok, slik som kanskje noen gjør, å bare sende dem av gårde? Hvis de henger seg på spesielle mennesker eller steder......så skulle en jo tro at de da har en tilknytning til disse. Ved å bare fjerne noe som hører til et menneske, uten å finne årsaken, så forskyver en kanskje bare problemet. Det er jo det samme som skjer i det fysisk når vi får sykdom fordi vi ikke forstår signaler om viktige ting for oss selv, og hvor legene som oftest bare fjerner uten å vite hva som ligger bak. At leger bare behandler symptomer og glemmer årsakene er jo ganske vanlig.

Dette får meg til å trekke paralleller mot dette TVprogrammet/showet som skal gå på TV3 (var det ikke der tro?) for å kåre norges mest synske. Det passer inn med hvordan massene fenges, eller hva de er “hypnotisert til å tro på“. Det er mange som unngår årsakene til tinga sine i dag og kjøper lettkjøpte utvendige løsninger. Så jeg vet ikke jeg om det programmet der vil komme til å lære folket så veldig mye om ånd? Får nå håpe disse synske ikke bare tar for seg symptomene hvertfall!

Jeg tror vi må til bunns i tinga ved å gå innover som Torstein sier. Der inne finner vi også forfedrene, som også på sitt vis er oss, og der kan vi sette dem/oss fri.....fri for ånd som er ensom og lider. Da tror jeg den våte veien, hvor en virkelig kjenner på hva en føler innerst inne, er god. Sannheten om oss selv ligger der og det er vel kun den som kan sette oss alle fri. Som også den tørre veien, hvor en bare observerer uten noen som helst ønske om å bedømme og hvor en allikevel også finner det som er større enn ens begrensede selv.

GjenopprettetMedlem

"UlveMor":

Dette får meg til å trekke paralleller mot dette TVprogrammet/showet som skal gå på TV3 (var det ikke der tro?) for å kåre norges mest synske.

...programmet kommer på TVNorge (selvsagt

). Blir ferdig innspilt rett før jul...

GjenopprettetMedlem

"Passopp":

Jeg har tygd litt på den der. Jeg liker kataloger. Jeg la den inn igjen.

Hilsen Fenrisulven!

O store stendanser

Trur sannelig æ vil smykke deg med tittelen Katalogoppasser også

Og æ like kataloger æ også bare dem ikkje e av papir og spres hemningslaust ut til folk som ikkje har bruk for dem...

det blir liksom ikkje det samme å klemme f.eks en telefonkatalog...

(tresprit)

burp

SEO Crawler

http://www.youtube.com/watch?v=6y-Ik3HB6fQ

GjenopprettetMedlem

Takk Torstein....
Den ledet til denne...

Nuets ånd.... http://www.youtube.com/watch?v=7mKJGOiOQBE

GjenopprettetMedlem

Jeg er sammensatt av mange ånder,heldigvis.
Jeg tror DEN ENE kommer fra individets oppfattelse av seg selv som en (1)
Men denne oppfattelsen trenger ikke ha noe med den virkelige virkeligheten å gjøre.
En slags survival-teknikk for ikke å miste seg selv i sannheten
som jeg tror består av et mangfold,mange krefter,kaos-krefter.
Hør på egoet når det snakker,det sier også:((Det er bare meg,og ingen andre,alt godt kommer ifra meg,jeg er numero uno!!))

Er det for skremmende for enkelte at vi har mange ånder inni oss
og at de kan komme å gå som de vil????
Jeg trur monoteismen er så dypt forankret i vår underbevissthet
at vi har vanskelig for å forestille oss myriaden av guder og ånder som faktisk eksisterer.
Vi ble døpt som en beskyttelse mot åndene av de kristne som oppfatter denne dimensjonen som diabolsk.
Ved å melde seg ut av statskirken,opphever en denne forbannelsen som er påtvunget oss.
Når dette er gjort vil åndene blidgjøres igjen.

SEO Crawler

Slik jeg ser det, er det ingen nødvendig motsetning mellom "mange" eller "en"
Bare to forskjellige perspektiver, men egentlig det samme.
Noen ganger er det ene perspektivet nyttig, andre ganger det andre.
Dansen & bevegelsen er liv, faststivning i et syn blir et trossystem og stillstand.

