Sjaman.com – Forumarkiv

Mitt innlegg på forsiden skal nå bli vurdert, de innleggende pleier jeg ikke å se igjen, så derfor setter jeg inn det her også.

Takk Ailo for denne artikelen.
Den gir meg mulighet å diskutere erfaringer en ikke diskuterer så ofte.

Selv om jeg tror at vi alle er ett og at vi alle er gudommelige så liker jeg å se meg som et individ.
Jeg har alltid trodd at det gudommelige, det vi alle kommer fra og det vi alle skal tilbake til er for stort for meg som menneske å forstå. Jeg kan få små og store innsikter men helheten er jeg for begrenset for å skjønne.
Slik jeg ser det er de ulike religionene, forskjellige åndelige retninger, med mer er uttrykk for at vi alle er forskjellige og har vår begrensede oversikt.

Jeg liker å utforske selv, så kanalisering har jeg ikke vært trukket till. Jeg har tenkt dette er for andre enn meg.

Jeg skal prøve å beskrive mine erfaringer.

Jeg mener jeg har åndelige hjelper med meg, disse hjelperne forteller meg at de er med meg gjennom å boble i hodet mitt. Det føles omtrent som brus. De har sitt eget sted som de bobbler på så jeg vet hvem det er som er her.
Jeg ser på disse bobblene som energi, fordi mamma har de samme erfaringene, men hun kjenner av torden og elektriske felt.

Kanalisering
For omtrent to år siden begynte det å bobble på en ny plass. Jeg kjennte det ganske ofte men klarte ikke å lure ut hvem eller hvad det var.
Så etter en tid var jeg hos en venninne som er synsk. Jeg spurte henne om hun så noe. Ja..
Det var en tibetansk munk. Forbausende!! Dette var noe jeg aldri skulle ha trodd.
Hun sa også at han viste seg et øyeblikk som katolsk munk, så han hade trolig vært det og. Ihvertfal, denne munken kunne skrive gjennom meg fortalte han henne.
Om jeg satte meg med en penne og et papir så skulle han skrive.
Jeg kunne velge å spørre noe privat eller allminnelig og han ville svare.
Jeg kunne også kun sette meg å la ham skrive det han ville.

Noen dager senere prøvde jeg. Det viste seg at han skriver dikt. Noen av de diktene han har skrevet har jeg lagt inn på sonen, de diktene skriver jeg aldri namnet mitt under.
Hvordan går det til?
-Jeg kan sette meg å spørre hvis det er noe jeg lurer på.
-Iblant bobbler det og jeg setter meg ned å spør om det er noe han vil.

Er dette virkelig en tibetaner, eller er det en del av meg, min høgre bevisshet?
Jeg vet ikke!
Når jeg skriver er jeg helt våken, og jeg ser hvad jeg skriver og syns iblant at det virker helt galt. Men jeg husker det ikke etterpå.
Jeg skriver diktene en gang til etterpå og da blir jeg mange ganger forbausa over hvad det står.
Jeg har spurt om han kunne skrive noe på et annet språk enn svensk. Det kom ikke noe.
Så…tydligvis kan han kun skrive på mitt språk når han skriver gjennom meg. Eller er det jeg?
Jeg kan ikke si sikkert, men føler det som litt forulempende å si at det er meg når det føles som en gave jeg får fra noen annen.
Jeg tror at dette er en liten form av kanalisering.

Sjamanisme
Når jeg gjør trommereiser så faller jeg ikke i transe, jeg er besvisst hele tiden.
Jeg har trommet selv på noen reiser.
Dette gjør at jeg kan tvile på mine erfaringer. Er det kun som jeg fantiserer, er det mitt ego eller er det mitt høyere jeg eller er det en åndelig veileder?
Etter hvert så har jeg begynt å tro på det jeg opplever.
Jeg begynner så sakte å føle meg sikker.
Og jo mer sikker jeg blir, jo mer ro får jeg inni meg.
Jeg tror det hade vært lettere om jeg hade vært i transe då hade jeg visst at jeg var i kontakt med en annen del av bevisstheten.

Ulvelukten var her og hilset på, jeg tror den ville at jeg skulle dele disse erfaringene.

Gunilla

Spännande Gunilla! 

Jag tänker... Det är många ord… Många saker som kanske är olika sidor av samma mynt?
Det känns som det var alldeles nylig jag kom i kontakt med ORDENE för de här företeelserna.
Jag har en väninna som pratat länge om kanalisering och jag förstod inte förr vad hon mente och brydde mig inte så mycket heller, för det kändes som väldigt långt ifra mig. Jag levde i min ordlösa verden, men full av upplevelser.

