sjamanisme!

Anonymous

Heisann

Når jeg har lagt meg ned på golvet og hørt på trommemusikk og slappet av har det kommet en del ting opp. Både dyr som reinsdyr, sel og sjiraffer har vist seg. Hver natt er nesten som et spennende eventyr fordi jeg drømmer så mye rart.
Idag snakket jeg med en på telefon som jeg kjenner, hans bestefar var noide og han har det overtatt det samme som hannes bestefar.

Som jeg forsto på samtalen mente han at dem som søker sjamanismen ikke er klar over baksiden av dette også..han mente at de har blitt for romantisert. At det virker en dans på røde roser. Men at å se fanden på veggen og høre onde ånder er ikke morsomt mente han for dem som har evnene med seg eller medfødt.
Det virker som også det har blitt romantisert i artikler og alternative forum. Men dem som virkelig kan og har dette i seg kan kontrollere dette.
Samtidig kan jeg ikke benekte heller, for ting er der selv om jeg stenger det ute. Da stenger jeg ute meg selv også.

vel..

GjenopprettetMedlem

Heisann

Tror ikke noen går ut ifra at det er noen dans på roser for å finne seg selv...

Jeg både gruer og gleder meg til å finne meg selv mer og mer

Muligens sjamansismen er romantisert gjennom diverse skrifter, det vet jeg ikke, men det gjør da heller ikke noe

Å gå sjamanveien og være sjaman er vel litt forskjellig??

Slo meg at det var Mikkel Gaup du snakket med

Hans bestefar var den berømte "Healing-Fox"... Det slo meg bare

Ha en glimrende dag

I dag såg jeg sola for første gang i år!!!

Anonymous

Det var gjennom denne personens joik jeg fant kraften.

GjenopprettetMedlem

Det er mulig at sjamanismen er blitt romantisert. At folk bare ser de gode sidene av å bli en sjaman.

Men er det mulig å å kunne stadfeste de mørke sidene?

Sjamanismen er jo en erfaringsvei. Som jeg har forstått er sjamanpraksis og opplevelser av ånder (både de gode og onde) forskjellige i hver kultur.

Dimi har jo vist oss hvordan de opplever og utøver sjamansime. Takk for interessang lesning Dimi!

Det jeg tenker er at opplevelsene av sjamanisme, åndene og erfaringene er så forskjellige, fra individ til individ.....fra kultur til kultur....osv!

Som sjamanspire....en som har startet på denne veien kan jeg kort og greit si at jeg ikke ser på dette som en dans på roser. Jeg har opplevd mye av både de gode og vonde sidene ved denne veien. Men sikkert ikke på langt nær hva en sjaman opplever. Det kan jeg forresten ikke uttale meg om.

Det eneste jeg vet er at på min vei kjemper jeg den største kampen mot meg selv. Jeg kjemper med de negative sidene i meg selv. Og de viser seg ofte som ganske skumle vesner på reiser. Der jeg møter min frykt. De er ikke pene! Og det er ganske tøfft å møte de.

Jeg har ingen opplevelser av å ha møtt fanden på veggen eller andre onde ånder....ennå! For jeg tviler ikke på at *noe* der ute er i negative former. Jeg har ikke blitt fortrolig med *onde ånder* for jeg tror ikke på at noe egentlig er ondt. Men at det er skapt ut av negative energier.

Det er noe som heter....det du sender ut skal du få i retur.

Her tenker jeg at en gruppe mennesker som sender ut healing og gode, positive tanker...ikke bare healer seg selv, får tilbake positiv energi.....men lager også en god energi i atmosfæren.

En gruppe som sender ut dårlige, negative tanker....som ønsker andre ondt, får også dette tilbake før eller siden. Men de lager også en negativ energi som lagres i atmosfæren.

Jeg tenker *tankens kraft*....vi mennesker SKAPER dårlige energier. Når vi bekjemper våre egne *demoner* bekjemper vi kanskje andres også, som et resultat av *den felles skapte energien i atmosfæren* For ettersom vi alle er ett.....må vi bekjempe våre egne og andres negative energier.

Å dette kan kanskje vises som *onde ånder* uten i fra....som ikke er personlig skapt av oss selv som enkelt individ, men av andre?

Mulig jeg har havnet på vidda igjen nå? :o

GjenopprettetMedlem

Heisann selv...

