Forskjeller på filosofisk satanisme og sjanisme!

GjenopprettetMedlem

"http://no.wikipedia.org/wiki/Satanisme":

Muslimsk: Det arabiske ordet for Satan, «al-Shaitaan» ‏لشيطان), betyr «synder» eller «motstander», som i jødedommen. Det er en tittel som kan henspille til et vesen kalt Iblis, som er en djinn.

en "djinn" er jo noe som er blitt adoptert og brukes i natur-religioner... hvis jeg husker riktig står det noe om dem i en bok jeg har som omhandler healing.. finner ikke boken nå ..

GjenopprettetMedlem

Jeg leste artikkelen om filosofisk satanisme (litt av et begrep, forresten),
og bet meg merke i tre ord, eller begreper: Materialisme, den sterkestes rett, individualisme.

Disse prinsippene avviker fra sjamanisme i praksis, da sjamanisme, slik jeg forstår det, baserer seg på
et helhetsyn, kontakt med åndene og det guddommelige, og det å hjelpe andre og samfunnet som helhet.

Det er litt morsomt at de tre begrepene forbundet med satanisme, også er lett å knytte til den vestlige livsstil og
'filosofi'.

(Så her gjelder det å ha tunga rett i munnen ...)

Anonymous

takker for svar bluestorm

ble litt klokere no

har tenkt selv og kjøpe den satanistiske bibelen... må i så fall være på norsk, e jo veldig tungt stoff og lese.

GjenopprettetMedlem

"slerik":

Hva er hovedforskjellene mellom filosofisk satanisme og sjamisme!! etter det eg har lest er det endel likhetstrekk...!

jeg har lest artikkelen og lurer egentlig på hvilke likhetstrekk du ser??

GjenopprettetMedlem

Sjamanismen er gammel naturreligion, hvor man henter sin kraft i naturen, Gud bor i alt, gud er alt.
Man kan finne sjamanismen tilbake i titusenvis av år gamle utgravinger. Mens islam og jødedom og kristendom og dermed begrepet Satan har felles utspring i midtøsten for ca 6 - 7 000 år siden.

Sjamanismen tilber ikke det onde slik som i satanismen. Det er rett og slett ingen fellestrekk her. Det kan av og til "dukke opp" onde vesener eller krefter i sjamanens arbeid, for å helbredes eller å sendes inn i lyset. De er da sjeler eller engerier som er kommet feil plass eller gjort uheldige valg. Jeg syns bluestorm kommer med en fin beskrivelse.

Mvh Stridshjelp

Anonymous

du har rett zchimmer det e vel egentlig ingen likhetstrekk, e jo to forskjelige ting.

Anonymous

Og kalle satanisme for ondt e ikkje nødvendigvis rett og si det fins jo forskjeller på satanister og

Anonymous

Må si eg fikk veldig bra respons på spørsmålet mitt

virker som det e mange kloke folk her på forumet.
Eg må bare takke og bukke for alle svar

Anonymous

"slerik":

litt rart egentlig som bluestorm sier at filosofisk satanisme knyttes opp mot sjanisme.

Nej det skriver hon inte... Hon skriver att

Det er litt morsomt at de tre begrepene forbundet med satanisme, også er lett å knytte til den vestlige livsstil og 'filosofi'

SEO Crawler

Satanisme er en barnelek med utgangspunkt i kristendommen
Dette fordi all dualisme er gjensidig avhengig.

Kristendommen har (med solid dobbeltmoral) forsøkt å fokusere på "det gode", og helten deres
(Jesus) fremstår som en snill, men svakelig, (nordisk utseende) hippie

Kristendommen og kirken har en historie fylt av aggressiv dualisme, kamp mot alt og alle som er "anderledes"
Slik har selvfølgelig den (av kirken) erklærte motsatsen, "Satan", som fremstår anarkistisk og sterk, virket tiltrekkende på endel uskyldige sjeler (som føler de trenger en ny styrke, utenfra)

Satanbildene har sin opprinnelse i en gammel urkraft, en naturgud som på ingen måte er "ond", men derimot potent, lekende og anarkistisk.
(Jmf. det kjente sitatet "den gamle religionens guder blir den nye religionens demoner")

Den som kan parre denne urkraften innvendig med et idealbilde (ala Kristus/Buddha)
er godt på vei mot å bli et helt menneske.

Kristendom/satanisme blir i forhold til dette det rene childrens play. (Jeg antar du er tidlig i tenårene, slerik?)

Lykke til videre!

Torstein

Anonymous

dualisme? dette var litt over mitt nivå for og si det sånn hehe..