Så fortalte jag att jag hörde en röst när jag gav healing. Jag uppfattade det som en lärare, eller guide som berättade saker för mig. Men du kanaliserar ju, ropade hon ut. Nej, sa jag - jag hör bara en stemme. Så kom det kom in olika stemmer, som visade sig vara släktingar till dem jag behandlade och jag förstod att det var noe medialt. Inte såg jag det som kanalisering...


Jag har heller inte sett sjamanska reiser som kanaliseringar… men ord är ord och vem vet vad som är vad? Precis som Ailo skriver, öppnas en kanal när man reiser och där igenom kommer ett budskap. Endel skriver automatskrift, andra hör stemmer, noen gör sjamanreiser och noen annan lånar sin kropp till en ande. Också bilder kommer till som ett andebudskap. Vad vet vi egentligen?


Jag har haft upplevelser, med tydliga budskap och många av dem har samma innehold som det Ambres förmedlar - f.eks att vi inte är alene, att det finns uendelig med kjärlighet - men så finns där också andra saker, som inte är samma. Min tanke är att det finns flera dimensioner i kosmos och det finns budskapsbärare från dem alla. Jag har vänner som tror på en kosmisk hierarki… men det kan väl också bara vara sånn att det är som det är, utan noe som är höyere än noe annet – det är bara litt ulike? Kan det icke vara sånn?


Iblant faller jag faktisk i ubevisst transe när jag gör sjamanreiser - och då är reisen dyp och jag har ingen vetskap om tid och rum - men oftast så är jag halvt bevisst av verkligheten, samtidigt som jag är inne i reisen. Jag kunde f.eks. känna myggorna som sög blod på min nese, samtidigt som jag var i oververden… men jag kunde icke vifta bort dem.


Jag tror... att det är dags att lytte till inneholdet i alla kanaliseringar, transresor och annat medialt. Är det icke sånn att många lyder lika? Det är själva budskapet som är det viktiga och vi kan välja att lytte - det görs bara på olika måter. Och det finns olika ord för det. Men det är andarna/åndene/stemmer fra en annan dimensjon som talar... eller?

Takk for  boblende spennende lesning Gunilla å Lie der.

Jeg aner inte um jag kanaliserar,betyr inte så mycket hva det heter,men det hender når jeg skriver og har kommet godt inn en rytme
at det går av seg selv,mens jeg sitter liksom utenfor å nyter en annen tid.
Så det er som en meditasjon som inntreffer når hjernen blir opptatt av en bestemt monoton handling over tid
nesten som vispen når man visper,eller trommen.
Så jeg tror det er rytmen som bringer bildene opp til overflaten så en kan skrive dem ned,eller fortelle dem
til sine venner i en kanskje orakulært stemt atomsfære.
Akkurat som rytmen når en har sex,det er den som vekker Åndene,egger dem opp,lokker dem,og så kommer i oss og gir oss detv vi kaller Orgasme.
Vi må begynne et sted,men så kommer åndene (inspirasjonen som noen liker å kalle det),å tar oss med inn i det uvanlige,som ekstasen f.eks.
Kraftsteder i naturen har gitt meg kontakt med gamle dagers humor og eventyr stemning
Jeg har sittet hjemme og vært inspirert til å skrive,og mens jeg skriver dukker steder i naturen som jeg har vært på opp
og fargelegger bakgrunnen i det jeg forteller med denne kraften fra naturen.
Kom til å tenke på en inspirasjon eller besettelse jeg hadde for mange år siden.
Jeg hadde sett filmen Pan fra Hamsuns verden,den gikk i et diktermodus
og når filmen var slutt gikk jeg meg en tur med havet,og tenkte i dikt,og når jeg snakket med meg selv var det i denne diktmodusen fra Hamsun.
Dette varte noen dager,og det gikk opp for meg at dette måtte være rester av en gammel bevissthet,som søker å bevare sin eksistens og entitet.
Har merket meg perioder med mye dikt og rim,har gjort meg snål,hjernen liksom ommøbleres,og så tenker den i rim og regler.
Der ute og der inne i verden innenfor den som er utenfor,er det mange gamle tankemønster som har funnet måter å mønstre seg tilbake
i bevisstheten til folk av i dag.
Overlevelses-dyktige tankemønster,jeg har sett dem på avstand kommende imot meg,men flere har måttet vike for det mønsteret som
driver å inspirerer meg for tiden.
I begynnelsen er et "nytt" tankemønster svært kraftfyllt,og beskytter den tenkende med konsentrasjons evne,altså fokus på arbeidet
med videreformidlingen av denne kraften som er pådriveren bak mønsteret og ideene det er avhengig av for detaljenes skyld.
Mange gamle truende tunge tankemønster beskytter oss fra å finne nye,de danner en berlin mur rundt sine verdier og idealer
men det finnes åpninger og sprekker i denne muren,og det er for den våkne i ånden å utnytte intuisjonen her.
Jeg tror at når en er på kraftsteder i naturen,så har disse gamle berlinmurene liten sjans til å forsvare seg mot naturens veldige NU
og det er i dette NU at en kan finne nye tankemønster. (dom e lekkre!)
I nuet eller øgonblikket,kan en oppdage det som ligger bak han som står der borte med den merkelige lua å ser opp i trærne
og oppdage at der ligger et lite fint lag av boblende latter-mønster å venter påmønstring av en som ønsker den  lettsindiges sjel