Det er vel ikke til å komme fra at det er stor forskjell på å arve sin bestefars kunnskap - leve opp med alt hva det innebærer - og på det å gå veien i voksen alder. Lære om sjamanismen og etterhvert praktisere sjamanisme etter beste evne utifra ståsted. Den som vokser opp i en familie hvor f.eks. bestefaren er praktiserende sjaman - han har nok gått en annen skole enn de fleste. Og det er ingen tvil om at din venn har rett. En av mine læremestre sier nøyaktig det samme. Han stoppet meg på et tidspunkt - helt i begynnelsen av min utvikling. Jeg hadde vært med å renset et hus og var i fyr og flamme over opplevelsen. Fortalte det til han, og svaret jeg fikk var : "Stopp med det der. Du vet ikke hva du driver med. Dette er ingen lek. Det er alvor og det er krefter der ute".

Jeg ser også frem i mot hver natt og også hver dag - jeg lærer så mye - og jeg er veldig takknemlig. Jeg går ørsmå skritt - for jeg vet at det er alvor - og jeg skal heldigvis ikke bli sjaman. En jobb jeg har stor respekt for - veldig glad for at jeg ikke har den selv.

Min lærer har også arvet sine kunnskaper fra sin bestefar - og som deg finner jeg kraften i hans joik & tromming. Fantastisk.

Det gir styrke.

Gratulerer med sola Haler

Det var jaggu på tide

Du får bake solboller siden det er søndag og fastelaven.
Det gjør jeg

Hexedoktor'n

GjenopprettetMedlem

Takk for det Hexedoktor

Et nydelig syn... ay ay ay.
Solboller? vi får se på det

-Ho tar det når ho kommer hjem

GjenopprettetMedlem

Det er både gode og onde krefter, det er sikkert og visst. Det er mye rart der ute.

Nam nam, solboller

Anonymous

Solboller ja:) namm namm...
Husker mørketidsbollene jeg alltid kjøpte i vinter når jeg gikk forbi Spar ved nerstranda. Nam nam

GjenopprettetMedlem

Hei.

Tar en utgangspunkt i det at det "hinsidige" er et speilbilde av verden vi lever i, er det klart det finnes både gode og onde krefter. Alle fleste av oss kjenner til personer i vår verden som vi har formening om at er gode eller onde (kanskje "mindre gode" er et bedre begrep).

Selv har jeg sett på kloss hold hva slike "mindre gode" krefter kan få til og ble vettskremt når det skjedde. Mye har skjedd siden, jeg har lært mye og forskjellige ting. En av de tingene er respekt for både det som er godt og vondt der ute.

Jeg er overbevist om at det er en "bakside" av sjamanismen.

Men selvfølgelig er det stor forskjell å drive med selvutvikling og gå sjamanens vei, og det å bli en sjaman.

Hilsen
Hannes.

SEO Crawler

Slik jeg ser det kan man skille mellom psykiske krefter og åndelig kraft.

Misbruk av psykiske krefter svekker muligheten for at den åndelige kraften, som er forbi ego, kan virke gjennom.
Dette fordi bruk av negativ energi i en rent ego/forfengelighetsformål, selv når det gjøres ubevisst, bruker såpass lave energier at det virker uforenlig med å tiltrekke høyere krefter.
Frank Fools Crow sitt bilde om "hollow tube" er i slike tilfeller blitt altfor sotete, for å si det slik...

Alle har psykiske krefter, og mange kan på ganske kort tid styrke og utvikle disse kraftig.

"Ondskap" eksisterer i to former: menneskelig uvitenhet (bruk av psykiske krefter i selvisk formål er uvitenhet), og som en mørk kraft i naturen og skapelsen - en del av dynamikken mellom skapelse og destruksjon som pågår konstant.

De som frykter de mørke kreftene mest, er de som i størst grad er omgitt av dem, og bevisst og ubevisst bruker disse. Det er som om de gjensidig nærer seg på hverandre.

Virkelig kraft er ren, høy og uten personlige motiver eller vinning.
Denne kraften bruker ikke vi, den bruker oss.

Den mørke kraften må omformuleres, og fritas fra kristendommens imperativer.
Den mørke kraften er mørk, ikke ond. (før menneskelig uvitenhet søker å gjøre den til det)

Kunnskapen om de mørke kreftene er interessante, nyttige og essensielle.
Men det er også fare for å bli sittende fast i alt det der.
Det skjer alltid gjennom frykt, som er nært knyttet til aggresjon som igjen er uvitenhet og fravær av våkenhet.

