Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg skrev en gang et innlegg om å heale mens man sover.
(det finnes her: http://sjaman.com/component/option,com_ ... pic,6797.0)

Jeg har etterhvert oppdaget at det foregår en del annet også mens jeg sover, jeg regner med at dette gjelder alle i en eller annen grad.

Jeg reiser mens jeg sover, jeg reiser rundt i verden og kommuniserer med andre. Noenganger er det healing som formidles, andre ganger er det utveksling av kunnskap. Noen ganger lages det til og med avtaler om å møtes, hvilket jeg plutselig husker når vedkommende dukker opp. Minnene om disse møtene blir lagret på helt andre steder en drømmer, de lagres der hvor sjelereiser og healingreiser lagres, det tenker jeg fordi det er i slike sammenhenger minnene om dem ofte dukker opp. Jeg tenker at de jeg husker er kun en brøkdel. De har også en helt annen følelse enn en drøm, andre farger og en annen konsistens, de oppleves som lettere. Jeg har flere ganger opplevd å få tilbakemeldinger fra andre om slike "drømmemøter" som også jeg husker.

De går rasende fort, de "brettes ut" på et vis slik at det er mulig å se og oppleve, som en salgs filkompressjonssystem. Jeg spurte en gang om hvor mange jeg kunne møte på en natt. Det kom opp en liste med navn, sjelenavn, den fortsatte og fortsatte, sjelenavnene ble ordinære navn, ca 140 000 ble det så sagt. Det ble så lagt til at en slik natt ville oppleves som det vi kaller en god natts søvn.

Det begynner etterhvert å føles som et ganske nydelig spunnet nett(verk) mellom mennesker det hele, dyr også.
We never walk alone.
Jeg tenker på Bestemor Edderkopp og verdensveven.
Som om vi vever og veves,
som veveren, tråden og det som veven henger fast i.
Ikke bare henger vi sammen, vi er også sammenhengen og flyten.

Jeg undrer meg over dette, fascineres av det, jeg prøver å finne mer ut av hva som skjer mens vi sover.
Er det noen som vil dele tanker, innspill og erfaringer rundt dette, så setter jeg stor pris på det.

"gro H":


Jeg reiser mens jeg sover, jeg reiser rundt i verden og kommuniserer med andre. Noenganger er det healing som formidles, andre ganger er det utveksling av kunnskap. Noen ganger lages det til og med avtaler om å møtes, hvilket jeg plutselig husker når vedkommende dukker opp. Minnene om disse møtene blir lagret på helt andre steder en drømmer, de lagres der hvor sjelereiser og healingreiser lagres, det tenker jeg fordi det er i slike sammenhenger minnene om dem ofte dukker opp. Jeg tenker at de jeg husker er kun en brøkdel. De har også en helt annen følelse enn en drøm, andre farger og en annen konsistens, de oppleves som lettere. Jeg har flere ganger opplevd å få tilbakemeldinger fra andre om slike "drømmemøter" som også jeg husker.

Det begynner etterhvert å føles som et ganske nydelig spunnet nett(verk) mellom mennesker det hele, dyr også.
We never walk alone.
Jeg tenker på Bestemor Edderkopp og verdensveven.
Som om vi vever og veves,
som veveren, tråden og det som veven henger fast i.
Ikke bare henger vi sammen, vi er også sammenhengen og flyten.

Hei Gro
Jeg har også slike drømmemøter. Jeg opplever også at de foregår på et helt annet plan enn de "vanlige" drømmene og ja, de foregår veldig fort. Alt skjer i en hastighet som er utrolig, men samtidig opplever jeg at jeg har et overblikk over "landskapet" og samtalen i drømmen selv om det er få hele slike drømmemøter som huskes, ofte husker jeg bare bruddstykker. Liker den måten du sammenligner det med Bestemor Edderkopp og verdensveven. at vi er den sammenhengende flyten.

RITA 

Fasinerende....

I noen møter og situasjoner i hverdagen, har jeg fått opp små glimt, blaff, av at dette har jeg drømt...
men så fort jeg prøver å fange det.. slipper det ut i intet...  ( som om jeg ikke skal vite det... )

Veldig fascinerende . Det foresvever meg at jeg kanskje har hatt noen glimt av dette, men det er forlengst borte.
Det gleder meg stort at det kan være slik, og jeg tror jammen jeg skal ta det mer bevisst inn i dagen og natten.

Spennande søvn du snakker om Gro.
Tenker etter å ha lest dine opplevelser,på mine egne litt merkelige opplevelser her hjemme.
Jeg har gjentatte ganger lagt ut på åndereiser,alene på gulvet,og etter reisen har enkelte folk fra sonen dukket opp.
Nevner ingen navn,men jeg antar at de har kommet til meg for å være med under åndebesøket.
For de har vært der fra begynnelsen av,og etter reisen skjønner jeg plutselig intensjonen jeg hadde ubevisst før denne reisen.
At en opptar i seg sjelebiter fra de en er glad i,og dette kan være gamle forbindelser som har blitt brutt,men som er i ferd med å
integreres igjen,og processen krever mye åndehealing.
Så når vi omgir oss med folk,deltar i deres liv,og særlig sjamanens liv,så oppdager en at det er mange medisin folk der ute
som trenger medisin,og har en litt medisin for mye,så gir en dette,til de som trenger det,når de kommer,kjærlighetsfulle og sårede.
Jeg tror,akkurat som kraftdyr,så finner en kraft-personer der inne,folk som lever i dagen,og som har viktige evner å formidle.
For engang var en kanskje såret selv,og fikk healing fra det høyeste,uten å huske at det skjedde.
Livet ble bare deiligere,uten at en helt kunne sette fingen på hva det var.en god følelse som bare varte og gjorde noe med hele ens vesen.
Når det vonde har satt seg,er det åndene som kan gå bakenfor alt,og fikse opp,balansere,helbrede.
Jeg er glad over å få være en mellom mann.

Kjempespennende tema!

Jeg husker døyten at jeg er ute å rører om nattan. Det kommer andre og forteller meg...

Jeg oppsøker visst folk i deres drømmer for å formidle beskjeder, hehe! Skulle gjerne husket noe av dette selv ja! 

Interessant å lese at flere har erfaringer fra nattlige reiser, spennede lesning dette.

nydelig det du sier, tele
godt å tenke at det kan være slik,
et kjærlighetsfullt nettverk bakenfor hverdagssinn, frykt og forsvar.

Jeg begynner etterhvert å lure på om det er slike nattlige reiser som erindres når vi opplever det vi kaller deja-vu.