Om kanalisering er den sovende sjamanismen
så kan det være svært våkne ånder som inspirerer
den inspirerte.

teleterkji: Beit meg merke i det du skrev om Hamsun og diktmodus. Har hatt likedann opplevelser. Men har tenkt lite på hvorfor. Så en shakespear filmatisering en gang og begynte å tenke og skrive på rim. Bare en liten periode. Men det var spesielt, for jeg har ikke vært så god til å rime før. Det var litt trist da det gikk over.

Men jeg har tenkt på det som påvirkelighet. Noe som er litt skummelt med tanke på hva som sendes på tv og slikt noe. Det er litt som å glo inn en hypnotiseringsdings. Man opprettholder tankemønstre. Og ikke særlig sunne noen ofte. Hm.....mindre tv på meg fra nå av.

Digresjon fra trådstarten, sorry   :innocent2:

skal vi nå se...

Jeg bare lurer...
Er dette kanalisering?

For når jeg går gjennom kanalen på trommereiser så går jeg jo til den delen av meg som har kontakt med DEN STORE ÅND (videre kjent som blåbærmannen) og prater/grynter/synger med de delene av meg som ikke er meg, men meg allikevel, men er siden alt er, og dette er jo veldig zen.

men nå skal vi finne et poeng her. og det er: Jeg jobber med hendene mine, og jeg finner at jeg bare trenger å vekke dem så skjønner jeg plutselig hva som skal gjøres uten at jeg gjør det fordi det skjer ubevisst, men er dette en kanalisering?

Siden alt finnes hos blåbærmannen, og vi alle er på fest hos blåbærmannen, en fest som aldri ender og vi møter knalle mennesker, fulle mennesker og kjipe mennesker, som også alle er på fest hos blåbærmannen.
Men alt skjer hjemme hos ham.
og han er jo en gammel luring som vet alt, og siden vi er hjemme hos ham så henger alt sammen. Hvem sier at det må være noe NÅ.
Kanskje NÅ er vår måte å ordne ting slik at det er forståelig for oss.
Og kanskje det er slik tele sier at det er en tidligere bevissthet, men hva om det bare er en annen bevissthet, og som tele ser, det skjer på tidspunkter som er avslappet, rolig, der vi ikke har egoet som hopper opp og ned. (Egoet vil nå være omtalt som den kjipe gjesten, altså mannen som tafser på damene og skal slåss med alle gutta.)
Så når vi kommer til et hjørne på festen som er hyggelig og Den Kjipe Gjesten er på do så åpner vi opp og dermed kan vi forstå mer...
Som Ailo (Alfaulven) sier så det tromma gjør er å åpne oss opp og Den Kjipe Gjesten liker ikke tromma, han liker ukulele....

Så det er kanskje noe i det Alfaulven sier om at den neste generasjon sjamaner ikke trenger tromma, men kan prate dirkete med havet eller trærne.
La oss be for at det er noen dyr de også kan prate med, at vi ikke skyter alle ulvene før den tid.

Kanskje er sjamanisme en måte å bearbeide/ordne/strukturere kanalisering?

Og så skal det sies, at jeg har aldri kanalisert ord. Men min kropp har mange ganger kunnet ting Den Kjipe Gjesten ikke forstår.
Hva hendene gjør og hva Den kjipe gjesten sier er ikke det samme, betyr ikke engang det samme...