En uvitende person kan lett bli som et barn i en godtebutikk hvis idèen om å kunne påvirke andre som h*n vil gjennom magi får feste.
Dette er begynnelsen på en rekke problemer for dette mennesket. Hvis personen er heldig kommer problemene fort, som et raskt gjensvar, en korrigering fra altet.
Andre synes å opparbeide seg en fin liten "konto" uten å tilsynelatende lide under det. Denne er nesten blitt som endel av naturens negative krefter. Som jeg ser det er dette det verst tenkelige utfall av et menneskeliv

Å "rydde og rense" kan være viktig til tider, men likt tiltrekker likt.
Hvis en praktiserende sin tilstand er høy, sterk og fin, vil slike ting løse seg selv, og behovet for eksorsisme minske betraktelig.
(Dette samsvarer, litt forenklet, med terminologien "å tenke positivt")

(Slik er mine konsepter om disse tingene)

GjenopprettetMedlem

Veldig bra konsept!

Anonymous

De som frykter de mørke kreftene mest, er de som i størst grad er omgitt av dem, og bevisst og ubevisst bruker disse. Det er som om de gjensidig nærer seg på hverandre.

Hmm. Enig der!

GjenopprettetMedlem

Her er du inne på noe vesentlig! Du får formulert det, torstein! Takk for den!

GjenopprettetMedlem

Jeg er ikke helt enig med Torstein når han sier:

De som frykter de mørke kreftene mest, er de som i størst grad er omgitt av dem, og bevisst og ubevisst bruker disse. Det er som om de gjensidig nærer seg på hverandre.

Som sagt jeg har sett mørke krefter i sving, og det gitt ut over skjønn person som på ingen måter søkte disse kreftene, hverken bevist eller ubevist. Det viste seg at omtalt person hadde fått skade på sin naturlige beskyttelse som igjen gjorde personen til et "lett bytte" for "mørke krefter".

Dette eksemplet er i mine tanker bevis på det mørke som sjaman kan møte under sitt arbeid. Og det er noe helt annet en personlig utvikling, hvor enkeltpersoner arbeider mest med seg selv. Det er mulig Torstein tenkte mer på personlig utvikling når han skrev sitt innegg?

Hannes

SEO Crawler

Jeg tenkte ikke på hverken det ene eller det andre, men formulerte meg i generelle termer.

At det finnes unntak, triste skjebner og mye rart i verden, er vel liten tvil om.

Jeg bruker sjelden begrepet personlig utvikling, men som jeg ser det er det vi kaller sjamanisme den tidligste form
for dette. Nemlig å korrigere og avstemme sitt indre gjennom kontakt med den indre og ytre natur.

GjenopprettetMedlem

Men....jeg vet nå om minst en person, som jobber med sjamanisme og som ikke forholder seg til onde ånder overhodet. Jeg ser ikke på det som en del av mitt liv heller. Om jeg har koblet av eller ikke, who cares...ser jeg faen på veggen så springer jeg. Men jeg vil ikke gi slipp på de gode verktøyene for selvhealing og eventuelt hjelpe de som jeg kan hjelpe....For meg blir det litt for mye personifisering av energier. Det klinger ikke riktig i mitt hodet. Her jeg er nå.

GjenopprettetMedlem

Dette er så godt sagt (skrevet) at jeg gjentar det!
Takk Torstein

"torstein":

Slik jeg ser det kan man skille mellom psykiske krefter og åndelig kraft.

Misbruk av psykiske krefter svekker muligheten for at den åndelige kraften, som er forbi ego, kan virke gjennom.
Dette fordi bruk av negativ energi i en rent ego/forfengelighetsformål, selv når det gjøres ubevisst, bruker såpass lave energier at det virker uforenlig med å tiltrekke høyere krefter.
Frank Fools Crow sitt bilde om "hollow tube" er i slike tilfeller blitt altfor sotete, for å si det slik...

Alle har psykiske krefter, og mange kan på ganske kort tid styrke og utvikle disse kraftig.

"Ondskap" eksisterer i to former: menneskelig uvitenhet (bruk av psykiske krefter i selvisk formål er uvitenhet), og som en mørk kraft i naturen og skapelsen - en del av dynamikken mellom skapelse og destruksjon som pågår konstant.

De som frykter de mørke kreftene mest, er de som i størst grad er omgitt av dem, og bevisst og ubevisst bruker disse. Det er som om de gjensidig nærer seg på hverandre.