Den Ene - eller hva man kaller "det" - er ikke farlig før man begynner å definere den
(da får man kirken, religionene, fy&skam, huffvære, syndguffeforlatelse osv)

Egentlig er vel 1 bare korteste veien til 0, og når vi er det (nothing at all), blir alt så stille, rolig og fint
og mulighetene uendelige

GjenopprettetMedlem

Oi, her var det kommet mye mange innlegg. Jeg spurte om dette i min tilbakevendende tvil om det i det hele tatt finnes noen åndelig dimensjon. Saken var at jeg leste på en hjemmeside, som faktisk var linket herifra sonen tror jeg (det var hun som hadde de automat-tegningene, Eva...noe?sorry orker ikke søke opp, så sliten så sliten). Hun skrev noe om shcizofreni og hvordan de trengte å forstå at personene de snakket med ikke var ånder, med deler av sin egen ubevissthet. Men hun skrev også om at profeter og de som mener de snakker med gud, egentlig snakker kun med seg selv.

Dette propellerte meg rett inn i den gamle tvilen: innbilder jeg meg alt sammen? har psykologien rett? er det kun snakk om å "rømme fra virkeligheten"? Er jeg egentlig bare en samfunnstaper som ikke takler livet? osv.

Når jeg har samtaler, så kjenner jeg om det er deler av meg selv jeg snakker med, eller om det kommer fra noe som ikke er meg selv (slik jeg kjenner meg selv, spørsmålet er om det kommer fra lag i meg selv som er så ukjente for meg at de kjennes fremmede, som igjen fører til spørsmålet: hvor slutter jeg og hvor begynner alt det andre) Men slik jeg forstår psykologien så er jo menneskets bevissthet avgrenset fra andre og fra verden rundt seg. Det er det bevisste og det ubevisste. Hjelpere og forferdre og ånder er avkom fra vårt personlige ubevisste. Men når jeg eventuelt godtar en sånn forklaring, betyr det jo at det jeg får av informasjon er noe jeg har fabrikert selv. Og hvordan naturen rundt meg ser ut til å respondere på det jeg sier, er tilfeldigheter. Gaah...jeg hater å rote meg inn i psykologien, for da ender det bare opp med at jeg er en nut case som ikke er istand til akseptere den harde kalde virkeligheten. Derfor er det godt å ha sonen og slikt noe, livet er virkelig ikke verdt leve om jeg skal leve uten åpenheten for det åndelige

Det er kanskje problemet at jeg forsøker å forstå åndelighet gjennom psykologiske begreper og kategorier. Har i grunn mer sansen for inndelinger som den øvre,midtre og nedre verden. Gir mye mer mening for meg.

GjenopprettetMedlem

Takk for visdom fra Teleterkji, Torstein, Magus, Sommersky og mange andre

Slik kan jeg se dette: det at vi mennesker har et hang etter åndelige opplevelser, er IKKE pga et nevrotisk personlighetstrekk der vi trenger ”opium for folket” og uvørent havner opp i den ene mer løsrevne åndelige fantasi enn den andre, alltid i håpet at fantasier kan tilføre oss et liv som kan føles mindre absurd meningsløst.. Tvert i mot tror jeg det åndelige lengt i mennesket er et essensielt egenskap. Det kan vise vei til bedre sunnhet og sjelero. Vi trenger dog evnen å skjelne motivene bakom ulik støtte vi kan møte. Det finnes et vanskelig skittfaktor, og det krever en del å skille klinten fra hveten. Vi kan også og sette i gang deler av vår psyke som ikke gir sunnhet. Mennesket har et enormt hang etter opplevelse, og vi lar oss lett forføre FRA det som essensielt kan lede til et bedre, sunnere liv med mer sjelsro. Må vi kunne måle våre opplevelser ..hm..: virker dette stabiliserende, gledende, kan gi meg øket sjelero og evnen til sunn vidsyn og det som fremmer liv? Gir det deg det stikk motsatte, kutt ut. Prøv noe annet.

Jeg mener vi er åndelige vesener som er i ferd med å ha en menneskelig opplevelse. (Sagt som helt sitat: "We are not human beings having a spiritual experience. We are spiritual beings having a human experience." ~Teilhard de Chardin.)

GjenopprettetMedlem

Takk Tilda!