Mitakuye Oyasin

Hmmm,san`...
Tanken som lurkar bak øyro når eg les dette,er at kanskje var der ein gong ei tid,ei draumetid,som forsvann?
Ei tid der menneske jamnt og trutt kom inn i denne avslappa tilstanden der Den kjipe Gjesten fekk ein telefon eller kva det no var som skjedde og fordufta...og såleis var mennesket i jamn nærkontakt med Blåbærmannen.
Men etterkvart kan det ha oppstått situasjonar,distraksjonar,konflikter,pes og kriser der mennesket streva så fæle at Den Kjipe Gjesten vart ein tilsynelatande nødvendig og permanent følgjesvein på vegen,for å stå oppreist?
Og kaaanskje var det der kanaliseringen for ei stund kom til kort,fordi menneska sine toalett (og etterkvart andre rom) var opptekne,fulle av kjipe gjester som blokkerte
den tidlegare visdomskjelda?
Og så utvikla i staden enkelte kanalisørar seg brått til sjamanar eller ihendetakarar som bevisst greip fatt i den tapte timen med nye midlar,eller kjeppjaga do-gjesten på dør for ei lita stund eller svalt han i hjel,slik at samarbeidet med Blåbærmannen kunne forsetje  og ting kunne komme i jamnvekt att?
Ein sjaman er ein kanalisør som jobbar på den akutten verda er i dag,trur eg.

Jeg var på et kanaliseringskurs for etpar uker siden. Jeg opplevde det som om jeg stort sett kanaliserte fra det høyere selv. Det kom svar som jeg allerede halvveis visste. Og det opplevdes som å snakke med sin egen indre stemme.
Men kanskje er det ånder man er i kontakt med. Hva tror dere? Ånder eller det høyere selv, eller kanskje begge deler?

Mvh Stridshjelp

Ja, på akutten er  det rom for mange slags åndelige hjelpearbeidere. I min opplevelse er det et spørsmål om persepsjon, hva er våre sanser(som jo er mer enn vi bruker til daglig) i stand til å ta til seg, ta imot, observere, bearbeide og forstå? Sjamanisme eller kanalisering, essensen er for meg at det skjer en åpning, det kommer budskap, og budskapet kan handles ut i den fysiske virkeligheten. Og jeg opplever at flere og flere mennesker, heldigvis, utvider sin persepsjon og gjennom den transformasjonen dette gir endres bevissthet og evne til kjærlighet. One love, one world. Nå er tiril helt på tok men slik er det for meg. May the force be with you!

Takk for deres svar!
Jeg har skrevet ut dem og skal lese i ro.

"Stridshjelp":

Hva tror dere? Ånder eller det høyere selv, eller kanskje begge deler?

Jeg tror vi kanaliserer alt. Det avhenger av hva du spør om/ hva intensjonen er. Det er viktig å ha en intensjon, si hva du vil kanalisere. Du stiller deg jo åpent for universet, og der kan det være mye....hehe.

Det er delikat arbeid, og ikke minst utmattende.Særlig om man ikke har erfaring, og dermed kanaliserer gjennom"alt" , ånder med lav energi er ikke så godt å ha rundt seg i lengden.

Takk igjen alle, her kommer noen refleksjoner.

Ja, Lie det känns rätt att det är olika sidor av samma mynt och att vi sätter olika ord på företeelserna.

Kan det vara bägge delar?
Jeg liker tanken på at jeg er et individ, og da burde jeg jo også være et individ (en ånd) i en annen dimensjon.
Kansje har vi både åndehjelper, vårt eget høyere jeg og gudommeligheten til vår hjelp.
Før meg føles det rett, med de erfaringer jeg har.
Det er faktisk sånn jeg oppfatter de ”budskap” jeg får. Iblant er det jeg (omtrent så som Stridshjelp skriver), iblant er det noen hjelpere eller et kraftdyr, de pleier å overbringe de overraskende beskjedene.
Iblant føles det som om det er Gud eller det gudommelige og da er budskapet mer allomfattende. 

Takk Tele for ditt svært inspirerende innlegg!!
Jeg liker dette du skriver om rytmen, helt sikkert er det sånn, rytme er en sterk kraft.
Pusting… tromming… dans… visping… monotont arbeid… det kommer mye til meg når jeg vasker opp.
Det er såå nydelig å vaske opp, tenk… hendene i varmt vann og tankene kan komme og gå.

Jeg tror at når en er på kraftsteder i naturen,så har disse gamle berlinmurene liten sjans til å forsvare seg mot naturens veldige NU
og det er i dette NU at en kan finne nye tankemønster. (dom e lekkre!)
I nuet eller øgonblikket,kan en oppdage det som ligger bak han som står der borte med den merkelige lua å ser opp i trærne
og oppdage at der ligger et lite fint lag av boblende latter-mønster å venter påmønstring av en som ønsker den  lettsindiges sjel

Om kanalisering er den sovende sjamanismen
så kan det være svært våkne ånder som inspirerer
den inspirerte.