Virkelig kraft er ren, høy og uten personlige motiver eller vinning.
Denne kraften bruker ikke vi, den bruker oss.

Den mørke kraften må omformuleres, og fritas fra kristendommens imperativer.
Den mørke kraften er mørk, ikke ond. (før menneskelig uvitenhet søker å gjøre den til det)

Kunnskapen om de mørke kreftene er interessante, nyttige og essensielle.
Men det er også fare for å bli sittende fast i alt det der.
Det skjer alltid gjennom frykt, som er nært knyttet til aggresjon som igjen er uvitenhet og fravær av våkenhet.

En uvitende person kan lett bli som et barn i en godtebutikk hvis idèen om å kunne påvirke andre som h*n vil gjennom magi får feste.
Dette er begynnelsen på en rekke problemer for dette mennesket. Hvis personen er heldig kommer problemene fort, som et raskt gjensvar, en korrigering fra altet.
Andre synes å opparbeide seg en fin liten "konto" uten å tilsynelatende lide under det. Denne er nesten blitt som endel av naturens negative krefter. Som jeg ser det er dette det verst tenkelige utfall av et menneskeliv

Å "rydde og rense" kan være viktig til tider, men likt tiltrekker likt.
Hvis en praktiserende sin tilstand er høy, sterk og fin, vil slike ting løse seg selv, og behovet for eksorsisme minske betraktelig.
(Dette samsvarer, litt forenklet, med terminologien "å tenke positivt")

(Slik er mine konsepter om disse tingene)

Setningen jeg uthevet stemmer, slik jeg har erfart det. Nå tenker jeg på hvordan folk lever sine liv og ser verden rundt seg i sin alminnelighet.

Slike episoder som Hannes nevner, springer ikke ut ifra en grunnleggende frykt. Som han sier har det oppstått en skade, når den blir reparert vil disse hendelsene også opphøre. Og det blir forhåpentligvis en ganske kortvarig periode man lever i dette.

GjenopprettetMedlem

"Sommersky":

Men....jeg vet nå om minst en person, som jobber med sjamanisme og som ikke forholder seg til onde ånder overhodet. Jeg ser ikke på det som en del av mitt liv heller. Om jeg har koblet av eller ikke, who cares...ser jeg faen på veggen så springer jeg. Men jeg vil ikke gi slipp på de gode verktøyene for selvhealing og eventuelt hjelpe de som jeg kan hjelpe....For meg blir det litt for mye personifisering av energier. Det klinger ikke riktig i mitt hodet. Her jeg er nå.

hils ham fra meg ,han vet hva han vet.

Hva gjør sjamaner i hovedsak?
de healer,renser huser og mennesker,henter stjelete og tapte sjeler.
Kommer alt den jobben til sjamaner hvorfor?
Sjamanen alltid jobber mot de onde ånder fordi det er mye ond rund oss og om det er mørke eller tunge eller grå gjør ingen forskjell.
Hvis man kommer til sjamanen og klager på et eller annet,så er det sikkert onde ting som er i bildet,skall sjamanen diskutere om det er mørke eller mindre mørke,neppe.
Sjamanen er ikke omgitt av onde krefter,da ville han vært spist for lenge siden.
Sjamanen omgitt av krefter verken onde eller snille,de er bare nyttige krefter for sjamanen.

De som er i størst grad omgitt av mørke krefter er den som tror de fins ikke ,fordi de ser ikke dem mens de står rett foran nesen dems.

For å være immun mot det onde må en være en engel og fare i himmelen ,men mens en lever på jordet og vanker blant de andre,så er det varsågod:her har du noe å skjempe i mot og strebbe etter.

De som driver med selv utvikling og kjemper med sine mørke sider,hvor kommer deres mørke krefter i fra?Ser dere dems utseende?,ser dere hvor de tar veien en gang i blant?eller tror dere de er rund dere hele tiden inntil dere slipper dem til et eller annet sted?
Det nytter ikke å sitte og formulere det i generele former,stikk hodet ditt i det .

Det er forskjell å gå sjamanveien og å være sjaman,de første hjelper de andre.

Ta en struppetakk på det onde og bruk gjerne romantiserengen,men ikke løp fra fanden for det nytter ikke.