GjenopprettetMedlem

Dette propellerte meg rett inn i den gamle tvilen: innbilder jeg meg alt sammen? har psykologien rett? er det kun snakk om å "rømme fra virkeligheten"? Er jeg egentlig bare en samfunnstaper som ikke takler livet? osv.

Hvert menneske er et univers i seg selv.

Men slik jeg forstår psykologien så er jo menneskets bevissthet avgrenset fra andre og fra verden rundt seg.

Hvis ikke du kan bruke psykologien, så kast den. Ta noe annet isteden.
Menneskets bevissthet er ikke avgrenset. Vi har bevisstheten og fornuften inni oss. En stemme som forteller oss alt vi trenger å vite om hva som er rett og galt. Når vi ser det guddommelige, kjenner vi det igjen. Jesus, Buddha, Mor Theresa, Gandhi, Martin Luther King Jr, John Lennon, Du selv etc etc. Når det kommer til oss, det som er rett, så ser vi det, og aksepterer det. Og bevisstheten er nøkkelen til denne forståelsen. Det er gjennom denne at all informasjonen siles og fordøyes. Da er bevisstheten bare så avgrenset som man selv velger å ha den. Noen ganger setter man gjerne opp høye gjerden for at bevisstheten skal få være i fred. Andre ganger tar man inn mye. Alt etter dagens behov. Stol på deg selv Sommersky, du er ikke en samfunnstaper. Du er den vi selv vil være. Et åndelig vesen som kan velge hvem du vil høre på. Velge hvilken informasjon du vil beholde, og hvilken du vil sile.

et tips:
ikke hør på alle rundt deg for mye, men stol på deg selv. Bygg deg opp og vær det mennesket som du ønsker å være.

Anonymous

"brukernavn":

Stol på deg selv Sommersky, du er ikke en samfunnstaper. Du er den vi selv vil være. Et åndelig vesen som kan velge hvem du vil høre på. Velge hvilken informasjon du vil beholde, og hvilken du vil sile.

et tips:
ikke hør på alle rundt deg for mye, men stol på deg selv. Bygg deg opp og vær det mennesket som du ønsker å være.

Et meget godt tips

Dette var noe jeg trengte å høre i dag.

GjenopprettetMedlem

"Fønix":

"brukernavn":

Stol på deg selv Sommersky, du er ikke en samfunnstaper. Du er den vi selv vil være. Et åndelig vesen som kan velge hvem du vil høre på. Velge hvilken informasjon du vil beholde, og hvilken du vil sile.

et tips:
ikke hør på alle rundt deg for mye, men stol på deg selv. Bygg deg opp og vær det mennesket som du ønsker å være.

Et meget godt tips

Dette var noe jeg trengte å høre i dag.

"Sommersky":

Har i grunn mer sansen for inndelinger som den øvre,midtre og nedre verden. Gir mye mer mening for meg.

Du har fått mange gode tilbakemeldinger her Sommersky. Stol på deg selv og kanskje du skal bruke energien din på det som gir mening for deg

RITA

GjenopprettetMedlem

Bra råd her , Sommersky . Følg ditt eget hjerte

Jeg tror åndene ( uansett om de kommer innefra eller utnefra

...) , skal hjelpe oss, kanskje fortelle
eller vise oss noe ved oss selv . Det kan være noe vi har "glemt" og skal lære noe av, eller noe vi ikke visste vi hadde i oss.

Det er vel ikke så viktig "hvor" de kommer fra, om de er virkelige for deg , og ikke for andre.

Du lever jo i din egen virkelighet , og ikke andres. Da er ditt beste utgangspunkt , akkurat den virkelighet DU opplever.
I den kan du på best mulig måte takle virkeligheten.

hvis du skjønner hva denne "fruitcaken" prøver å si

hehe

klem til deg

GjenopprettetMedlem

Jo, det er viktig å stå trygt i seg selv, stole på eget hjerte. Jeg er helt enig og jeg er ikke noen stor forsvarer av psykologi/materialisme. Tvert i mot. Men iblant så kommer denne tvilen og da er jeg så sinnsykt på gyngende underlag. Men på et vis, for hver gang jeg håndterer tvilen, så blir den litt lettere å ha med å gjøre.