Akkurat!  Naturens veldige NU!!

Jeg jobber med hendene mine, og jeg finner at jeg bare trenger å vekke dem så skjønner jeg plutselig hva som skal gjøres uten at jeg gjør det fordi det skjer ubevisst, men er dette en kanalisering?

Jeg kjenner igjen dette. Jeg arbeider med hendene når jeg formiddler healing. Min erfaring er at hendene lyver aldri! Hvad jeg tror, hvad pasienten sier har ingen betydning, det er hvad hendene forteller som er sannheten. (Når jeg formiddler healing så ber jeg å få være ”kanal” for Guds og mine hjelperes kjærlighet og legende kraft…hmm.. kanal-kanalisering).

Siden alt finnes hos blåbærmannen

Blåbærmannen! Hvorfor blåbærmannen? Er det noe norskt som jeg ikke har hørt? Eller er det din egen ide.
Jeg så direkt koblingen blåbær- syn. Spiser du mye blåbær får du bedre syn. Blir mer klarsynt!
Alle dimensjoner hører ihop…eller?

Balanse mellom den Kjipe Gjesten og det avslappa tilstanden som gir mulighet til nærkontakt med blåbærmannen er vel det som er ønskelig.

Kom til å tenke på artikkelen om Tibets tragedie på forsiden. Etter Dalai Lama var tibets ledere altfor mye opptatt av det åndelige…ubalanse.
Her i vest er vi som Liljee skrev for mye opptatt av det materielle…også ubalanse.

Jeg ønsker oss balanse..

Gunilla

blåbærmannen er bare et av de mange synonymer på den herlige STORE ÅND.
Kall den like gjerne for "Mannen uten spor"
Men blåbær er noe av det beste jeg vet, og like søtt og nydelig som kraften
Og at det gir deg bedre syn må man jo ta som en bonus

Takk for fin oppsummering

"Stridshjelp":

Jeg var på et kanaliseringskurs for etpar uker siden. Jeg opplevde det som om jeg stort sett kanaliserte fra det høyere selv. Det kom svar som jeg allerede halvveis visste. Og det opplevdes som å snakke med sin egen indre stemme.
Men kanskje er det ånder man er i kontakt med. Hva tror dere? Ånder eller det høyere selv, eller kanskje begge deler?

Mvh Stridshjelp

En kan kanalisere på mange måter og det mest vanlige er via Høyere Selv. Det er ikke kilden til hva man kanaliserer fra som har noe å si for kanaliseringen. Fordi en kan si at man kanaliserer fra Gud eller fra engler - eller diverse guider. Fordi det er endel FILTER mellom vårt Høyere Selv og oss.....og kanalisering blir påvirket av alle aspekter av oss selv - negative ego-mønstre som er ubearbeid er helt sikkert med å forkludrer informasjon, trossystemet har mye å si for den infoen man kommer med og om det er bra eller dårlig linket til ren flyt av informasjon er ikke lett å skille til tider. Det er mange elementer i FILTER-bildet. Det er så mye sider av oss selv som påvirker kanaliseringsinformasjon. Og derfor må man ta kanalisering med klype salt til en viss grad, men man vil jo tiltrekke informasjon via bøker,nettet og andre ting som "passer" inn i sitt eget bildet av livet og verden. Og på det nivået man er på i åndelig hierarkisk sammenheng.

Jeg har studert kanalisering i 14-15 år og har erfart visse fallgroper med kanalisering og kjent det på hud og hår. Og man kan si at man kanaliserer ditten og datten - men det har ikke noe å si egentlig - det beror så uendelig mye på den som er kanal. Fordi FILTERET mellom oss og andre dimensjoner og åndeverdenen er ganske sammensatt. Vi tiltrekkes informasjon man er moden for og man trene seg opp til å tiltrekke informasjon som gavner ens utvikling i samråd med ens indre veileder. Mye trening og øvelse gjør mester. 

For å bli en mest mulig ren kanal så må man løse opp negative ego-mønstre. En kan ikke komme forbi den biten der. Da vil en bare proijsere endel negative ego-mønstre i sin kanalisering. Informasjon er på forskjellige frekvenser - man kan trene opp og føle og kjenne etter om renhetsnivået - om det stemmer eller ikke. Eller om det er noe hos kanalen som er med å forkludrer informasjonen. Kanalisering er et emnet jeg liker veldig godt - og elsker å studere.