GjenopprettetMedlem

"dimi":

Ta en struppetakk på det onde og bruk gjerne romantiserengen,men ikke løp fra fanden for det nytter ikke.

jepp, det er hva jeg skal gjøre.
takk for det Dimi

GjenopprettetMedlem

"sarah elisabeth":

Heisann

Når jeg har lagt meg ned på golvet og hørt på trommemusikk og slappet av har det kommet en del ting opp. Både dyr som reinsdyr, sel og sjiraffer har vist seg. Hver natt er nesten som et spennende eventyr fordi jeg drømmer så mye rart.
Idag snakket jeg med en på telefon som jeg kjenner, hans bestefar var noide og han har det overtatt det samme som hannes bestefar.

Som jeg forsto på samtalen mente han at dem som søker sjamanismen ikke er klar over baksiden av dette også..han mente at de har blitt for romantisert. At det virker en dans på røde roser. Men at å se fanden på veggen og høre onde ånder er ikke morsomt mente han for dem som har evnene med seg eller medfødt.
Det virker som også det har blitt romantisert i artikler og alternative forum. Men dem som virkelig kan og har dette i seg kan kontrollere dette.
Samtidig kan jeg ikke benekte heller, for ting er der selv om jeg stenger det ute. Da stenger jeg ute meg selv også.

Kamp mot de onde ånder er forsiden ,men baksiden er god og fin.

vel..

GjenopprettetMedlem

"dimi":

De som er i størst grad omgitt av mørke krefter er den som tror de fins ikke ,fordi de ser ikke dem mens de står rett foran nesen dems.

Så den naive blir altså brukt av fryktens mestre?
Kanskje noe å tenke over,
for mange
-og i mange sammenhenger.........!

GjenopprettetMedlem

De onde ånder skaper ikke alltid frykt,når de skaper frykt da er det lettest å oppdage dem.
En gang gjenferden sa: "hvis du skal skrikke av frykt jeg skal oppløses."
De bruker like kynisk være måte som mennesker kan være ,hvorfor skal de være annerledes de hvet hvor de skal lære.

En gang en ånd har overasket meg ved ,at den klarte å klatre så høyt på energi level og den stigen den brukte heter kynisme i menneskelig forstand.
Om den klarte å klatre på onde kynisme litt lenger en meg ,ville jeg vært begravd på det samme stedet,fordi det var gravd ut en grav plass der .
Den var klar til ta i mot enten meg eller den fanden.
Heldigvis så merket jeg den før den rakk å klatre seg over meg,jeg begravde den der og da uten anger,selv om ånden var et speil bilde av en person som driver med dødsgand.

Da det utspillte seg frykten var ikke til stede,om den var der ville jeg kansje også blitt begravd sammen med frykten min.
Men jeg er redd for store byer,jeg er redd for å ta t-banen,de er fryktmestre for meg.

GjenopprettetMedlem

Ingen er fryktmestre over deg, det er du som frykter....

GjenopprettetMedlem

Hvorfor ha frykt for frykten når man kan akseptere den som en del av seg? Ta den inn i varmen. La frykten se lyset. Bearbeide. Gi slipp og ønske den nye verden i ens sinn velkommen. Frykt eksisterer fordi en tillater det. Når man forstår frykten og har gitt slipp den vil man oppdage i sin bevissthet at frykt er en illusjon kun skapt av sinnet for å forstå seg selv på en dypere og annerledes måte. Å akseptere sin frykt kan sammenlignes med å møte en uvenn av seg. En vil helst ikke møtes fordi en vet ikke helt hva som venter og kan skje. Etter at man har bearbeidet sin frykt er uvennen til den nye bestevennen og den nye vennen viser hvorfor de tidligere var uvenner. Det var frykt for frykten. Sammen har de bearbeidet og forstått hverandre. Sammen fungerer det sanne samspillet mellom sinn, hjerte og sjel i ens bevissthet hvor frihet og kjærlighet er hjertes sanne medisin og forståelse. Positive energier er byttet ut med negative energier. Et nytt landskap i frihetens land har fått en ny begynnelse. Sjelen jubler. Labyrinten er tilbakelagt. Nå er det fremtidens frihet som venter. For å komme til frihetens land er det eneste man behøver å gjøre å konfrontere, bearbeide, gi slipp og akseptere. Hvem som helst kan reise dit hvor ørnen flyr og viser deg ditt nye overblikk, hvor ulven viser deg din nye kløkt og bjørnen din nye styrke. Moder Jord høster fremdels ditt hjem og Gud ser ditt nye lys og sender deg belønningen – Frihet.

Reisen fortsetter…

Maxius