Men det vanskeligste tror jeg, er å akseptere hvor forskjellig virkeligheten kan oppfattes av ulike mennesker...Og at vi ikke bare kan finne ut hva som er virkelig og hva som ikke er det, om vi diskuterer det lenge nok eller noe sånt (tror det er litt konsekvens av å ha vært veldig opptatt av filosofi og den typen tenkning)

Fruktkaker burde foresten bli en hedersbetegnelse!

Jeg tror jeg skal begynne å presentere meg som det, arbeidstittelen min, jeg putter det på visitkortet

Anonymous

From one fruitcake to another:

enda litt lesestoff om hva andre har erfart og kommet frem til angående ånder. Disse vesene har det jo med å være innom sjamansonen fra tid til annen ---

http://sjaman.com/component/option,com_ ... pic,5547.0

http://sjaman.com/component/option,com_ ... pic,6225.0

susy-smoothie ( det er hva du blir når kaka har blitt kvernet lenge nok)

GjenopprettetMedlem

Hei Susy.

Fine linker du hadde der.takk for dei du gode fe.

Han der Dolgorukii,seier ein må skilje klart mellom spirituelle entitetar og symbolspråket. Hmm.

Sånn eg har forstått det,kommuniserar ofte desse spirituelle entitetane,nettop på symbolspråket.
Og det er viktig å lære seg,og der trur eg åndene kan stå for mykje av opplæringa.

Berre litt konstriktiv kryptikk.
Ha det skjønt i hausten.

Anonymous

Slik jeg leser ham, sier han at de kommuniserer med oss gjennom symbolspråket,fordi slik kan de av og til nå frem til oss, men vi måre være klare over at symbolene ikke er identiske med dem. Jeg oppfatter: De er for dynamiske og hinsidige for det ... og symbolene kan fange øyeblikket der kontakten finner sted. Han mener at det finnes kraftfulle symboler som menneskelig tradisjon og kollektiv bevissthet har skapt, åndene vet også å benytte slike kanaler, men de er ikke vesensmessig en del av kanalene; de er noe annet. ;-)
susy enjoying a smooth exchange

enig med deg med hensyn til hvem som står for mye av opplæringen, bare vi slipper til.
og der synes en altruistisk/givende/ikke-ego holdning til å være avgjørende ...

GjenopprettetMedlem

Så om dei er noko anna,så bruker dei kjente symbol frå det underbevisste,til å kle seg i,når dei vitjar bevisstheten.
Korleis anna kan ein sjå åndene,i det indre?

Når eit ansikt av jeusu visar seg i åndeverda,er dette berre eit arketypisk symbol,som ei ånd brukar for å kommunisere med meg.
det kan godt vere ein gammal trollmann frå sørlandet ein stad.

(eg tenkjer litt med gru på adle så hev møtt jesusu)

fortsatt godt.

Anonymous

Ordene "konstriktiv kryptikk" made my day, by the way

you, telestarling, I almost call you darling, og vet du hvorfor?
Fordi ordene konstriktiv kryptikk hever seg himmelhøyt over en viss krinstuktov kirtkik
datbet som en jublende lerke

tross alt er det jo kryptiske greier vi har med å gjøre ...

fortsatt detsamme, i like måte!

AdsBot [Google]

Ånder ...
Da jeg var tenåring, var jeg livredd. Spesielt etter nærkontakt med poltergeist over en periode..
Denne ånden har jeg skrevet om tidligere, for den som gidder å lese laaangt :
http://sjaman.com/component/option,com_ ... 93#msg9393

NÅ er det spennende med åndefenomener! Nå møter jeg dem i drømme ... Eller bare ved å være helt stille, føle kontakten med det "noe" som er der.

En kveld da jeg var helt stille, materaliserte det seg en person ved siden av meg. En med blå skjorte. Da jeg så på ansiktet, så gled skikkelsen vekk. Men etterlot seg en ro i rommet.

Men i vinter ble det for mye. Min lille datter ble redd, hun sa det bodde en mann på stua. Da jeg spurte hvordan han så ut, beskrev hun noe jeg også hadde sett i et drømmesyn, ikke så veldig pen.. Hun våknet redd en natt av bråk, så jeg måtte rense leiligheten, over flere dager. Og etterpå kunne min datter fortelle, at nå hadde han flyttet..

Innvendig eller utvendig fenomen? Ja takk, begge deler