GjenopprettetMedlem

"slerik":

Og kalle satanisme for ondt e ikkje nødvendigvis rett og si det fins jo forskjeller på satanister og

Det onde gjør vondt for kosmos. Dette altomfattende vi er en del av. Handler man utifra et egoistisk verdisystem skapes det ofte en ond sirkel. Og du eller dine etterfølgere kan siden bli rammet, som en konsekvens av denne. Noe som understreker hvor kortenkte egoistiske handlinger ofte er. Dess kraftigere hjelpemidlene er jo større skade kan handlingene gjøre. Så konsekvensene av egoisme er stor i et så teknisk komplisert samfunn som vårt.

"bluestorm":

Materialisme, den sterkestes rett, individualisme.

Det er litt morsomt at de tre begrepene forbundet med satanisme, også er lett å knytte til den vestlige livsstil og
'filosofi'.

Er det rart djevelen ofte karkirikeres med dress og slips?

"torstein":

Kristendommen og kirken har en historie fylt av aggressiv dualisme, kamp mot alt og alle som er "anderledes"
Slik har selvfølgelig den (av kirken) erklærte motsatsen, "Satan", som fremstår anarkistisk og sterk, virket tiltrekkende på endel uskyldige sjeler (som føler de trenger en ny styrke, utenfra)

Satanbildene har sin opprinnelse i en gammel urkraft, en naturgud som på ingen måte er "ond", men derimot potent, lekende og anarkistisk.
(Jmf. det kjente sitatet "den gamle religionens guder blir den nye religionens demoner")

Den som kan parre denne urkraften innvendig med et idealbilde (ala Kristus/Buddha)
er godt på vei mot å bli et helt menneske.

Hva den institusjonaliserte kristendommen gjorde med budskapet må ha vært en stor synd. Kirken har ofte demonstrert trekk lik dem Jesus kjempet mot hos andre autoriteter...

Organisert tro blir korrupt med tiden.

SEO Crawler

Dualisme kan lett forklart være "oss/dem" og "enten/eller"

Dette er egoets tilstand, den uvitenheten vi lever i til vanlig

Vi definerer oss selv ved å dømme andre. Dette skjer automatisk, og hele tiden

Slik fungerer også - i hovedsak - de store verdensreligionene.
Gjennom sine dogmer og påbud oppstår automatisk en rekke "fiendebilder"

(triste greier.... :razz: :exclaim:)

Men innsikt, mystikk, sann erkjennelse er uten "dem". Det inkluderer, søker helheten ("både òg" ikke "enten/eller")

Alt som har sin rot i frykt er verdiløst (bortsett fra som ren læring...hehe, det har m.a.o en verdi! :biggrin:)

Velvel - slik oppleves det for denne kropp-sinnorganismen ihvertfalllllllllllll (

)

GjenopprettetMedlem

"http://no.wikipedia.org/wiki/Dualisme":

Dualisme (lat.: dualis) betyr todelt, og går ut på at man trenger to uforenlige grunnbegreper for å forklare tilværelsen, f.eks. kropp og sjel, godt og ondt.

Dualisme i filosofien:
I filosofien betegner dualisme at verden kan deles inn i to forskjellige sfærer som er vesenforskjellige, men som begge eksisterer og/eller er likeverdige. Den mest vanlige bruk av betegnelsen dualisme er i kropp-sjel diskusjonen (se psykofysisk problem), hvor det står for det synspunkt at kroppen og sjelen er to fundamentalt forskjellige substanser som eksisterer hver for seg. En annen form for dualisme, som ikke er helt identisk med dette, kan være mellom allmenbegrepet og fenomenet (se universaliestriden, Platon).

Descartes er ofte kritiseret for å ha grunnfestet en dualisme imellem sjelen (res cogitans) og tingen (res extensa). En tankegang som nyere tenkere har hatt vanskelig for å akseptere.

Dualisme i religionen:
I teologien er dualisme en lære som tenker seg at verden er skapt og styres av to motstridende krefter. Det kan handle om en konflikt på liv og død, som i oldtidens persiske (iranske) religioner, eller konflikt mellom det gode og onde.

I østens filosofi er taoismen et eksempel på en dualisme, som fortrinnsvis er av verdimessig (aksiologisk) og ikke værensmessig (ontologisk) art. I taoismen er verden oppdelt i likeverdige momenter, som henholdvis kan kategoriseres som Yin og yang. Oppdelingen er imidlertid ikke reell, men skyldes kun vår utilstrekkelige erkjennelsesevne: Yin og yang er i virkeligheten uadskillelige deler ev en helhet, som i seg selv ligger utenfor språkets grenser.

Juridisk dualisme:
Juridisk er dualisme det synspunktet at folkerettslige regler som staten er forpliktet til å følge, må tas opp i nasjonal lovgivning før det blir gjort til del av gjeldende rett.